– Hvis man må skjule noe, har man som selskap trådt over en rød strek

- Det vanskelig å se for seg at selskaper skal klare å ivareta sine investeringer slik situasjonen nå er, sier Andra MongMao.

De fredelige protestene i ukene etter kuppet ble erstattet av ekstrem vold fra juntaen - og nå er Myanmar på vei inn i en ny langvarig konflikt, mener den burmesiske analytikeren som har spesialisert seg på forholdet mellom landets sivile og militære myndigheter. Andra MongMao er ikke hennes egentlige navn. Fordi jobben ikke tillater at hun uttaler seg offentlig, snakker hun i Bistandsaktuelt under pseudonym. I en kronikk på PRIOs nettsider beskriver analytikeren situasjonen i hjemlandet, og viser til en video som er massivt delt i sosiale medier: «Vi er spøkelser, allerede døde. Om vi dør i dette livet eller neste, vil vi hjemsøke deg for alltid» er budskapet i videoklippet som viser demonstranter, brennende bildekk og hærledelsen i festlig lag.

Og mannen som «skal hjemsøkes», er han som ledet kuppet - hærsjef Min Aung Hlaing.

«Både levende og døde vil fortsette å fylle gatene», skriver Andra MongMao og påpeker at de militære lederne i perioden før en «sivil» overgangsregjering ble innsatt i 2011, innrettet seg slik at de kunne bevare enorm politisk og økonomisk makt.

Andra MongMao snakker med Bistandsaktuelt via en kryptert videolink fra Yangon, og forteller at militærets grove vold har bidratt til at store deler av demokratibevegelsen nå har rettet fokuset fra gateprotester til militærets pengestrømmer.

- Demokrati-bevegelsen ønsker å gjøre regimet ute av stand til å styre, ved å begrense deres inntekter. Om man ser på nylige rapporter fra Verdensbanken, vil du se at Myanmars økonomi er i ferd med å kollapse. Banksektoren er i trøbbel, og den lokale valutaen Kyat er devaluert. Når jeg går til mitt lokale marked, finner jeg ikke de tingene jeg vanligvis kjøper - og mange butikker er tomme. Alt dette er dårlig nytt for folk flest, men også for regimet, sier Andra MongMao til Bistandsaktuelt.

Hun peker på at en rapport til FNs menneskerettsråd allerede i 2019 synliggjorde militærets grep om den burmesiske økonomien. Hun mener militæret har økt inntjeningen vesentlig etter at reformprosessen startet for vel ti år siden.

- Det er viktig å merke seg at militæret var arkitektene bak reformprosessen, og har hatt enorm makt hele veien. En rask tilstrømning av kapital og utenlandske investeringer det siste tiåret, har gjorde de militære selskapene enda mer lønnsomme.

Andra MongMao tror det har vært vanskelig å unngå militære virksomheter for selskaper som engasjerte seg i Myanmar

- Men hvis norske investorer hadde vanskeligheter med å finne ut av hvem som eier hva i Myanmar - så var de ikke de eneste. Mange utenlandske selskaper har samarbeidet med selskaper med tette bånd til generalene, sier Andra MongMao.

- Umoralsk og uetisk

Det var med dette bakteppet Utenriksdepartementet oppfordret norske selskaper til å investere i Myanmar etter de politiske endringene i 2011, blant annet for å bidra til arbeidsplasser og bedre levekår for folk flest. Men som Bistandsaktuelt har beskrevet i en serie artikler, står flere fond og norske selskaper overfor store dilemmaer etter årets militærkupp:

• Oljefondet har milliard-investering i havne-selskap som samhandler med juntaen
• Skulle bygge et av Myanmars største vannkraftverk: Nå er prosjektet lagt på is
• Jotun vil fortsette å betale tomteleie, uenighet om konsekvensene
• Telenor og Yara leier lokaler på militær-eid tomt i Myanmar
• Norfund-deleid bank lånte penger til junta-leder Min Aung Hlaings datter

Men hvordan kunne Telenor og Yara inngå en leiekontrakt der de potensielt sender penger rett til militærjuntaen? Og kunne Norfund forhindret at banken de kjøpte aksjer i lånte ut penger til et selskap der hærsjefens datter var blant eierne? Telenor visste at militæret eide tomta hotell- og forretningskomplekset Sule Square er oppført på. Men Yara har opplyst at selskapet ikke kjente til eierstrukturen, og vurderer nå om leiekontrakten skal termineres.

Det statlige investeringsfondet Norfund sier på sin side at «militæret har en så omfattende rolle i næringslivet at det er umulig å garantere seg mot indirekte forbindelser til militære ledere eller deres familier». Norfunds kommunikasjonssjef Ylva Lindberg argumenterte for en konsekvensetisk tilnærming til problemstillingen, og påpekte at det å «utelukke investeringer» ville «bidra til å sette landet tilbake i sosial og økonomisk utvikling».

Det er et svar som opprører Myanmar-kjenner Audun Aagre.

