– Generasjon Z er besatt av å stoppe generalene, en gang for alle

I statlige medier heter det nå at sikkerhetsstyrkene «jobber hardt for at folks sikkerhet skal ivaretas». Det fremheves at forsøk på å kontrollere enorme menneskemengder skjer uten overdreven maktbruk, «fordi skarpe skudd ikke er tillatt».

- Sikkerhetsstyrkene håndterer protestene i henhold til loven og step-by-step-prosedyrer, sa seniorgeneral Min Aung Hlaing i en tale til State Administration Council (SAC), gjengitt i den regimevennlige avisen Global New Light of Myanmar denne uka.

Uttalelsen står i sterk kontrast til den virkeligheten som skildres av lokale medier og rettighetsorganisasjoner, samt Amnesty International, Human Rights Watch og FNs spesialrapportør fra menneskerettigheter.

For verken fordømmelser, sanksjoner eller omfattende demonstrasjoner har stoppet militærets grove voldsbruk. I uke etter uke har bilder og videoklipp vist at juntaen fortsetter å slå ned på demonstrantene med skarpe skudd og vilkårlige arrestasjoner - for «å spre frykt», ifølge Assistance Association for Political Prisoners (AAPP). Og i motsetning til hva militærregimet hevder, oppfører soldater og politi seg som «kjeltringer» og vandaler, ifølge organisasjonen.

AAPP har nå registrert at minst 275 mennesker er drept siden kuppet - og minst 105 av ofrene var under 25 år.

Tallene over antall arresterte er imidlertid mer usikre. Tidligere denne uka meldte AAPP at nær 3000 var arrestert så langt, men i går ble minst 628 overraskende løslatt fra Insein-fengselet. Mens store deler av Yangons gater lå øde på grunn av en landsomfattende Silence Strike, møtte foreldre og søsken opp for å omfavne de som ble løslatt etter uker bak lås og slå.

- Jeg er glad datteren min er løslatt, men føler samtidig på en sorg for andre studenter i forvaring. De har ikke gjort noe galt, bare uttrykt sine meninger, sier en mor til Irrawaddy.

En av de løslatte studentene fortalte til nettstedet at hun hadde blitt holdt i en celle med 50 andre siden hun ble arrestert under en demonstrasjon i Yangon-bydelen Tamwe den 3. mars. Ifølge studenter Irrawaddy har snakket med blir om lag 30 av de vel 400 studentene som ble arrestert i Tamwe denne dagen fortsatt holdt i varetekt, og fremdeles sitter mer enn 2000 demokratiaktivister og politikere i fengsel eller husarrest over hele Myanmar - og dette er kun de AAPP har registrert, for rettighetsorganisasjonen påpeker at de ikke har oversikt over innsatte i mer avsidesliggende deler av landet.

Samtidig som den overraskende løslatelsen av 628 Insein-insatte, fortsatte juntaen arrestasjoner. I bydelen Yankin i Yangon, ble eksempelvis 17 unge aktivister, inkludert en 5.-klasseelev, arrestert på brutalt vis, ifølge AAPP.

«stillhet er det høyeste ropet»

U San Min fra AAPP sier til Irrawaddy at mange av studentene som fortsatt sitter inne er tiltalt for brudd på covid-restriksjoner eller straffeloven - som kan gi mellom tre og fem års fengsel. AAPP-talsmannen forteller at mange av studentenes foresatte er bekymret fordi de ikke har fått se barna sine siden de ble arrestert.

- Studentene protesterer fordi militæret har avsatt en valgt regjering. Voldelige arrestasjoner og fengsling av studenter er uakseptabelt, men vi vil fortsette kampen, sier et medlem av Mandalay University's Student Union.

Og studentene står fortsatt sammen med titusener av andre, men de siste dagene har det vært færre på gata enn da hundretusener demonstrerte for noen uker siden.

I går var det nye markeringer under slagordet Silence Strike, der skoler og kontorer, banker og butikker holdt stengt. Gatene i en rekke byer var nær folketomme, fordi demonstrantene ville vise juntaen «at ikke alt er normalt», eller som en ung kvinne beskriver det på twitter:

«Full-time activist for my country, part-time corporate banker».

- Lærere, fabrikkarbeidere, sykepleiere - og folk i finanssektoren står sammen i dette, sier Wai Hnin Pwint Thon (32).

Rådgiveren i Burma Campaign UK sier gårsdagens Silence Strike viser hvor godt organisert demokrati-bevegelsen faktisk er.

