Indonesia har lykkes med å redusere ødeleggelse av landets regnskog. Bildet er fra økosystemet Leuser i Aceh-provinsen og viser båter med skogvoktere fotografert fra en drone. Foto: Chaideer Mahyuddin / AFP / NTB scanpix

Indonesia verner regnskog - får en halv milliard fra Norge

Norge skal utbetale en halv milliard kroner til Indonesia for reduserte CO2-utslipp. Regnskoglandet har hatt tre år på rad med redusert avskoging.

Publisert

Positiv utvikling i verdens tredje største regnskogland

- Indonesia er verdens tredje største regnskogland etter Brasil og DR Kongo.

- Etter omfattende avskoging på 2000-tallet, har tallene for avskoging i Indonesia falt i 2017, 2018 og 2019.

- I 2019 vedtok Indonesias myndigheter et permanent moratorium mot hogst i et enormt område på 66 millioner hektar. Området hadde tidligere vært omfattet av et midlertidig moratorium.

- Det er også stans i ekspansjon av palmeoljeplantasjer og oppdyrking av tropisk torvmyr, som utgjør en stor andel av landets arealer med tropisk regnskog.

Indonesia er verdens tredje største regnskogland. Nå starter Norge for første gang utbetaling for redusert avskoging - etter en avtale inngått i 2010.

Under president Joko Widodo, kjent som Jokowi, har landet gjort en rekke tiltak for å verne regnskogen. Landet opplevde i 2015 et katastrofalt omfang av skogbranner som førte til ytterligere kraftige tiltak.

I første omgang utbetaler Norge 530 millioner kroner, går det fram av en pressemelding fra Klima- og miljødepartementet (KLD). Enigheten med indonesiske myndigheter åpner for store utbetalinger fra norsk side i åra som kommer. I 2010 lovet Norge å utbetale inntil seks milliarder kroner til Indonesia for redusert avskoging.

Etablerer nytt fond

Pengene skal overføres til et nytt statlig fond underlagt det indonesiske finansdepartementet. De endelige detaljene er ikke klare. Spesialrådgiver Per Fredrik Pharo i KLD sier at måten pengene skal overføres på er sammenlignbar med utbetalingene til Brasil via Amazonasfondet.

- Avtalen vil ha klare regler, sier Pharo, som sitter i ledelsen i det norske klima- og skoginitiativet.

Norge vil ikke ha direkte innflytelse på hvordan pengene brukes, men norske myndigheter er i dialog med Indonesia om hvordan ordningen utformes.

- Pengene skal investeres i å levere på Indonesias klimaforpliktelser og grønne utviklingsplaner, sier Pharo til Bistandsaktuelt.

Bruken av pengene er ikke begrenset til skog. Pharo viser til at mange av drivkreftene som fører til avskoging ligger utenfor skogsektoren.

Utbetalingen på 530 millioner kroner er kalkulert ut fra redusert utslipp som følge av avskoging i skogåret 2016/2017 (som løper fra sommeren 2016 til sommeren 2017), sett i forhold til gjennomsnittet for den foregående tiårsperioden. Beregningene av utslipp er utført av indonesiske myndigheter og er kvalitetssikret av en tredjepart.

Uavhengige tall viser nedgang i avskoging

Uavhengig av tallene fra indonesiske myndigheter, tyder også andre tall på en positiv utvikling i Indonesia og at denne trenden har fortsatt også etter 2017. World Resources Institute (WRI), publiserte i forrige måned data fra forskere ved University of Maryland i USA som viste en gledelig nedgang i avskoging i Indonesia i 2019.

WRI rapporterer at tapet av naturskog i 2019 var nede på 324 000 hektar. Man må tilbake til 2003 for å finne lavere tall for årlig avskoging i WRIs data.

Arief Wijaya, som leder klima- og skogarbeidet til WRI i Indonesia, peker på at dette er tredje år på rad med nedgang i avskoging i landet.

Forskerne tar forbehold om at det var mange skogbranner høsten 2019, og at noe av dette ikke vil bli fanget opp før i 2020-tallene som publiseres neste år.

Wijaya sier i en epost at det er viktig nå å fortsette arbeidet med å få gode tall på utslipp av klimagasser fra nedbryting i drenerte torvmyrer og fra skogbranner. På disse områdene er det mye større usikkert med hensyn til klimaeffektene enn når det gjelder hogst av skog.

Har ventet lenge

Det har vært et omfattende skogsamarbeid mellom Norge og Indonesia de siste ti åra, med tiltak på en rekke fronter. Norge har blant annet gitt vesentlig støtte til å kartlegge og beskytte torvmyr mot ødeleggende branner.

Det viktige punktet om milliard-utbetalinger for reduserte CO2-utslipp som følge av redusert avskoging har imidlertid lenge stått i stampe. En av årsakene er presidentskiftet i 2014, da Jokowi ble innsatt, som førte til store endringer i organiseringen av klima- og miljøarbeidet i landet.

I januar 2019 varslet daværende klima- og miljøminister Ola Elvestuen at det var enighet om en utbetaling på om lag 200 millioner kroner for reduserte utslipp tilsvarende 4,8 millioner tonn CO2. Men heller ikke i 2019 kom det noen utbetalinger fra Norge til Indonesia.

Den nye avtalen som nå er offentliggjort øker anslaget for volumet av utslippsreduksjon til 11,2 millioner tonn CO2-ekvivalenter og mer enn dobler pengeutbetalingen.

11,2 millioner tonn CO2 tilsvarer mer enn en femdel av Norges samlede årlige utslipp i 2019, eller like mye som utslippene fra norsk industri (olje og gass ikke inkludert). Norge betaler Indonesia fem dollar per tonn CO2.

Artikkelen er endret 08.07.2020 kl 23.00. I en tidligere versjon sto det feilaktig at prisen Norge betaler for reduserte utslipp er fem dollar per kilo CO2. Det korrekte skal være fem dollar per tonn CO2.

Powered by Labrador CMS