Tøffe damer lærer selvforsvar

Gilezada løfter batongen og slår forsiktig, nærmest prøvende. Det kommer en svak klaskelyd i det batongen treffer slagputa. Hun slår løst en gang til.

Men det er langt fra bra nok for den norske politiinstruktøren Navjot Sandhu. Hun forlanger mer kraft og mye mer aggressivitet.

– Aah -- come on! Hit me harder. Hit me. Again. Again!, kommanderer hun.

Og nå begynner Gilezada å ta i for alvor. Gradvis legger hun vekk sjenansen og forsiktigheten, smellene fra slagputa som Sandu holder blir høyere og høyere. Til slutt dæljer den spedvokste afghanske politikvinnen til så hardt og er så pågående at instruktøren begynner å rygge.

Pepperspray

– Ok, ok. You win. Very, very good, sier Sandhu.

Begge ler og puster ut.

Sandhu er en av instruktørene på kurset norske og afghanske politifolk holder for afghanske politikvinner. Opplegget er en del av politisamarbeidet mellom Norge og Afghanistan, et samarbeid som finansieres over det norske bistandsbudsjettet. Det er tiende gang kurset, som varer i to uker, arrangeres på Politiakademiet i Kabul. Totalt har rundt 200 afghanske politikvinner lært frigjøringsteknikker, bruk av pepperspray, batongbruk og skyting i løpet av de siste fire årene. De norske instruktørenes rolle er ikke lenger å holde selve kurset, men å veilede de afghanske politifolkene som står for selve undervisningen.

– Formålet med kurset er først og fremst at politikvinnene som deltar skal lære å forsvare seg selv og at de skal få bedre selvtillit, forklarer politi­overbetjent Håvard Faller.

Lurte Taliban

En av de 12 kvinnene som deltar på kurset denne gangen er 28 år gamle Mariam. Hun er det man i det afghanske politiet kaller «soldat» – en helt vanlig politibetjent. Mariam har bare jobbet i politiet i ett års tid, men har allerede rukket å være med på å arrestere fire Taliban-soldater.

– Jeg hadde på meg vanlige klær og snakket til de fire mistenkte, de var ikke så vant til å snakke med en kvinne og ble veldig fokusert på meg. I mellomtiden snek mine kollegaer seg innpå dem og arresterte dem. Taliban-gutta ble ganske rasende da de skjønte et jeg hadde lurt dem, sier hun med et smil.

– Blir du ikke redd når du er med på sånt?

– Nei. Jeg tjener landet mitt og jeg liker jobben min veldig godt. Dess­uten har jeg gode kolleger som hjelper meg.

– Hvorfor tar du dette kurset?

– Fordi jeg vil bli bedre i jobben min. Det er viktig at vi politikvinner er i stand til å forsvare oss, det lærer vi her.

Farlig jobb

Å jobbe i det afghanske politiet er svært farlig. I fjor ble det drept langt flere politifolk enn vanlige soldater i det krigsherjede landet. Kvinnelige politifolk er spesielt utsatt og det har vært flere tilfeller hvor kvinner er blitt henrettet rett og slett fordi de er kvinner i politiet.

Samtidig som afghanske politikvinner er ekstra utsatte, er det stort behov for flere kvinner i politiet. Bare et par tusen av Afghanistans i alt rundt 100 000 politifolk er kvinner, noe som skaper mange problemer i det daglige politiarbeidet. I det konservative afghanske samfunnet er det for eksempel ikke akseptert at menn kroppsvisiterer eller forhører kvinner.

Skal en gruppe politifolk foreta en husransakelse, må de ha kvinnelig politi med seg. De fleste afghanske kvinner vil også kvie seg for å snakke med en mannlig politimann om vanskelige temaer som vold i hjemmet eller voldtekt.

– For at vi skal kunne gjøre en god jobb trenger vi flere kvinnelige politifolk. Kursingen med de norske instruktørene er viktig del av dette arbeidet, sier general Khaled Malik ved politiakademiet i Kabul.

Motstand

Men selv om general Malik og andre politiledere ser behovet for flere kvinnelige politifolk er det fortsatt mange som mener det er unaturlig og galt at kvinner gjør denne type jobb. Afghanske politikvinner møter mye motstand både fra egne politikollegaer, fra vanlige folk når de er ute og gjør jobben sin og i mange tilfeller også fra sine egne familier.

– Jeg har massiv respekt for den jobben de gjør, dette er tøffe damer med masse mot og styrke. Vi håper jo at dette kurset kan bidra til at de både gjør en bedre jobb og at de føler seg tryggere i hverdagen, sier politiførstebetjent Navjot Sandu.