Meninger

Store folkemengder har flere ganger tatt til gatene for å demonstrere mot høye priser på blant annet drivstoff og mat. Regjeringens satsing på økologisk landbruk har bidratt til dårligere risavlinger og svekket matsikkerheten i landet, skriver Jan Arild Snoen.
Store folkemengder har flere ganger tatt til gatene for å demonstrere mot høye priser på blant annet drivstoff og mat. Regjeringens satsing på økologisk landbruk har bidratt til dårligere risavlinger og svekket matsikkerheten i landet, skriver Jan Arild Snoen.

Mislykket økologisk eksperiment på Sri Lanka

Den sri lankiske regjeringens satsing på økologisk landbruk har bidratt til krisen på Sri Lanka, skriver Jan Arild Snoen.

Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Sri Lanka gjennomgår nå sin største økonomiske krise siden uavhengigheten i 1948, og har misligholdt sin utenlandsgjeld. Det er opptøyer i gatene og statsministeren har trukket seg.

Årsakene er mange. Den viktige turistindustrien, som hadde vært på vei opp igjen etter at borgerkrigen ble avsluttet, ble hardt rammet av covid-pandemien. Høyere oljepriser har også svekket økonomien. Men mye av problemene skyldes politikken til den styrende Rajapaksa-familien. Landet har tatt opp alt for store utenlandslån, ikke minst for å finansiere prestisjeinvesteringer i infrastruktur, og klarer ikke å betjene disse.

President Gotabaya Rajapaksas beslutning 26. april i fjor om å forby kunstgjødsel og sprøytemidler allerede fra mai, spiller også en viktig rolle. Risavlingene er redusert, landet er blitt avhengig av matimport og sammen med andre utslag av den økonomiske krisen, kan utsatte grupper rammes av sult.

Det har lenge stått strid om hvilken betydning økologisk jordbruk skal ha i fattige land, så vel som i rike. Miljøgevinstene ved å unngå kunstgjødsel og sprøytemidler er langt fra så opplagte som mange tror, noen blant annet forskningen til Clark og Tilman viser. Husdyrgjødsel gir for eksempel mye avrenning. Som regel vil overgang til økologisk produksjon føre til at avlingene faller gjennom gradvis utarming av jorden. Det gir et økonomisk tap som noen - bønder, forbrukere eller myndigheter må bære, og i verste fall matmangel. Alternativet er å øke jordbruksarealet, som enten er praktisk vanskelig eller gir andre utfordringer.

Allerede en måned etter at forbudet ble innført, advarte det amerikanske landbruksdepartementet om at Sri Lanka ikke hadde tilstrekkelig organisk gjødsel til å erstatte den importerte kunstgjødselen, og at dette utgjorde en trussel mot matsikkerheten.

Utløste avlingssvikt

I Sri Lanka har vi sett to effekter. Avlingen per dekar har falt, men på kort sikt ikke så mye, både fordi noen bønder hadde noe kunstgjødsel på lager, og siden tidligere gjødsling, og ofte overgjødsling, gjorde at det vil ta tid før jorden blir utarmet. Men mange bønder lot være å dyrke jorden, siden de antok at det ikke ville lønne seg, eller fordi de rett og slett ikke hadde tilstrekkelig kunnskap om økologisk jordbruk.

Risavlingene falt betydelig i fjor, og landet gikk fra nettoeksportør til importør, noe som både førte til kraftige prisøkninger og bidrar til det overordnede problemet med handelsbalansen. Te-eksport er en viktig del av landets økonomi og denne falt også kraftig. Staten lempet på forbudet i november, slik at det kunne importeres kunstgjødsel til de viktige eksportavlingene te, gummi og kokosnøtter. Forbudet er nå fjernet, subsidier gjeninnført for kunstgjødsel og bøndene har fått en kostbar kompensasjon. Og regjeringen har ikke egentlig disse pengene.

Rajapaksa hadde i 2019 gått til valg på å fase inn økologisk jordbruk over en tiårsperiode. Selv om han brukte hensyn til helse og miljø som begrunnelse, var den egentlige grunnen økonomisk – et ønske om å få ned den store importen av kunstgjødsel. Det forklarer også hvorfor politikken ble innført over natten, og ikke faset inn: Valutareservene hadde krympet til et farlig lavt nivå. Men politikken slo altså helt feil, også i å nå dette snevre målet. Importen av kunstgjødsel falt riktignok, men det gjorde også matvareeksporten.

Alle parter har kommet negativt ut av dette eksperimentet. Det var åpenbart uklokt å foreta en omlegging så brått som Rajapaksa-regimet gjorde. Selv mange av de økologiske bøndene kritiserer dette. Men det underliggende problemet – at avlingene synker ved økologisk jordbruk, består selv ved en mer gradvis innfasing.

Økologisk gir lavere avlinger

Tre metastudier viser et fall i avling per dekar på 19-25 prosent – Ponisio m.fl. 2015, Ponti m.fl. 2012, Seufert m.fl. 2012. De to første av disse metastudiene fant ingen klare forskjeller mellom utviklingsland og utviklede land, mens Seufert fant et betydelig større tap i utviklingsland.

Dette er gjennomsnittstall, med betydelige variasjoner mellom arter og regioner. Det betyr at økologisk kan være et godt alternativ for noen vekster noen steder, særlig der miljøfordelene ved en omlegging er store. Men generelt vil økologisk gi lavere produksjon. En annen studie (Meemken & Qaim, 2018) peker på at avlingstapet trolig vil bli enda større enn de nevnte metastudiene viser dersom økologisk jordbruk blir mer utbredt. Det er mer kunnskapsintensivt, og den vanlige bonden har mindre kunnskap om dette enn de økologiske pionerene.

Disse anslagene er i samsvar med erfaringene fra Bhutan, som i 2012 vedtok å bli 100 prosent økologisk innen 2020. Fristen er siden utsatt til 2035. En studie fra Humboldt-universitetet i Berlin viser et avlingstap på 24 prosent, sammenlignet med konvensjonelt jordbruk.

Sri Lankas eksperiment er et tilbakeslag for tilhengerne av økologisk jordbruk. Men dette motvirkes kanskje av effektene av Ukraina-krigen, som har ført til en kraftig økning i prisen på kunstgjødsel, og leveranseproblemer. Prisøkningen blir trolig midlertidig, men sårbarheten i leveransene er en faktor som teller med også på lenger sikt. Men heller enn en massiv omlegging til økologisk jordbruk, bør denne utfordringen møtes med å skaffe seg flere alternative gjødsel-leverandører.

Powered by Labrador CMS