Anuli (14) fra Nepal har alle odds mot seg

Storslagne fjellformasjoner. Dype frodige daler. Vakre elver og fossefall. En fargerik og spennende kultur. Vennlige og gjestfrie mennesker. «Verdens tak»...

Slik vil kanskje en euforisk vestlig fotturist eller fjellklatrer beskrive Nepal.

For Anuli er virkeligheten en ganske annen. Nå prøver hun møysommelig å stavre seg oppover en steinete sti. På vei til skolen. Hun får som regel hjelp til å komme seg dit, men vil helst klare det alene.

14-åringen går på en ungdomsskole i distriktet Parbat vest i Nepal. Favorittfaget hennes er nepali.

– Jeg drømmer om å bli forfatter. Men jeg liker meg ikke på skolen. De andre barna slår meg, kaller meg «apekatt» og erter meg, forteller Anuli.

Bekymret mor

Det ene beinet hennes er bøyd i en unaturlig vinkel og håndleddet er vridd. Hun er født sånn, men har fått høre at det er mulig å bli bedre. Det som skal til er en enkel og relativt rimelig operasjon.

Men dette har aldri vært aktuelt. Faren tjener mindre enn tusen kroner i måneden og skal brødfø åtte familiemedlemmer – fire barn, kone og Anulis besteforeldre – som alle bor sammen i et lite mursteinshus.

– Jeg er spesielt bekymret nå som hun er blitt tenåring, sier moren.

Hun er usikker på om det er lurt å fortsette med å sende datteren til skolen.

– Jeg er redd for at gutter og menn skal oppføre seg dårlig mot henne. Hun kan ikke beskytte seg selv. Det har allerede skjedd en gang. En dag under regntiden ble hun lokket bort av noen gutter med godteri. De tok på henne, bet henne og strødde alle bøkene hennes rundt så de ble ødelagt, sier moren.

Drømmer og ambisjoner

Astrid Hexeberg, som er videoprodusent for Plan International Norge, møtte Anuli og moren på en reise til Nepal i november i fjor. Målet var å dokumentere funksjonshemmede barns levekår.

– Og vi ønsker å sette fokus på retten til utdanning som alle barn har, uansett funksjonsevne, sier Hexeberg.

Skolen til Anuli er del av Plan Nepals «Young Women Empowerment project», der målet er å gi jenter, og spesielt jenter med funksjonsnedsettelse, skolegang og bedre fremtidsmuligheter. Blant skolens to hundre elever har fire av dem funksjonsnedsettelser. Klassene er delt inn i «slow» og «fast» læringsgrupper, slik at undervisningen kan tilpasses ulike behov.

– Anuli har en funksjonshemming, hun bor i et av verdens fattigste land, hun er muslim – en religiøs minoritet som ofte diskrimineres – og hun er jente. Men vi ønsker ikke at hun og de andre jentene vi møtte skal bli sett på som «marginaliserte» og stakkarslige, understreker Astrid Hexeberg.

– Det var sterkt å høre disse barna fortelle hvor opptatt de er av å få gå på skole og få seg en utdannelse. Særlig når det da er så vanskelig for mange å gjøre nettopp dét, tilføyer hun.

Inkluderende utdanning

Barn med funksjonsnedsettelser er en av hovedmålgruppene i Plan International Norges prosjekter i Nepal, forteller organisasjonens kommunikasjonssjef, Siv Meisingseth.

– Vi vil bidra til at de barna som ofte blir utelatt, slik som barn med funksjonsnedsettelser, barn fra kasteløse dalit-familier – og jenter generelt – får realisert sin rett til utdanning. Sammen med lokale partnere jobber vi derfor med å gjøre skoler tryggere og mer jordskjelvsikre, og mer tilgjengelige for barn med funksjonsnedsettelser, forklarer Meisingseth.

På noen skoler innebærer dette fysiske oppgraderinger, blant annet i form av bedre sanitæranlegg og internatbygninger bedre tilrettelagt for funksjonshemmede elever, forklarer kommunikasjonssjefen.

Bevisstgjøring av lærere, foreldre og andre er også svært viktig, mener hun.

– Vi vil gi lærere på to hundre skoler opplæring. Målet er at de skal bli bedre i stand til tilpasse undervisningen til barn med funksjonsnedsettelser. Samtidig er det viktig å drive holdningsarbeid i lokalsamfunnet, for at jenter som Anuli skal slippe å bli mobbet, trakassert og sett ned på.

Barn som må bæres til skolen

Styrking av lokale organisasjoner og nettverk av personer med funksjonsnedsettelser er en annen prioritering, tilføyer Mesingseth. Målet er at disse gruppene selv skal kunne påvirke lokale myndigheter og mobilisere flere ressurser til denne marginaliserte gruppen, slik at de får oppfylt sine grunnleggende rettigheter, som retten til utdanning.

– Barn overlatt til seg sjøl, fra laveste kaste, nederst på rangstigen, og i tillegg med en funksjonshemming. Ofre etter jordskjelvet i 2015 som har fått livene sine ødelagt. Barn født med en funksjonshemming som en enkel operasjon trolig kunne løse, men som familien ikke har penger til. Barn som må bæres til skolen... Det er disse barna vi må fokusere på hvis vi skal nå bærekraftsmålene, avslutter Siv Meisingseth.