Norsk utviklingspolitikk og utenrikspolitikk mangler et globalt perspektiv på urbanisering, skriver tidligere styremedlem i UN-Habitat, Erik Berg. Bildet er fra Sao Paulo i Brasil. Foto:  Danny Lehman/Corbis/ntb scanpix

Byer og klima – den fortrengte utfordringen

Miljøminister Bård V. Solhjell har rett når han hevder at befolkningsvekst og urbanisering de nærmeste 20 årene vil være de sterkeste endringstrekkene i det norske samfunnet.

Av Erik Berg Sist oppdatert: 19.04.2015

Slik det har vært siden den industrielle revolusjonen. Solhjell er opptatt av et europeisk perspektiv på klimaprosessene – særlig på byenes rolle i det nære utland. Utlandet er imidlertid mye mer enn Norges forhold til Europa. Vi trenger et globalt perspektiv på byer og klimautfordringen.

En slik dimensjon mangler i norsk utenrikspolitikk og praksis. I global klimasammenheng ligger ikke «Framtidens byer» i Norge, selv om dette statlige initiativet, som omfatter de 13 største byene i Norge, er viktig nok. Byene som blir avgjørende for framtida ligger i Afrika, Asia og Latin-Amerika. Av de 20 største byene i verden ligger 13 langs kysten og de fleste i utviklingsland. De er av avgjørende betydning for verdenshandelen. Særlig sårbare for klimaendring er små og mellomstore byer, også de i Nordområdene. 

I 2007 levde – for første gang i historien – halve verdens befolkning i byer eller tettsteder. I 2050 vil to tredeler av verdens befolkning bo urbant. De kommende 20 årene vil 95 prosent av befolkningsveksten i utviklingsland skje i byer. Bybefolkningen i Afrika og Sør-Asia vil gjennomsnittlig øke med 62 millioner hvert år. Men det er ikke befolkningsvekst som fører til klimaforverring. Det er økt forbruk.

GJENNOM HISTORIEN har urbanisering ført til mindre bærekraftig produksjon og forbruk. I dag står byer og tettsteder globalt for mer enn to tredeler av alt karbondioksid-utslipp og energiforbruk. Årsakene til de store utslippene er transport av mennesker og varer, bygging av fysisk infrastruktur og industriproduksjon. Indirekte årsaker er matlaging, belysning, oppvarming og luftavkjøling i bygninger.

Klimaendring og urbanisering er nøye forbundet. Resultatet blir flere og større naturkatastrofer. Selv om byer i fattige land har bidratt mindre til globale klimaproblemer enn byer i utviklede land på grunn av lite forbruk, er det de som får føle konsekvensene. Samtidig – særlig i Latin-Amerika og Asia – fører rask økonomisk vekst til at vestlige forbruksmønstre og -nivåer brer seg. Halvparten av metanutslippet i verden i dag kommer fra søppeldyngene i byer i sør.

Den urbane veksten er stor i lavtliggende kystområder. Disse er særlig utsatt for flom og sykloner, jordskjelv, vulkanutbrudd, jordskred og tørke. Områdene befinner seg i lav- og middelinntektsland hvor nærmere halvparten av den urbane befolkning bor i slum.  I Nord-områdene finnes også klimautsatte byer og tettsteder. Eksempler på større byer er Murmansk og Norilsk i Russland, Anchorage i Alaska og Reykjavik i Island. Bosettingenes sikkerhet blir utfordret på grunn av raskt smeltende snø, isbreer og permafrost. Særlig byene på kysten er utsatt for erosjon på kort sikt og stigende havnivå på lengre. Fysisk infrastruktur bygd på permafrost i det nordlige Russland som nå smelter, er alvorlig truet. 

GLOBALT DEKKER byer bare 3 prosent av verdens landområde. Dette til tross, byer etterlater seg store økologiske fotavtrykk. Samtidig byr urbaniseringen på mange muligheter til å lette presset på de samme økosystemene. Dette er muligheter som betegnes som urbane bærekraftsforsterkere. Det vil si prosesser hvor en ved å øke befolkningstettheten i byer kan krympe det økologiske avtrykket ved redusert energi- og materielt forbruk.  Når 60 prosent av det bygde miljø nødvendig i 2050 ennå ikke er etablert, eksisterer store muligheter for å redusere karbonutslipp og å bedre ressursproduktiviteten. Byer har i mange land en betydelig grad av lokalt selvstyre og inntektspotensial gjennom skattlegging.   

Det er oppsiktsvekkende at ikke verdens byer på et eller annet vis er gitt mulighet til å «sitte ved bordet» i internasjonale klimaforhandlinger. Derved blir de ikke del av de løsninger og framfor alt finansieringsmodeller som utvikles. Den grønne utviklingsmekanismens (CDMs) styre har brukt mer enn to år på å følge opp beslutningen fra Cancun-møtet i 2010 om en «city-wide approach to carbon finance».  Det er tydelige tegn på at de større byene i verden ikke lenger finner seg i dette. De organiserer seg. Oslo har for eksempel fått observatørstatus i det internasjonale bynettverket C 40.     

«Urban blindhet» viser seg også i norsk og internasjonal utviklingsbistand. En oversikt fra International Institute on Environment and Development viser at fra 1970 til 2000 utgjorde urban utviklingsbistand bare 4 prosent av samlede internasjonale overføringer. Tallene er ikke vesentlig større i dag, heller ikke for Norge. Siste års Stortingsmeldinger om miljø og klima er fra flere hold kritisert fordi de knapt nevner byenes klimaproblemer. I innstillingene fra Stortingets Utenrikskomité er den urbane utviklingsutfordringen aldri drøftet. Miljøekspertene i Utenriksdepartementet gjør år om annet sitt beste for å sanere et multilateralt program for byer hvor klima er en viktig komponent. Det eneste ordet Jonas G. Støre ikke uttalte i sine sju år som utenriksminister var «urbanisering».  

FNs BOSETTINGSPROGRAM (UN-Habitat) er en av få multilaterale aktører som tar byer og klimautfordringen på alvor. For tiden utvikles et globalt nettverk (Cities and Climate Change Initiative) støttet av Norge, hvor også arktiske byer kan delta. Å fremme politikkdialog og erfaringsutveksling mellom klimautsatte byer, mellom nasjonale og lokale myndigheter og deres overbygninger, samt internasjonale finansinstitusjoner, er en utfordring som det arbeides godt med. 

Det utvikles også et samarbeid med relevante frivillige organisasjoner, universitet, private aktører som forsikringsselskaper, produsenter av bygningsmaterialer og byggentreprenører med tanke på  å utvikle og iverksette strategier og tiltak for å redusere risiko, men også for å bedre katastrofeberedskap. 

Byene kan ikke lenger være problemet, de er løsningen.

Publisert: 23.05.2013 04.00.00 Sist oppdatert: 19.04.2015 16.39.42