- Til og med markedsselgere, folk som er helt avhengig av en dag-til-dag-inntekt, stengte ned sine salgsboder for å delta. Gårsdagens aksjon viser at ekstremt mange mennesker, med ulik bakgrunn og levestandard, nå står sammen mot juntaen.

At verken internasjonale reaksjoner, målrettede sanksjoner eller omfattende protester har fått seniorgeneral Min Aung Hlaing til å bøye av, gjør Wai Hnin Pwint Thon opprørt.

- Militæret bruker grov vold, hver eneste dag. I dag så jeg et bilde av en ung jente, skutt i hodet på gata, med fullt overlegg. Det er så vondt å se alle bildene som deles i sosiale medier, jeg ikke vet om jeg klarer å se fler. Bevisene på at alle uttalelsene fra det internasjonale samfunnet ikke virker er nå overveldende, sier Wai Hnin Pwint Thon.

Amnesty: «En drapsorgie»

En uavhengig ekspertgruppe som rapporterer til FNs menneskerettighetsråd mener juntaens maktovergrep «er en del av et urovekkende mønster av systematiske angrep mot sivilbefolkningen». Som Bistandsaktuelt tidligere har omtalt fikk medlemmene i FNs menneskerettsråd nylig høre at Myanmar nå kontrolleres av «et morderisk regime», som sannsynligvis står bak forbrytelser mot menneskeheten. Og spesialrapportør Thomas Andrews finner støtte for sitt syn i en Amnesty-rapport hvor det fremkommer at hæren bruker våpen og taktikk som normalt brukes i reelle stridssituasjoner.

Menneskerettighetsorganisasjonen har analysert 55 videoklipp, hentet fra sosiale medier, som viser at Tatmadaw-soldater blant annet er utstyrt med kinesiske RPD-maskingevær, lokalt utviklet MA-S skarpskytter-rifler og to ulike Uzi-replikaer - våpen som er «totalt uegnet» i politioperasjoner. Amnestys mener mange av drapene fremstår som rene henrettelser:

• «I et videoklipp fra bydelen Sanchaung i Yangon 2. mars kan en offiser ses stående over en soldat som betjener en skarpskytterrifle. Offiseren ser ut til å gi soldaten ordre om å rette skudd mot bestemte demonstranter».
• I et urovekkende klipp fra 3. mars i bydelen North Okkalapa i Yangon ses offiserer som fører en mann ut av en bygning. Mannen gjør ingen synlig motstand når en soldat plutselig skyter ham.
  
• I et video-opptak gjort i Myitkina i delstaten Kachin 8. mars skytes det åpenbart inn i en folkemengde. Opptaket viser ekstremt sterke bilder der minst én person blir båret bort med store hodeskader.
  
• I et klipp fra Dawei datert 28. februar, ses en Tatmadaw-soldat låne bort våpenet sitt til en politibetjent - som setter seg på huk, sikter og skyter: «Hendelsen avslører bevisst koordinering mellom sikkerhetsstyrker».
• Et opptak fra 1. mars i Mawlamyine i delstaten Mon viser sikkerhetsstyrker på lasteplanet til to pick-up-biler «som skyter i alle retninger, inkludert inn i private hjem» og vedkommende som filmer må ta dekning..
• Et klipp fra bydelen Hledan i Yangon publisert 28. februar viser soldater som skyter mot demonstranter. Vedkommende som filmer kommenterer det som skjer da soldater plutselig oppdager filmingen. Så smeller det.
  

Noen av militær-avdelingene i video-materialet har, ifølge Amnesty, tidligere vært involvert i alvorlige menneskerettighetsbrudd. Eksempelvis skal soldater fra 33. Light Infantry Division - nå utstasjonert i Mandalay - være skyldig i krigsforbrytelser i Shan-staten i 2016 og i forbrytelser mot menneskeheten mot rohingya-minoriteten i 2017. Amnesty mener volden etter kuppet er systematisert og omtaler overgrepene som «en drapsorgie».

- Dette er ikke handlinger utført etter enkelt-offiserers dårlige beslutninger. Og Tatmadaws taktikk er ikke ny, men dette har aldri før blitt livestreamet så verden får se, sier Joanne Mariner, direktør for krisehåndtering i Amnesty International.

• Les også: Tre forbrytelseskategorier: Er juntaen skyldig?

