Vann vil renne forbi, men stenene blir liggende

KOMMENTAR: En varig fred i Afghanistan er målet for forhandlingene mellom Taliban og den afghanske regjeringen, men det er bare å fastslå: det går trått.

Flere lange måneder med samtaler om samtalene har foregått i Doha siden tidlig på høsten 2020. Det rapporteres om mye prat, lite fremgang og mange kopper te. Trått gikk det også under forhandlingsmøtene i Moskva nå senest i mars, skal vi tro rapportene som kom ut av møtene.
 
Afghanistans president Ashraf Ghani har kommet med et nytt forslag til fredsavtale, og Tyrkia og Qatar har invitert partene til en konferanse senere i vår. Landene i regionen, inkludert Pakistan, legger press på partene. Taliban har imidlertid sagt at de ikke vil delta i fredssamtaler før alle utenlandske styrker er trukket ut av landet:
 
– Frem til alle utenlandske styrker er ute av vårt hjemland, vil ikke Taliban delta på noen konferanser som skal fatte avgjørelser om Afghanistan, skal talsmannen for Talibans politiske kontor i Doha ha tvitret.
 

USAs styrker skal snart ut

 
Snart skal vi alle ha øynene rettet mot en ny arena for forhandlinger; Tyrkia. Nå med et nytt momentum: De internasjonale styrkene skal trekkes ut. Innen 11. september, annonserte USAs president Joe Biden nylig, etter at den opprinnelige fristen i mai ble for knapp. Og de øvrige Nato-landene følger USA  – sammen inn og sammen ut.
 
Uttrekning var en del av den opprinnelige avtalen mellom USA og Taliban fra i fjor vår. Så var da kanskje ikke meldingene om dette så overraskende,
Taliban har med dette vunnet frem med  sitt sterkeste forhandlingskrav: Kravet om uttrekning av internasjonale styrker. Hva vil det ha å si for fredsdiplomatiet som nå skal finne sted – og hvilket Afghanistan skal det egentlig forhandles om – og av hvem?
 
Fire av de 21 forhandlerne i regjeringens delegasjon til fredssamtalene i Doha var kvinner. Ikke overraskende var det ingen kvinner i Talibans delegasjon. I Moskva var kun én av regjeringsdelegatene kvinner. Den erfarne og tøffe tidligere kvinneministeren og guvernøren av Bamiyan, Habiba Zarabi.
 
Samtidig med planene om uttrekning, øker volden i Afghanistan. Journalister, religiøse ledere, leger, aktivister og dommere har alle vært angrepsmål i en bølge av politiske attentater den siste tiden. De som er hardest rammet er sivilsamfunnsaktører og journalister, deriblant flere kvinner.
 

Fire sterke og erfarne kvinner

En av forhandlerne, Fawzia Koofi, har selv vært utsatt for flere attentatforsøk:
 
– Dette viser bare med klarhet hvor viktig det er at vi fortsetter vårt arbeid, sa hun til meg etter et attentatforsøk i fjor sommer.
 
Jeg har i flere år fulgt de fire kvinnene som nå er delegater i fredsforhandlingene tett. De er alle medlemmer av regjeringsdelegasjonen til fredssamtalene.
 
Fawzia Koofi, afghansk politiker og kvinneaktivist fra provinsen Badakhshan. Koofi er medlem av den afghanske nasjonalforsamlingen, hvor hun også er visepresident. I 2020 var hun nominert til Nobels fredspris. Sharifa Zurmati, journalist og parlamentariker. Hun har også vært medlem av den afghanske valgkommmisjonen. Fatima Gailani, har vært leder for Den afghanske røde halvmåne, en markant stemme i det afghanske ordskiftet. Og til sist har vi Habiba Zarabi, den tidligere kvinneministeren og provinsguvernør i Bamiyan.
 
Sterke kvinner med lang erfaring. Tydelige stemmer, som alle har vært med i afghansk politikk og samfunnsliv lenge. De har selv vært tydelige på sitt krav om at flere kvinner må sitte rundt bordet. For å bruke Fawzia Koofis ord:
 
– Vi må ha flere afghanske kvinner rundt bordet. Fordi vi skal være med å bygge den varige freden etterpå. På alle områder, med alle våre stemmer.
 

Mer autentisk og helhetlig

Vi vet at det er flere afghanske kvinner med ulike bakgrunner som kunne sittet rundt bordet og forhandlet om Afghanistans fremtid. Som naturlige representanter for den afghanske befolkningen og som viktige stemmer på alle de områdene som skal fremforhandles.
 
Ikke bare fordi de kan være med å løfte kvinneperspektivet inn i samtalene, men også fordi de er representanter for så mye mer enn at de nettopp er kvinner. Vi vet så altfor godt at flere kvinner bør ha vært med for at en fredsavtale skal bli mer autentisk, helhetlig og langvarig. Dette vet vi fra andre fredsprosesser.
 
På begge sider er det konservative krefter som ikke ønsker flere kvinner rundt bordet. Ikke bare fra Talibans rekker. Et spørsmål som kvinnedelegatene har trukket frem er om kvinnespørsmål i det hele tatt bør legges frem på forhandlingsbordet: Fordi kvinnerettigheter ikke er til å forhandle om i utgangspunktet. Taliban mener også at disse spørsmålene ikke hører hjemme der i det hele tatt. Av helt andre grunner.
 
Hvordan forhandler man så om disse spørsmålene med noen som ikke en gang ser kvinner som en akseptert part av forhandlingene – ei heller som en del av freden?
 
Fredsprosessen er skjør og en eventuell fremforhandlet fred vil antakelig være enda skjørere.USA, Nato og dermed også Norge, planlegger nå å trekke soldater ut av Afghanistan. Samtidig bedyrer president Ashraf Ghani at regjeringsstyrkene er i stand til å forsvare landet. Det vil tiden vil vise.
 

Fordrer avansert diplomati

Norge og flere andre Nato-allierte har vært med på å trene opp de afghanske regjeringsstyrkene og det afghanske politiet. I tillegg er det viktig å huske at en militær uttrekning ikke nødvendigvis vil bety et politisk og diplomatisk uttrekk. Brikkene til det som skal bli et nytt Afghanistan, etter fredssamtalene, legges nå på høyt diplomatisk nivå i fredssamtalene.
 
Frykten er blant annet at Taliban vil innføre et nytt regime i Afghanistan som igjen avgrenser kvinner sine rettigheter og samfunnsdeltakelse. Det store spørsmålet er om kampene som er blitt kjempet – om temaer som kvinners rettigheter og kvinners deltakelse i samfunnslivet – nå også vil bli videreført. Av de internasjonale aktørene som er igjen i Afghanistan. Og av de afghanske aktørene selv. Deriblant de fire kvinnelige delegatene til fredssamtalene som har en tung bør på sine skuldre.
 
For å komme tilbake til overskriftens afghanske ordtak: Etter alt vannet som har rent gjennom Afghanistan de siste årene, er det stenene som blir liggende igjen. Testen fremover blir om vi har investert nok i de afghanske stenene og om de klarer å stå støtt i de kampene som vil komme i tiden fremover. Det vil kreve avansert fredsdiplomati på flere nivåer.
 

Mening

Ordforklaring

* afghansk ordtak

«Kvinner bør være med for at en fredsavtale skal bli mer autentisk, helhetlig og langvarig.»

Publisert: 03.05.2021 08.55.33 Sist oppdatert: 03.05.2021 08.55.33