Økte matpriser i Myanmar – Verdens matvareprogram tredobler nødhjelpen
Militærkupp og pandemi gjør FN-organisasjonen spesielt bekymret for fattige i Myanmars økonomiske sentrum, Yangon.
Det er tre måneder siden militæret kuppet makten i Myanmar. 767 mennesker er drept, inkludert 50 barn. Minst 4900 er arrestert, påpeker AAPP. Men kuppet har også rammet økonomien hardt, ifølge Verdensbankens siste prognose.
Myanmar hadde inntil nylig en av Sør-Øst-Asias raskest voksende økonomier. Men demonstrasjoner, masse-streiker og «forstyrrelser av offentlige tjenester og kritiske samfunnsfunksjoner», som banktjenester, logistikk og internett, er del av et komplekst årsaksbilde som nå setter landets økonomi på prøve.
Verdensbankens analytikere fremhever at ringvirkninger av kuppet kommer i tillegg til at koronapandemien allerede hadde rammet landets økonomi hardt - og fremholder at det må forventes en økning i antall fattige.
Dystre FN-spådommer
Opp mot 3,4 millioner mennesker kan rammes av sult i år, ifølge Verdens matvareprogram (WFP). FNs utviklingsprogram (UNDP) har lagt frem prognoser hvor det anslås at de samlede virkningene av militært styre og en pandemi ute av kontroll, kan tvinge nesten halvparten av Myanmars befolkning ut i fattigdom innen vi skriver 2022.
Dét betyr opp mot 27 millioner mennesker.
- Vi jobber nå med å finne ut hvordan alt dette vil påvirke befolkningen, og hvem som vil bli hardest rammet, sier WFPs Myanmar-direktør Stephen Anderson til Bistandsaktuelt.
På telefon fra Yangon forteller landdirektøren at WFP allerede før kuppet planla å yte hjelp til mer enn en million mennesker i år, hovedsakelig i konfliktfylte delstater som Shan, Rakhine, Kachin.
- Nå planlegger vi å betjene minst 3,4 millioner mennesker. Økningen skyldes at vi ser et stort behov i byer som Yangon og Mandalay, spesielt blant de fattigste.
Anderson påpeker at koronapandemien allerede hadde redusert folks muligheter til å sette mat på bordet flere ganger om dagen betraktelig - og forteller at en UNDP-undersøkelse fra desember anslo at 80 prosent av familiene i Myanmar hadde mistet opp mot 50 prosent av inntekten på grunn av pandemien.
- Så vi var allerede bekymret for matsikkerheten da militæret grep makten, sier Anderson.
Etter kuppet har sosiale beskyttelsesprogrammer mot bi-effekter av pandemien stoppet opp, virksomheter er midlertidig stengt, og mange har mistet jobben - mens matprisene har økt, forklarer Anderson.
Ifølge FN-organisasjonens egne undersøkelser har gjennomsnittsprisen for matolje steget med 18 prosent siden kuppet, mens gjennomsnittsprisen for ris har steget med tre prosent. Fra WFP påpekes det at det er store forskjeller - og i enkelte delstater steg prisen på ris med 22 prosent fra midten av februar til midten av mars. Anderson mener uansett å se en tydelig trend:
- Den økonomiske aktiviteten har gått ned, prisene har gått opp, sier WFP-toppen.
- Økte matpriser
Bistandsaktuelt besøkte denne uka matmarkeder i flere bydeler av Yangon. I San Chaung, der det var enorme demonstrasjoner i februar og mars, er matprisene steget voldsomt, ifølge både kunder og forhandlere Bistandsaktuelt har snakket med. Det er store lokale variasjoner, men noen steder har prisen på ris steget med 35 prosent, matolje med 40 prosent, mens prisen på kjøtt har doblet seg. På det største matmarkedet i bydelen Kyamyindaing, møter vi Than Than som selger kylling. Hun forteller at én kylling vanligvis koster rundt 3000 kyat.
- Nå tar jeg 4500 kyat. Jeg vet ikke hvorfor, men det er vanskeligere å få leveranser, sier hun.