- Norfund har utvist en oppsiktsvekkende mangel på interesse for å sette seg inn den politiske konteksten. Risikoen for koblinger til militære selskaper er selvsagt aldri null, selv når man gjør et godt forarbeid. Men når man ikke bruker krefter på å tilegne seg kunnskap, er risikoen langt større enn det et statlig selskap bør utsette både burmesere og norske skattebetalere for. Næringslivet kan være både bra og dårlig for Myanmar. Her havner Norfund dessverre på den dårlige siden, sier Aagre.

Det er ikke «ok» å samarbeide med militære selskaper, direkte eller indirekte, mener Aagre.

- Dét svaret ville du fått om du hadde spurt et tilfeldig utvalg burmesere på gata, alternativt sett på valgresultatet i 2012, 2015 eller 2020. Militæret har vært folkets fiende i 60 år. Norfunds uttalelser er skandaløse. Å trekke inn konsekvensetikk i et valg om å samarbeide med et militære som har drept 750 sivile og fengslet over 3300 er umoralsk og uetisk.

Den tidligere lederen i Den norske Burmakomité, som allerede i 2017 lanserte sin «investerings-guide til Myanmar», mener flere norske selskaper «åpenbart ikke har gjort grundige nok undersøkelser» før de investerte i Myanmar.

- Disse selskapene trodde på fortellingene om at militærets mål med reformene var demokrati, og så militæret i et mer positivt lys enn det var grunnlag for. Den viktigste grunnen til det var UDs positive retorikk.

- UDs retorikk?

- UD arbeidet hardt for å posisjonere norske næringspolitiske interesser. Dette signalet var unisont fra Utenriksministernivå til ambassadørnivå, hvor særlig to norske ambassadører hadde tunnelsynet på. Med en slik politisk føring er det lett å la seg rive med for næringslivet.

Aagre mener det er mye å lære fra Myanmar.

- UD bør være forsiktig med å gå inn så tungt på én side av en konflikt, hvor de gikk inn på den sterke partens side. Uansett hva UD sier om dette i dag, var det slik det ble opplevd av mange i Myanmar. Det var et problematisk samrøre av av å skulle støtte opp om norske næringsinteresser og støtte til den myndighetsdrevne i fredsprosessen.

For selskapenes del, må lærdommen være at de må gjøre en bedre bakgrunnssjekk, mener Aagre.

- Norske selskaper må i større grad gjøre selvstendige vurderinger, og i mindre grad lytte til diplomatenes fortellinger. Men det er stor forskjell på de ulike eksemplene, og noen selskaper har gjort et bedre stykke arbeid enn andre.

Han er mest opprørt over Norfunds svar, og mener norske myndigheter må ta grep.

- Det Norfund først og fremst sier, helt uten blygsel, er at de ikke vet hva de driver med i Myanmar. Å si at de vil fortsette på samme linje er en direkte hån mot burmesere som nå er villige til å ofre livet for sine demokratiske friheter, sier Aagre.

• Les også: Norfund svarer: «Har ingenting å skjule»

- Ansvarlige selskaper bør bli

Vicky Bowman, direktør ved Myanmar Centre for Responsible Busines (MCRB) mener alle internasjonale selskaper som har engasjert seg i Myanmar må ha informasjon om hvem de samhandler med.

- Dersom selskapet beslutter å fortsette et leieforhold, for eksempel i Sule Square, må de være helt åpne om hvor mye de betaler og hvem som mottar betalingen. I tillegg bør de være åpne om alle dilemmaer de står i og hvorfor de tar de valgene de tar, sier Bowman.

Hun sier det er svært krevende å drive business etter militærkuppet 1. februar i år.

- Da militæret fortsetter å iverksette tiltak som gjør situasjonen verre, snakker de fleste virksomheter nå om å gå i en slags dvale, sier Bowman.

• Les også: UD svarer: FN-prinsippene gir ikke et entydig svar

Hun mener de som skal fortsette virksomheten må ha et aktivt forhold til utfordringer og synliggjøre dilemmaer.

- Sammen og hver for seg bør de jobbe for et samfunn der menneskerettighetene og demokratiet beskyttes, sier Bowman.

- Men finnes det «en rød strek», der det ikke er mulig for selskaper, som Telenor eller Yara, å jobbe i et militær-styrt Myanmar?

- Det finnes ikke én rød strek, dette vil avhenge av sektor og størrelse på selskapet. Hver virksomhets situasjon er ulik, og det er også deres evne til å sikre at de holder seg innenfor sine egne røde linjer.

Vi spør om hun mener «militæret har en så omfattende rolle i næringsslivet at det er umulig å garantere seg mot indirekte forbindelser til militære ledere eller deres familier», om det er mulig å gjøre forretninger uten å samhandle militær-eide selskaper:

- Ja, det er det.

- Men er det innafor å samarbeide med militærets selskaper?

