Myanmar: Jotun vil fortsette å betale tomteleie, uenighet om konsekvensene

- Vi har inngått en avtale om å leie en tomt, og har bygget en fabrikk på tomten. Vi overholder avtalen og akter å betale ved fristens utløp, i desember 2021, sier Jotuns kommunikasjonssjef Christian Espolin Johnson til Bistandsaktuelt.

Han forklarer at tomte-leie-avtalen er inngått mellom Jotun Myanmar og Enterprise Establishment Supervision Committee hos regionsmyndighetene i Bago, «et regjeringsorgan for den tidligere sivile regjeringen».

- De årlige leieutgiftene er på 100 000 dollar, sier Espolin Johnson.

- Opptatt av ansattes sikkerhet

Jotun var på plass i Myanmar kort tid etter at sanksjonene mot regimet i Myanmar ble opphevet for vel ti år siden, og kunne allerede i desember 2012 - med utenriksminister Espen Barth Eide (AP) som bivåner - åpne sitt første utsalg. Jotun hadde på dét tidspunktet ikke fått lisens til å bygge Bago-fabrikken fra Myanmar Investment Comission, den stod først ferdig i 2017.

Den gang omtalte Jotuns styreleder Odd Gleditsch Myanmar som et attraktivt marked for selskapet med hovedkontor i Sandefjord. Kommunikasjonssjef Espolin Johnson forteller at fabrikken nå driftes med redusert kapasitet.

- Vi holder produksjonen i gang noen dager i uken for å kunne betjene presserende kundeordrer og vi fortsetter å betale lønninger, sier Espolin Johnson.

Situasjonen i Bago er nå anspent. Ifølge Assistance Association for Political Prisoners (AAPP) ble minst 82 mennesker drept da soldater angrep demonstranter i Bago fredag. Nettstedet Irrawaddy omtaler volden som en massakre.

- Dette er helt forferdelig. Det skjedde rundt 10 kilometer fra vår fabrikk og det påvirker selvfølgelig både våre ansatte og Jotun som selskap, sier Espolin Johnson.

Ifølge NTB fortsatte protestene mot regimet i en rekke byer som Yangon, Mandalay og Bagan gjennom helgen - og AAPP melder at minst 706 mennesker er drept siden kuppet 1. februar. I tillegg er det meldt at pågrepne demonstranter er blitt torturert, og fredag kunngjorde militæret at 19 personer er dømt til døden, 17 av dem in absentia. Utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) kaller dødsdommene for «uakseptable», Jotuns kommunikasjonssjef sier situasjonen er krevende.

- På kort sikt er vi mest opptatt av de ansattes sikkerhet, men vurderer kontinuerlig om det er forsvarlig å holde fabrikken i gang.

Espolin Johnson forteller at Jotun har 92 ansatte i Myanmar, inkludert syv fra andre asiatiske land. Kommunikasjonssjefen vil ikke foregripe om det er mulig for selskapet å fortsette driften i et militær-kontrollert Myanmar.

- Vi vil ikke ta hurtige avgjørelser. Da vi bestemte oss for å investere, gjorde vi det med et langsiktig perspektiv. Vi håper situasjonen skal endres til det bedre.

- Kan bli siktet for medvirkning

Sammen med en rekke andre utenlandske bedrifter har Jotun skrevet under på et opprop mot kuppet. Der heter det at selskapene mener deres tilstedeværelse, bidrar positivt til Myanmars «reise mot åpenhet og demokrati». Jotuns kommunikasjonssjef avviser at selskapet har noen form for forretningsforbindelser med selskaper knyttet til det militære lederskapet, eller til de militærkontrollerte konglomeratene Myanmar Economic Corporation (MEC) og Myanmar Economic Holdings Limited (MEHL). Han påpeker at ingen i Jotun-systemet har vært i dialog med burmesiske myndigheter etter 1. februar.

- Vi har ikke hatt noen dialog med regimet etter kuppet, sier Espolin Johnson.

- Men er det uproblematisk for Jotun å betale leie til Bago Region Government, som nå er under kontroll av det nye regimet?

- Avtalen ble inngått på et tidligere tidspunkt, og vi vil overholde alle avtalene vi har inngått. Vi mener vår tilstedeværelse er viktig, fordi vi bringer inn teknologi, bidrar til sysselsetting og kompetanseheving. Jotun kan bidra til utvikling i Myanmar.

Dét svaret sjokkerer lederen i Burma Campaign UK.

- Det er sjokkerende at Jotun akter å betale penger til militær-regimet. Pengene kan bli brukt til å drepe sivile, inkludert barn, sier Mark Farmaner.

Som Bistandsaktuelt tidligere har skrevet, mener en uavhengig ekspertgruppe som rapporterer til FNs menneskerettighetsråd at juntaens maktovergrep «er systematiske angrep mot sivilbefolkningen», og FNs menneskerettsråd fikk nylig høre at Myanmar nå kontrolleres av «et morderisk regime» som sannsynligvis står bak forbrytelser mot menneskeheten.

Burma Campaign UKs leder advarer Jotun-ledelsen mot å betale tomteleien.

- Hvis Jotun betaler leie til regimet, bør de være klar over at disse pengene sannsynligvis vil bli brukt til å begå menneskerettighetsbrudd, inkludert folkerettsforbrytelser. Å bevisst finansiere internasjonale forbrytelser gjør Jotun medskyldig. Selskapets ledere kan komme til å bli siktet for medvirkning til forbrytelser militæret begår, sier Mark Farmaner.

- Vil underminere framskritt

Vicky Bowman, direktør ved Myanmar centre for responsible business (MCRB) er ikke enig i Farmaners analyse.

- Brorparten av Myanmar er nå under «junta-kontroll». Men om konsekvensen av dette er at det betraktes som feil å betale skatter eller avgifter til myndighetene, vil det underminere det siste tiåret med reformer.

Bowman mener en slik tilnærming vil bidra til at Myanmar skyter fart mot å bli en «failed state».

- Dersom alle internasjonale selskaper forlater landet, vil militæret i stedet skaffe penger ved ulovlig virksomhet, slik de gjorde før, sier Bowman.

Hun påpeker at det er svært krevende å drive business etter kuppet.

- Da militæret fortsetter å iverksette tiltak som gjør situasjonen verre, snakker de fleste virksomheter nå om å gå i en slags dvale, sier Bowman.

• Bistandsaktuelt tar på ny kontakt med Jotuns kommunikasjonssjef etter dialogen med Burma Campaign UK, for å høre om Mark Farmaners perspektiver endrer selskapets oppfatning av situasjonen:

- Vi har en avtale om å leie tomten, og har ikke besluttet å bryte denne. Dette er en veldig delikat sak, men vi er opptatt av at våre ansatte skal ha en jobb å gå til. Det vil kreve at fabrikken kan driftes, som blir vanskeliggjort av et brudd på avtalen. Vi vil vurdere avtalen fortløpende, sier Christian Espolin Johnson.

• NB: Tittelen på denne saken ble endret 13. april., klokken 10.15.