Meninger

Indias statsminister Modi og hans parti BJP har støtte fra ulike grupper med hinduekstremister som blant annet forfølger og trakasserer muslimer. Det er bare en av mange problematiske sider ved dagens India og Modis styre som Erik Solheim velger å ignorere, påpeker forfatterne Elisabeth Eide og Terje Skaufjord. BIldet er fra et av arrangementene til Hindu Rashtriya Swayamsevak Sangh (RSS) som er moderorganisasjonen til partiet BJP.
Indias statsminister Modi og hans parti BJP har støtte fra ulike grupper med hinduekstremister som blant annet forfølger og trakasserer muslimer. Det er bare en av mange problematiske sider ved dagens India og Modis styre som Erik Solheim velger å ignorere, påpeker forfatterne Elisabeth Eide og Terje Skaufjord. BIldet er fra et av arrangementene til Hindu Rashtriya Swayamsevak Sangh (RSS) som er moderorganisasjonen til partiet BJP.

Modi - et forbilde?

Pressefrihet i sterk tilbakegang, overgrep mot minoriteter, en stat som forskere ikke lenger vil kalle «verdens største demokrati», en statsminister med støtte fra hinduekstreme grupper. Indias statsminister høster kritikk blant menneskerettsforkjempere. Men ikke hos Erik Solheim.

  • Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten er skribentenes egne.

Forfattere:

  • Elisabeth Eide og Terje Skaufjord, forfattere av «India – på vei mot hindunasjonalisme»

Erik Solheims ukritiske hyllest til Indias statsminister Modi er allerede kommentert av en gruppe forskere. Vi deler deres syn på at den framgangen som er registrert, også er en framgang med voksende ulikhet, at framskrittene som finnes ikke bare bør krediteres nåværende regjering, og deres syn på Indias status som valg-autokrati.

I denne kommentaren har vi – i motsetning til Solheim – valgt å lenke til en rekke uavhengige rapporter og medier som dokumenterer vårt syn.

Problematisk

Det er riktig at ledende politikere fra Kongresspartiet var korrupte, og Indira Gandhis unntakstilstand (1975-1977) er et svart kapittel i Indias historie.

Men hvordan vil framtidens historikere se på en BJP-regjering som med et pennestrøk fjerner delstaten Kashmirs spesialstatus (2019) og sender en halv million soldater dit, som dreper, torturerer, fengsler og kuer befolkningen, ifølge rapporter fra både FN og Human Rights Watch?

En regjering som skapte så mange problemer at Amnesty International ble tvunget ut av landet for to år siden? En regjering som tross protester vedtok «reformer» i jordbruket til fordel for internasjonal agrobusiness, men seinere ble tvunget til å trekke dem tilbake etter de største bondeaksjonene i indisk historie?

Støtte fra militante grupper

I det nære omlandet rundt regjeringspartiet fins folk og organisasjoner som hyller Gandhis morder Nathuram Godse og reiser statuer av ham.

Moderorganisasjonen til BJP, RSS, har flere utløpere. Militante grupper jakter på muslimske menn med hindukjærester som blir beskyldt for «love jihad» og risikerer livet. Andre grupper jakter på daliter (såkalte «uberørbare») som flår døde kyr og blir beskyldt for å drepe dem, og atter andre jager kristne de beskylder for «tvangskonvertering».

RSS har tusenvis av Whatsapp-grupper som sprer hatpropaganda og falske nyheter, ikke minst om politikere som er i opposisjon til BJP.

Hva er Solheims budskap til politiske fanger, ikke minst journalister som sitter fengslet uten rettergang og dom i landet som er rangert nr. 150 av 180 i internasjonal pressefrihetsindeks? Til et juridisk system som anklager, fengsler eller bøtelegger aktivister?

Et av eksemplene Solheim nevner, er byggingen av nye doer. Det er et veldig viktig tiltak, som har pågått også lenge før Modi kom til makten.

En knusende fersk rapport viser at kampanjen har store svakheter: Ledere rapporterer om doer som ikke fins, mange mangler vanntilknytning, og det fins tilfeller av korrupsjon.

Dårlig eksempel

Solheim trekker fram delstaten Uttar Pradesh som spesielt vellykket. Det er kanskje litt forhastet.

Kampen mot fattigdom går seinere der enn i andre stater. 38 prosent av den folkerike delstatens 220 millioner hører til i kategorien fattige.

Flertallet bor på landsbygda og har ikke fått delta i framgangen som knytter seg til de større byene, særlig i områder nær Delhi. Statlig bygging av T-baner og infrastruktur i byene hjelper ikke der.

Men uansett hva man måtte mene - det er mindre vold i India enn på de aller fleste andre kontinenter, hevder Solheim.

Vi vet ikke hvilke kontinenter han tenker på, men bruk av ekstrem vold i India er dessverre utbredt. På en statistikk over land med voldsproblemer ligger India ikke spesielt godt an. I

delstaten Uttar Pradesh forekommer volden – ofte voldtekt av kvinner – ikke minst fra rike jordeiere eller hindunasjonalister rundt RSS.

I 1992 ble flere enn 1000 muslimer drept i kjølvannet av Babri Masjid-ødeleggelsen. Førsteminister i delstaten, Yogi Adityanath (BJP), stiftet i 2002 en organisasjon (Yuva Vahini) hvis formål var å skape opptøyer ved å angripe muslimsk-eide butikker og eiendommer.

Da han kom til makten i 2017, sørget han for at lederne for massakrene i Muzaffarnagar i 2013 der 62 muslimer ble drept, ikke ble stilt for retten. Kastebasert vold med overgrep og drap fra høykastehinduer mot daliter skjer stadig vekk.

Hinduekstremisme

Adityanath er nevnt som en mulig arvtager for Modi som statsminister. Ifølge kritikere burde Modi selv ha blitt straffet etter sin rolle i Gujarat-massakrene i 2002 der mellom 1000 og 2000 muslimer ble drept uten at han, som ledet delstaten, grep inn.

RSS har vold som varemerke. Det har de hatt i snart hundre år, og med BJP ved makten har dette eskalert, samtidig som demokratiet eroderer.

Om populisten Modi offisielt tidvis vasker sine hender, er han avhengig av støtte fra ekstreme hindunasjonalister.

Powered by Labrador CMS