For vel to uker siden kom FNs sikkerhetsråd med en såkalt presidentuttalelse, der militærets voldsbruk mot fredelige demonstranter fordømmes på det sterkeste. I uttalelsen uttrykker Norge og rådets 14 andre medlemsland støtte til en demokratisk overgang og krever at fengslede løslates umiddelbart. Rådet har likevel ikke fordømt selve kuppet, og det finnes foreløpig ingen kjente planer for hvordan overgrepene kan stoppes.

Sivil-ulydighets-bevegelsen (CDM) i Myanmar var sterk kritisk til uttalelsen og mener det internasjonale samfunnet må sende et mye tydeligere signal til hærledelsen: «Rett etter Sikkerhetsrådets fordømmelse, drepte terrorjuntaen igjen folk på åpen gate. Hva slags melding sender det til FNs sikkerhetsråd?», het det fra CDM da.

• Les også: Utenriksminister Ine Eriksen Søreide: - Tvilsomt at FNs sikkerhetsråd vil vedta Myanmar-sanksjoner

- Stemte for første gang

Siden sikkerhetsråd-uttalelsen har flere land kommet med sanksjoner, der EU-landene denne uka valgte målrettede tiltak mot 10 generaler. Burma Campaign UK og Wai Hnin Pwint Thon er ikke overbevist om at tiltakene vil ha effekt. I en pressemelding fra den britiske rettighetsorganisasjonen omtales EUs respons som patetisk og ineffektiv. Wai Hnin Pwint Thon sier rettighetsorganisasjonen har kommet med klare råd om hvordan det internasjonale samfunnet kan stoppe volden.

- Helt siden kuppet har vi sagt at sanksjoner må rettes mot militæreide selskaper. I går ble EU enige om sanksjoner som i praksis bare betyr at generalene ikke kan reise på ferie til Europa, sier Wai Hnin Pwint Thon.

32-åringen vet så altfor godt hvordan militærets maktbruk setter spor. Som Bistandsaktuelt skrev to dager etter kuppet, ble Wai Hnin Pwint Thons egen far arrestert kuppnatten, bare timer etter State Councellor Aung San Suu Kyi ble satt i husarrest.

Klokka var rundt halv seks om morgenen da den kjente demokrati-aktivisten U Mya Aye ble eskortert ut av sitt eget hjem, og datteren som bor i Genéve kunne se arrestasjonen fordi et overvåkningskamera filmet hendelsen. Wai Hnin Pwint Thon forteller at familien fortsatt ikke har fått noen svar fra burmesiske myndigheter om hvor faren holdes, hvordan han har det.

- Men noen av studentene som nå er løslatt fra Insein har bekreftet at de så far inne i fengselet. Det siste vi så av ham var det CCTV-opptaket, så det er godt og vite at han er ved god helse, sier Wai Hnin Pwint Thon.

Hun sier det er bra at så mange ble løslatt i går, men påpeker at studentene aldri skulle vært arrestert.

- Og la oss ikke glemme at arrestasjonene fortsetter og at det fortsatt sitter mer enn 2000 mennesker bak lås og slå.

Wai Hnin Pwint Thon fremhever alle de som fortsatt savner sine kjære, foreldre som hver morgen møter opp utenfor Insein for å få vite hvordan det går med sine sønner og døtre, studenter som er arrestert fordi de ytret sin mening.

- Vi har opplevd at far har vært holdt i Insein før, men jeg tør ikke tenke på hvordan det er for alle foreldrene som nå ikke får vite hvordan egne barn har det. Det en lang tradisjon for at studenter engasjerer seg mot regimet, men denne gangen er mange av dem mye yngre. Mor er nesten hver dag utenfor Insein for å etterspørre nyheter om far og forteller om hjerteskjærende scener. Det er så vondt, men jeg er helt sikker på at militærets maktbruk ikke vil stoppe demonstrasjonene.

- Hvorfor er du så sikker på det?

- Fordi mange unge, spesielt fra Generasjon Z, har vokst opp med framskritt og en relativ frihet. De er mer internasjonalt orienterte og mer teknologisk avanserte enn min generasjon. Brorparten stemte for aller første gang i november. At valget så ble fraranet dem og at deres fredelige protester ble møtt med skarpe skudd, var et sjokk. Soldatenes overdrevne voldsbruk tydeligjorde også hvordan livet i et diktatur vil bli. Derfor er mange nå besatt av å stoppe generalene, en gang for alle.