- Det er lite sannsynlig at de fleste selskaper vil bruke selskaper som eies av de militære konglomeratene som underleverandører, gitt at de tilbyr få nyttige tjenester, og at det finnes mange alternativer. For alle underleverandører, bør selskaper utføre grundige aktsomhetsvurderinger for å forstå deres eierskap og enhver tilknytning til politisk eksponerte personer» inkludert tidligere eller nåværende militære ledere og deres nære familiemedlemmer. En slik kobling er ikke en grunn nok i seg selv for å unngå å gjøre forretninger, men bør bidra til at det heves et rødt flagg. Slike koblinger bør føre til at det gjøres nye aktsomhetsvurderinger og at forretningsforholdet overvåkes kontinuerlig. Underleverandører må også gjøre tilsvarende undersøkelser, sier Bowman.

- Noen står kanskje i et «should I stay, or should I go»-dilemma?

- Så lenge selskaper driver ansvarlig og overholder sine forpliktelser til anti-korrupsjon og respekt for menneskerettighetene, bør de bli. Det ville være et tap for menneskerettighetene i Myanmar hvis alle utenlandske selskaper bestemmer seg for å dra, sier Bowman.

- Å investere i Myanmar er risikosport

Geir Sundet ledet teamet som evaluerte «menneskerettigheter og næringsliv i norsk utviklingssamarbeid» på oppdrag fra Norad i 2018. Han sier eksemplene fra Bistandsaktuelt - som at «Norfund-deleid bank lånte penger til generalens datter», eller at «Telenor og Yara leier lokaler på militær-eid grunn», og at sistnevnte ikke visste hvem som eide tomta - viser at det er krevende å engasjere seg i et land som Myanmar.

- Å investere i et slikt krevende marked er risikosport. Derfor er det ekstremt viktig å være ærlig om hvilke prioriteringer man gjør og ikke falle for fristelsen å sminke på historien. Hvis du må skjule noe, har du som selskap trått over en rød strek. Det er nettopp derfor det er viktig at man gjør grundige aktsomhetsvurderinger, sier Sundet.

Han er direktør for Risk-avdelingen i konsulentselskapet KPMG og sier alle selskaper har en forpliktelse til å være informert om hva man bidrar til ved sin tilstedeværelse, at det er viktig å være ærlig om de prioriteringene man gjør.

- Hele ideen med aktsomhetsvurderinger er å vite hva man begir seg inn i. Dersom Norfund sier de gjorde et grundig arbeid før aksje-kjøpet - og det nå viser seg at det ble utstedt et lån til generalens datter - har de kanskje ikke gjort godt nok arbeid, sier Sundet og presiserer at han uttaler seg på generelt grunnlag.

Å leie kontorer i en bygning som er oppført på en militær-eid tomt er ikke nødvendigvis feil, mener bistands-eksperten.

- Men man kan lure på om det i det hele tatt er mulig å operere i Myanmar og unngå at man kan kobles til militæret. Når Telenor svarer at de visste hva de gjorde da de inngikk leieavtalen er er det tillitvekkende, at Yara sier at de ikke visste, er ikke dét - for skal man gjøre business i et land som Myanmar må man ha orden i sysakene, sier Sundet.

- Hovedanbefalingen dere kom med i evalueringen, var å styrke systemer, kompetanse og ressurser hos relevante aktører, samt å konkretisere forventninger og plassere ansvar for å fremme og beskytte menneskerettigheter i utviklingssamarbeid som involverer næringsliv. Hvordan tenker du at FNs veiledende prinsipper er del av norsk næringsengasjement i dag?

- Jeg mener det er tatt en del viktige grep, blant annet gjør OECD-kontaktpunktet viktig arbeid og norske bedrifter gir behovet for aktsomhetsvurderinger økende oppmerksomhet.

På Norads nettsider finnes fortsatt ingen «oppfølgingsrapport» fra Utenriksdepartementet, til tross for at det i Instruks for evalueringsvirksomheten i norsk bistandsforvaltning heter at en slik rapport - om hvilke tiltak UD ønsker å iverksette - skal foreligge etter ett år. Sundet vet ikke om departementet har fulgt opp anbefalingene, men i det såkalte oversendelsesnotatet heter det at «målet om å fremme og beskytte menneskerettigheter er inkludert i overordnet politikk og støtte til privat sektor». Samtidig viser evalueringen at implementeringen av dette er «ufullstendig». Vi spør Sundet hva han mener selskapene og UD bør ta med seg for å styrke arbeidet med menneskerettigheter og næringsliv i krevende markeder - hva «vi» egentlig kan lære av disse eksemplene.

- At det er ekstremt viktig å være åpen om risiko og ærlig om hvilke prioriteringer man gjør. Som selskap har man en forpliktelse til å være informert om hva man bidrar til ved sin tilstedeværelse. Hvis et selskap skal ha en underleverandør, må selskapsledelsen vite hvilke bindinger som finnes, slik at risiko kan reduseres.

Man må i det minste vite hvem som eier tomta man leier lokaler på før man underskriver på kontrakten, påpeker han.

- Aktsomhetsvurderinger er ikke noe man gjør for å være politisk korrekt, det er ekstremt viktig for å gjøre trygge investeringer. Det er mange eksempler der norske bedrifter har tapt store investeringer som følge av at de ikke var klare nok på risikoer i prosjekter de gikk inn i. Det er god business å følge menneskerettighetene, sier Sundet.