Demonstrasjon utenfor presidentpalasset der krever av Indonesias president oppfyller valgløftet om å bekjempe korrupsjon. Foto: Bay Ismoyo / AFP/ NTB Scanpix
Demonstrasjon utenfor presidentpalasset der krever av Indonesias president oppfyller valgløftet om å bekjempe korrupsjon. Foto: Bay Ismoyo / AFP/ NTB Scanpix

Politiet angriper korrupsjonsjegerne

Indonesisk politiet driver en storstilt kampanje for å knuse landets fremste institusjon for korrupsjonsbekjempelse. Antikorrupsjonskommisjonen, som er fryktet av landets mange korrupte maktpersoner, står nå i fare for å bli paralysert.

Publisert

Indonesia sliter fremdeles med endemisk korrupsjon som er en del av arven etter Suharto-regimet. Folks tillit til makthaverne er lav. Politiet, rettsvesenet, de politiske partiene og parlamentet er blant institusjonene som går for å være de mest korrupte.

Blant institusjonene som har tillit i befolkningen er den uavhengige og høyt avholdte antikorrupsjonskommisjonen, KPK. Kommisjonen etterforsker og straffeforfølger korrupsjonsmistenkte, og har aldri tapt en sak. Ministre og andre politiske topper er blant de som har blitt dømt av KPK.

Kommisjonen er derfor fryktet blant den korrupte eliten og har pådratt seg mange mektige fiender. Siden KPK ble dannet i 2003 har den gjentatte ganger blitt angrepet og forsøkt svekket av fiendene sine, som lever komfortabelt med et korrupt system. Eksempelvis sitter en av kommisjonens tidligere ledere i fengsel, dømt for drap. Det er sterke indikasjoner på at han er offer for en konspirasjon.

Svertekampanje

Den seneste del av sagaen startet i midten av januar da KPK utpekte landets nye politisjef, Budi Gunawan som mistenkt i en korrupsjonssak. Dette skjedde rett før han skulle innsettes. Gunawan sitt navn har tidligere kommet opp i forbindelse med storstilt korrupsjon i politiet.

Like etterpå svarte politiet med å starte en massiv kampanje mot KPK. Først anklaget de lederen av KPK, Abraham Samad, for maktmisbruk og beskyldte han for diverse overtramp. Samtidig dukket det opp kompromitterende og sannsynligvis manipulerte bilder av Samad med diverse damer på sosiale medier. Indonesiere som har sett seg grundig lei på korrupte og uærlige myndigheter lot seg ikke lure, men svarte umiddelbart med protester. Mange samlet seg ved hovedkontoret til kommisjonen for å vise sin støtte, og ”Save KPK” ble raskt blant verdens mest tvitrede meldinger etter at anklagene mot Samad startet.

Arrogant maktfremvisning

Politiet har ikke latt seg ikke affisere av motstanden, derimot har de i tur og orden startet etterforskninger av resten av KPK-ledelsen for diverse saker. Blant mediene og folk flest er det bred enighet om at politiet skamløst fabrikkerer saker for å sverte og lamme hele kommisjonen og arbeidet dens.

Butikkarbeideren Maitakai har fulgt med på de siste ukers hendelser og er sikker på at sakene mot KPK er fabrikkerte. Han er frustrert over politiets fremferd. ”KPK er det viktigste våpenet vi har mot korruptører. Det er helt tydelig at politiet er ute etter å vise makt og ikke har tenkt til å gi seg før de har ødelagt kommisjonen. For å forsvare KPK mot politiet bør de få immunitet for å kunne gjøre jobben sin”, forteller han.

Samtidig oppfører politiet selv seg som om de har immunitet ovenfor loven. Prosessen som KPK satt i gang mot korrupsjonsmistenkte Gunawan har stoppet helt opp fordi han selv og andre vitner fra politiet konsekvent unnlater å stille til avhør hos KPK. Blant forklaringene på at de ikke dukker opp er at de har viktigere ting å gjøre, og at de aldri har mottatt noen innkallelse. Politiet synes ikke en gang å være bekymret for å ødelegge sitt eget rykte. ”Hvor mye lavere kan de synke?”, spør The Jakarta Post.

Politiet handler ikke alene

Politiet hadde sannsynligvis ikke kunnet holde på slik de gjør om de ikke hadde støtte hos andre institusjoner. Politikere fra det ledende partiet har aktivt bidratt til anklagene mot KPK, og flere av sakene er det parlamentsmedlemmer som har tipset politiet om.

Utnevnelsen av Gunawan har bred støtte i de regjerende partiene og i store deler av parlamentet. Reaksjonene fra det holdet var kraftige da Gunawans innsettelse ble stanset, og flere politikere ropte høylytt at Gunawan uansett må innsettes, og at noe annet vil være en fornærmelse av parlamentet.

Sikkerhetsministeren er blant de som har gått hardest ut for å forsvare innsettelsen av Gunawan. Han pådro seg manges vrede med sin arrogante og nedlatende holdning til tilhengerne til KPK. Han presterte å kalle KPK sine tilhengere for ”obskure deler av befolkningen”. Dette er typisk retorikk fra Suharto-regimets tid for å sverte motstandere.

Skuffelse over ny president

Kampen mellom politiet og KPK handler om mer enn bare de to institusjonene – det handler er kamp mellom den gamle makteliten og vanlige borgere.

Da president Widodo ble valgt i fjor var det mange som så på han som et nytt håp og et brudd med den gamle oligarkiske politiske eliten i landet. Widodo vant valget på grunn av sin ydmyke og folkelige holdning, og hans korrupsjonsfri bakgrunn. Bekjempning av korrupsjon har vært en av kjernesakene i hans politiske karriere og blant løftene i valgkampen.

Widodo har så langt forholdt seg nøytral i saken. Tilhengerne hans er sjokkert og opprørt over at Widodo i det hele tatt nominerte Gunawan som ny politisjef. Det er antatt at nomineringen er en tilbakebetaling av ”gjeld” til sine politiske allierte som gav han støtte i valgkampen. Skuffelsen over den nye presidenten er stor blant velgerne siden han ikke har gjort noe for å forsvare KPK. Ukemagasinet Tempo etterlyser på lederplass handling fra presidenten, og skriver at Widodo ved å være vitne til svekkelsen av KPK fremviser ” ikke bare er et svik mot løftene fra valgkampen, men også mot folkets håp om et bedre Indonesia”.

Bare få måneder inn i sin første presidentperioden synes Widodo å ha glemt at mandatet hans kommer fra folket, og ikke fra politiske samarbeidspartnere.

Om politiet lykkes i å knuse KPK er det de korrupte og kriminelle som vinner, og folket som sitter igjen som tapere.

Clea Johnsen er sosialantropolog med lang fartstid i Indonesia. Hun har skrevet en masteroppgave: "Javanesisk arbeidsmigrasjon og etniske prosesser på Bali. En studie av etnisk samarbeid og konflikt." Hun har også forelest ved norske høyskoler på Bali

Powered by Labrador CMS