Økende pengestrøm fra Kina til utviklingsland

Den nye studien har kartlagt Kinas samlede støtte til land over hele verden i perioden 2000-2014. Anslaget for total støtte, på hele 354 milliarder dollar, tilsvarer nærmere 3 000 milliarder kroner.

Denne pengestrømmen ble fordelt på 140 land og over 4000 prosjekter. De fleste av prosjektene var i Afrika, men mesteparten av pengene – i hovedsak billige lån og eksportkreditter – ble gitt til land i Asia og Latin-Amerika.

– Svært interessant

Dette er noen av konklusjonene i en ny, unik kartlegging av hvordan Kina finansierer utvikling rundt omkring i verden. Rundt 100 forskere og forskningsassistenter har brukt fem år på å analysere kinesisk bistand, gunstige lån og eksportkreditter. Forskerne ved Aiddata, som er en enhet ved William And Mary College i USA, har gransket en enorm mengde data fra en rekke ulike kilder.

Siden Kina holder kortene tett til brystet både når det gjelder ren bistand og andre typer støtte, har den nye studien vakt betydelig oppmerksomhet internasjonalt.

– Fortsatt er det veldig vanskelig å finne ut av hvor mye Kina støtter hvem, men denne Aiddata-rapporten gir mye ny og interessant informasjon, sier Dan Banik som er professor ved Senter for utvikling og miljø ved Universitetet i Oslo. Han forsker blant annet på kinesisk bistand og utviklingspolitikk.

Større enn USA?

Kina ga altså nærmere 354 milliarder dollar i støtte til ulike prosjekter verden over i perioden 2000-2014, ifølge forskerne ved Aiddata. I samme periode ga USA 394 milliarder dollar, altså 50 milliarder dollar mer. Men det er store forskjeller på hvordan de to landene gir støtten sin.

USA ga 92 prosent av sin støtte som offisiell bistand, slik det er definert av OECD. Det vil si at det dreier seg om «ren» bistand og myke lån med en betydelige gavekomponent. Kina derimot ga 21 prosent som bistand, mens resten var lån og eksportkreditter. Tallene viser uansett at Kina i den kartlagte perioden var en svært viktig kilde til finansiering for mange utviklingsland.

Dan Banik utelukker ikke at Kina nå faktisk er gått forbi USA som kilde til finansiering av utviklingstiltak.

– USA har trappet ned sitt engasjement for utvikling. Samtidig har Kina kraftig økt sitt engasjement de siste årene, og det fanges ikke opp av tallene fra Aiddata. Det vil ikke forundre meg om Kina nå er gått forbi USA som finansieringskilde, sier Banik.

Langsiktig tankegang

Så hvem er det som får kinesisk støtte og hva slags støtte er det snakk om? Afrika får mye bistand, og Kina støtter prosjekter over hele kontinentet. Elfenbenskysten, Etiopia og Zimbabwe er de afrikanske landene som fikk mest bistand i den kartlagte perioden.

Kineserne gir særlig mye bistand og lån til infrastrukturprosjekter. Banik leder selv et prosjekt som sammenligner norsk og kinesisk bistand i Malawi og Zambia. Han mener tallene fra Aiddata viser mye av det samme som han og kollegaene hans er har funnet.

– Kina gir ikke bare bistand til land som har olje eller andre naturressurser, selv om det også spiller en rolle. Kineserne går ofte inn med et vinn-vinn-perspektiv, de tenker at begge parter kan tjene på det de gjør. Og den innstillingen faller i god jord i mange afrikanske land, det har flere undersøkelser vist. Mitt inntrykk er også at Kina tenker langsiktig. Hvis Malawi skulle finne olje eller noe annet verrdifullt om 15 år, så er det selvsagt ikke en ulempe for kineserne at de hjalp landet da det trengte hjelp, sier Bank.

Avliver myter

Forskerne bak Aiddata-rapporten har også forsøkt å måle effekten av kinesisk bistand sammenlignet med vestlig bistand. De konkluderer med at vestlig og kinesisk bistand har omtrent lik positiv effekt på økonomisk utviklingen.

Forskerteamet har også sett på om kinesisk bistand gjør vestlig bistand mindre effektiv. Mange har nemlig hevdet at kinesisk bistand – som oftest gis uten krav til styresett og menneskerettigheter – svekker effekten av vestlig bistand. Men Aiddata-teamet konkluderer med at kinesisk bistand ikke har noen negativ effekt på effekten av vestlig bistand. Banik sier at det samsvarer godt med den forskningen han og kollegaene hans har gjort.

– Det er mange myter om kinesisk bistand, at de forsøker å kolonisere Afrika og at den ødelegger for det man forsøker å få til med vestlig bistand. Men dette stemmer dårlig med funnene i Aiddata-rapporten og det vi har funnet. Kina viser interesse for tilpasse sin bistand slik at den ligner mer på vestlig bistand. Og derfor bør det være gode muligheter for å utvikle mer samarbeid og koordinering mellom vestlige givere og Kina, sier Banik.

Russland størst

Men de store pengestrømmene fra Kina gis altså ikke som ren bistand, men som lån og eksportkreditter. Ofte til infrastruktur.

Angola er likevel eneste afrikanske land på «topp 10»-listen over mottakere av kinesisk finansiering i verden. Russland er størst, på grunn av massiv kinesiske lån til infrastrukturprosjekter. På de neste fire plassene er Pakistan, Angola, Laos og Venezuela. Brasil, Sri Lanka og Ecuador er også på lista.

– Kinas motiver for å gi bistand er altså etter min mening sammensatte. Når det gjelder andre typer kinesisk finansiering til utvikling, så må det nok i stor grad sees i lys av Kinas overordnede utenrikspolitiske mål og interesser, sier Banik.