FN-frykt for borgerkrig i Myanmar
Myanmar har blitt kastet ut i kaos etter at militæret i landet tok makten i et statskupp 1. februar i år og avsatte den sivile lederen Aung San Suu Kyi.
Titusenvis har demonstrert i byområder etter kuppet, og militærjuntaen har slått knallhardt ned på protestene. Rundt 1.200 personer har blitt drept, mens nær 10.000 har blitt fengslet, ifølge FN.
Kamphandlingene har vært langt mer intense i en del områder på landsbygda, særlig i grenseområder der etniske grupper har gått til angrep på regjeringsstyrker.
- Hvis situasjonen fortsetter, vil jeg si at vi snart har en fullskala væpnet konflikt, sier Christine Schraner Burgener, FNs spesialutsending til Myanmar.
Mange virkemidler
Myanmar ble i 50 år styrt med jernhånd av en militærjunta som var isolert og underlagt internasjonale sanksjoner. Generalene løsnet etter hvert grepet, noe som førte til at Aung San Suu Kyi rykket fram som sivil leder etter valget i 2015.
Militærkuppet i februar kom etter valget i november i fjor. Suu Kyis parti vant, men militæret hevdet valget var preget av juks.
Burgener sier at hun ikke vil betegne situasjonen i Myanmar som en borgerkrig, fordi det er ikke er en del av internasjonal juridisk terminologi. Hun kaller situasjonen for en intern væpnet konflikt.
- Militæret bruker en rekke virkemidler overfor den sivile befolkningen, blant annet brenner de ned landsbyer, plyndrer eiendommer, massearresterer, torturerer, driver med kjønnsbasert vold og retter granatangrep mot boligområder, sier Burgener, FNs spesialutsending til Myanmar.
Hun sier konflikten må bli løst, og at makten må gis tilbake til folket på en demokratisk måte. Militærjuntaen har imidlertid ikke ønsket en inkluderende dialog, ifølge Burgener.
Stor motstand
Etter at fredelige protester ikke førte fram, har mange opposisjonelle dannet væpnede forsvarsgrupper for å bekjempe de militære.
- Etter mitt syn vil ikke folk gi opp. Folket kommer til å stå imot. De vil ikke begynne å jobbe igjen. De vil fortsette å bruke vold, sier Burgener.
FN anslår at 4.000 har hoppet av militæret, men de har ikke lyktes i å verifisere tallet. Burgener sier at hun daglig mottar melding fra folk som sier at de heller vil dø enn å akseptere et nytt diktatur.
Oppfordret til krig
I begynnelsen av september oppfordret en skyggeregjering befolkningen til å gå til krig mot juntaen og ba sivile angripe militære mål. Blant annet er kommunikasjonsmaster blitt angrepet.
Det er også økende konflikt i Sagaing- og Magway-regionene, der befolkningen beskylder de militære for å brenne ned boliger og jage tusener av mennesker på flukt på grunn av at de møter motstand.
Allerede før kuppet var over 20 etniske opprørsgrupper i konflikt med Myanmars sentrale myndigheter. De nye selvforsvarsgruppene gjør bildet enda mer komplisert.
Mange fordrevne
Siden militæret tok makten, har antallet internt fordrevne i Myanmar økt fra 370.000 til 589.000, ifølge FN.
Tidligere hadde 1 million personer i landet behov for humanitær assistanse, sammenlignet med 3 millioner i dag.
Verdens matvareprogram slo i august alarm om den alvorlige humanitære situasjonen i Myanmar. Flere millioner lider som følge av matmangelen som har rammet landet etter militærkuppet.
Løslatelser
Militærjuntaen kunngjorde tidligere denne uken at de vil løslate over 5.000 politiske fanger, noe som skjer etter press fra Den sørøstasiatiske samarbeidsorganisasjonen Asean. Det er vanskelig å få bekreftet hvor mange som faktisk har blitt løslatt.
Over 100 som ble løslatt, skal allerede ha blitt pågrepet på nytt, ifølge observatørgruppen AAPP.
Asean har blitt kritisert for unnfallenhet, men skjerpet i forrige uke tonen og gjorde det klart at juntalederen Min Aung Hlaing er uønsket på toppmøtet de holder senere i måneden.
