Heikki Holmås har bare i beskjeden grad klart å sette sitt preg på forslag til bistandsbudsjett, skriver sjefredaktær i Bistandsaktuelt, Gunnar Zachrisen. Foto: Hege Opseth / Bistandsaktuelt

Bergenser i milliardregn

- 30,2 milliarder kroner er en rekordhøy sum bistandspenger. Likevel har unge og ambisiøse Heikki Holmås bare i beskjeden grad klart å sette sitt eget stempel på budsjettforslaget. Sjefredaktør i Bistandsaktuelt, Gunnar Zachrisen, kommenterer forslaget til bistandsbudsjett.

Av Gunnar Zachrisen Sist oppdatert: 19.04.2015

Med en økning i bistandsbudsjettet på 2400 millioner kroner – tilsvarende 8,5 prosent - er utviklingsminister Heikki Holmås en av regjeringens store budsjettvinnere.

Holmås har i sine første måneder som statsråd vektlagt fordelingspolitikk som sin store nye satsing innen bistands- og utviklingspolitikken, og har inntatt en mer vekst-kritisk holdning enn sin forgjenger Erik Solheim. Men i det nye budsjettforslaget vaskes bergenserens egen profil bort i det formidable regnskyllet av nye bistandspenger.

«Alle er enige om at utdanning, helse, energi og næringsutvikling er viktig for utvikling. Men jeg vil utfordre høyresiden til debatt om omfordeling og likhet.», skrev Holmås i et avisinnlegg nylig.

For riktig å understreke sine intensjoner har han bebudet en ny stortingsmelding om fordeling, vekst og demokrati i utviklingspolitikken. I budsjettforslaget blir fordelingspolitikk viet bred plass i teksten, men foreløpig er det få spor av penger til konkrete tiltak. I stedet får vi vage formuleringer som at «Regjeringen vil øke fokuset på ulikhetene også innad i land, ikke bare mellom land».

Hjertesaker

Store økninger til globale helseinnsatser og klima- og skogsatsing er det som først og fremst preger budsjettforslaget. Begge deler er statsminister Jens Stoltenbergs egne hjertesaker. Forslaget om ytterligere 650 millioner kroner til helse er en ytterligere understrekning av Stoltenbergs og Norges ønske om en lederrolle i internasjonalt helsearbeid, herunder særlig arbeidet for barne- og mødrehelse. Forslaget om å øke klima- og skogsatsingen med ytterligere 400 millioner kroner til avskoging er en oppfølging av statsministerens og Erik Solheims løfter fra FN-konferansen på Bali i 2007. Pengene skal dessuten forvaltes av Miljøverndepartementet.

En annen stor satsing i budsjettforslaget er fornybar energi, i tråd med planer bebudet av Holmås’ forgjenger. En interessant ny markering har den nye statsråden fått på plass under «klima og miljø», der det loves 500 millioner kroner til klimatilpasset landbruk for perioden 2013-2015. Satsingen skal særlig rettes mot kvinnelige småbønder. Likestillingsprofilen er også godt markert på andre måter i budsjettet med støtte til blant andre UN Women og ulike tiltak innen reproduktiv helse.

Kontinuitet

Det er likevel kontinuitet og forutsigbarhet snarere enn endringsiver som setter sitt preg på budsjettforslaget. Så gjenstår det å se om en ny stortingsmelding vil bane veien for en Holmås-revolusjon under framleggelsen av bistandsbudsjett-forslaget neste høst.

Mange av redskapene i den utviklingspolitiske verktøykassa finnes hos utenriksministeren. Selv om han er helt fersk i jobben, kan Espen Barth-Eide allerede glede seg over å få ansvar for enda flere millioner enn sin forgjenger Jonas Gahr Støre hadde. Både FN, multilaterale organisasjoner, menneskerettigheter og humanitær bistand får mer penger på neste års romslige budsjett. Et fortsatt høyt nivå blir det også på landsatsingen overfor Afghanistan og Pakistan, mens regionbevilgningen til Midtøsten og Nord-Afrika økes.

 

Publisert: 08.10.2012 17.38.00 Sist oppdatert: 19.04.2015 16.40.39