Seniorgeneral Min Aung Hlaing lover å løslate 5000 Myanmar-demonstranter

Hvem som omfattes av løslatelsen, er ikke kjent. Over 7000 personer sitter fortsatt fengslet etter å ha protestert mot at militærjuntaen tok makten i et kupp 1. februar.

Onsdag denne uken skal 5636 av dem slippes fri i anledning Thadingyut-festivalen, kunngjorde juntaens leder, general Min Aung Hlaing, mandag.

Han ga ingen detaljer om hvem som er på listen, men oppga at over 1.300 av dem har signert et løfte om ikke å gjenta lovbruddene.

En slik avtale er i bunn og grunn en slags benådning som innebærer konstant og truende overvåking, mener analytikeren David Mathieson.

- Det fritar ikke SAC (juntaen red.anm.) for ni måneder med ekstrem vold, sier han til nyhetsbyrået AFP.

En interesseorganisasjon for politiske fanger AAPP mener at løslatelsene er en avledningsmanøver myntet på utenlandske ledere:

- Målet er ikke å lempe på undertrykkelsen, skriver gruppa på Twitter.

- Tannløs

Den sørøstasiatiske samarbeidsorganisasjonen (Asean) har blitt kritisert for å reagere tannløst på militærkuppet og den brutale maktbruken mot kuppmotstandere. Over 1.200 er drept av regimet, mange av dem unge demonstranter.

I forrige uke ble imidlertid tonen betydelig skjerpet. Det skjedde etter at Aseans spesialutsending til Myanmar avbrøt et svært forsinket besøk fordi han ble nektet å møte blant annet Aung San Suu Kyi, landets avsatte sivile leder, som har sittet i husarrest siden kuppet.

Fredag ga Asean beskjed om at juntalederen ikke er velkommen under organisasjonens toppmøte 26. -28. oktober, noe som knapt har skjedd tidligere.
I stedet vil organisasjonen invitere en «ikke-politisk» representant for Myanmar.

Gir opposisjonen skylden

Løslatelsen av over 5000 demonstranter kan være godt nytt for Myanmar, men Min Aung Hlaing viser samtidig få tegn til forsoning. Samme dag som han kunngjorde løslatelsene, refset han både opposisjonen og Asean i en TV-tale.
Her anklaget han opposisjonen for «terrorisme, ran og drap», og beskyldte Asean for å ha et delansvar for blodbadet siden de ikke har hjulpet til med å slå ned volden.

- Vi må fortsatt håndtere dette, helt til nå, men ingen har gjort noe seriøst for å hindre volden deres. Vi ble bedt om å løse det, og vi er de som løser problemene. Jeg vil si at Asean må gjøre noe med det, sa juntalederen.
Han rettet konkrete anklager mot en komité som består av medlemmer av nasjonalforsamlingen som aldri fikk innta plassene sine som følge av militærkuppet, samt Den nasjonale samlingsregjeringen, en populær undergrunnsbevegelse som har erklært seg som landets legitime ledelse.

Over 7000 politiske fanger

Asean har tidligere lagt fram en fempunktsplan som militærjuntaen ble bedt om å følge for å få slutt på uroen. Men ifølge organisasjonen er den ikke gjennomført.

Planen innebærer blant annet at volden skulle opphøre umiddelbart, at det skulle innledes en dialog mellom alle involverte parter, og at en spesialutsending skulle besøke landet og megle mellom partene.
Fortsatt holdes over 7300 kupp-motstandere fengslet, ifølge oversikten til en interesseorganisasjon for politiske fanger. Blant dem er den amerikanske journalisten Danny Fenster, som ble pågrepet 24. mai.

I juni løslot myndighetene over 2000 demonstranter, deriblant journalister som er kritiske til militærjuntaen.

Aung San Suu Kyi skal vitne

Aung San Suu Kyi har sittet i husarrest siden kuppet 1. februar. Hun er anklaget for en rekke forhold, hvorav flere kan gi mange år i fengsel. Rettsprosessen har startet, og senere i oktober skal hun for første gang selv vitne i rettssaken.

Militærkuppet ble begrunnet med valgfusk etter at Suu Kyis parti NLD tok en overlegen seier i valget i fjor høst.

I forrige uke sa lederen av forsvarerteamet hennes at juntaen nå forbyr ham å snakke med både journalister, diplomater og internasjonale organisasjoner. De andre forsvarerne har fått lignende pålegg, noe som betyr at det i praksis ikke vil være mulig å få informasjon fra rettsmøtene.