Litt bortenfor møter vi grønnsakhandleren Daw Cho som kan fortelle at prisen på grønnsaker i all hovedsak er som før kuppet.
- Noen typer grønnsaker er vanskeligere å få tak i, og da stiger prisen - men i hovedsak er prisene omtrent som før kuppet.
Kyamyindaing ligger rett på andre siden av Hlaing-elva for Hlaing Thar Yar, bydelen der militæret brukte ekstrem vold for å slå ned demonstrasjonene - og flere kinesiske fabrikker brant ned i mars.
Hlaing Thar Yar er et av områdene hvor Verdens matvareprogram (WFP) nå intensiverer innsatsen, men grunnet militærets jerngrep på store deler av Yangon - med stort millitært nærvær og checkpoints - har det ikke vært mulig for Bistandsaktuelt å bevege seg til Hlaing Thar Yar eller andre bydeler i utkanten av Yangon der brorparten bor i uformelle bosettinger. Vi spør landdirektør Anderson hva det konkret betyr at WFP «frykter at mer enn tre millioner mennesker kan komme til å sulte» i år.
- At de ikke vil ha ressurser til å kjøpe tilstrekkelig, næringsrik mat, sier Anderson.
- Folk er desperate
Han forklarer at det WFP har sterke indikasjoner på sult i urbane områder, der undersøkelser viser at seks av ti familier nå hopper over måltider, at syv av ti låner penger for å kjøpe mat.
- Folk sier de prøver å takle situasjonen ved å droppe måltider, så vi har besluttet å øke bistanden - og å gjøre det raskt. Vi vil starte i Yangon for deretter å gå videre til byer som Mandalay. Vi planlegger å målrette innsatsen i uformelle bosettinger i ti townships i utkanten av Yangon. I disse ti bydelene bor det til sammen to millioner mennesker, sier Anderson.
Han omtaler situasjonen som en humanitær krise.
- De kumulative virkningene av økonomisk tilbakegang på grunn av korona og kupp, kan komme til å presse millioner ut i sult, sier Anderson.
Han sier at menneskene han møtte i Yangon-bydelen Hlaing Thar Yar sist uke er sultne.
- Jeg møtte foreldre som ikke lenger har en jobb å gå til. De sliter med å sette mat på bordet for barna sine. Jeg så desperasjonen i folks øyne, sier Anderson.
- Mangler det mat i deler av Yangon?
- Vi overvåker forsyningskjedene, og de er påvirket. I urbane områder finnes det fremdeles mat i markedene. Men det er økende matpriser. I de fleste byområder har prisen på ris steget med 5 prosent, men i andre deler av landet har vi mottatt rapporter om at ris er opp 30 prosent. Middelklassen merker også dette, men de urbane fattige merker det mest, sier Anderson.
- Verdensbankens antyder at økonomien i Myanmar er på randen av kollaps: Er WFPs estimater for hvor mange som trenger nødhjelp konservative?
- Estimatene er de beste vi har tilgjengelig nå. Vi gjennomfører nå nye grundige undersøkelser i husholdninger. Etter hvert som vi får mer og bedre informasjon, vil vi oppdatere estimatene ytterligere. Men basert på det vi allerede vet, bør vi - det internasjonale samfunnet, inkludert land som Norge - handle umiddelbart. Det er spesielt viktig å merke seg at Myanmar allerede var hardt rammet av koronakrisen. Med kuppet, påvirkes alt uten noen ende i sikte. Og når folk ikke går på jobb, når folk streiker og banker og mange virksomheter er stengt - har det lammet både økonomien og helsesystemene i Myanmar.
Anderson blir stille i telefonen, tenker seg om. Så sier han at det nå er en lang rekke kriser - i banksektoren og for privat næringsliv, i offentlig sektor som står i en kikviditetskrise, at dette kommer i tillegg til Myanmars helsekrise...:
- De samlede og stadig økende ringvirkningene av situasjonen er en brems for alle deler av samfunnet i Myanmar. Dét vil ramme de fattige aller hardest, sier Anderson.
