Telenor og Yara leier fasjonable lokaler på militær-eid tomt i Myanmar

Både Telenor og Yara leier kontorer i et moderne kontor- og forretningsbygg, som ifølge Shangri-La-gruppen byr på «førsteklasses» fasiliteter i hjertet av Myanmars finanssentrum.

Dét det Hong Kong-baserte selskapet ikke nevner, er at Sule Square, ifølge en rapport til FNs menneskerettsråd, står på militær-eid grunn - óg at «det betales tomte-leie til Quartermaster General Office i det burmesiske militæret».

FNs høykommissær for menneskerettigheter Michelle Bachelet oppfordret igår FNs medlemsland til å iverksette umiddelbare tiltak for å presse juntaen fordi hun mener Myanmar nå minner om situasjonen man så i Syria i 2011. Høykommissæren viste spesielt til den to år gamle UN Fact-Finding Mission-rapporten - og påpekte at den har «klare anbefalinger for effektive tiltak».

Ekespertgruppens råd om å stoppe pengestrømmen til militæret, går til alle selskaper som har engasjert seg i et land der man bør «utvise spesielt høy aktsomhet». At Telenor og Yara leier lokaler på militær-eid grunn, er i strid med FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP), men de to har høyst ulike svar på spørsmål om leieforholdet:

• Telenor opplyser at selskapet visste at det burmesiske militæret eide tomten Sule Square står på da leieavtalen ble inngått - men har ignorert rådene i FN-rapporten.
• Yara sier selskapsledelsen ikke vet om bygg-eieren betaler tomteleie til det burmesiske militæret - men varsler en ny gjennomgang, og kan komme til å si opp leieavtalen.

Det er en komplisert selskapsstruktur bak avtalen med militæret:

Traders Square Company Limited - et selskap der Shangri-La-gruppen har eierandeler - underskrev på tomteleie-avtalen med militæret. Ifølge en artikkel fra 2012 i Myanmar Times, deltok både representanter for det burmesiske militæret og representanter for Kuok-familien på en seremoni der første spadetak for milliardprosjektet ble tatt.

Kuok-familiens Kuok Group står bak Shangri-La Group, morselskapet til Bermuda-registrerte Shangri-La Asia Limited - som ifølge Bistandsaktuelts kider har eierandeler i Traders Square Company Limited. Ifølge Myanmar Times takket selskapets direktør Kay Kuok den gang militærets Quartermaster General for at selskapet fikk leie tomten i sentrum av Yangon.

- Vi er henrykte for å kunne tilføre Yangon et nytt landemerke, sa Kay Kuok den gang.

Sammen med Quartermaster General, deltok også Myint Swe på grunnstein-seremonien som Yangons sjef-minister. Også han har mange år i det militære lederskapet, mest kjent for å ha ledet «opprydningsaksjonene» etter safranrevolusjonen i 2007.

Og nå - i 2021? På kuppdagen i februar ble Myint Swe innsatt av militæret som Myanmars nye president - før han få timer senere overførte makten til seniorgeneral Min Aung Hlaing, som nå leder regimets State Administrative Council.

To selskaper, to ulike svar

Bistandsaktuelt har spurt både Telenor og Yara om det stemmer, slik det hevdes i Fact-Finding Mission-rapporten til FNs menneskerettsråd, at det betales tomteleie for Sule Square til det burmesiske militæret.

Ingen fra Telenor-ledelsen har ønsket å stille til intervju, men i et epostsvar skriver Informasjonssjef Tormod Sandstø at selskapet var klar over at de leide kontorlokaler på militær-eid grunn den gang kontrakten med Traders Square Company Limited ble inngått:

«Det ble gjort grundige undersøkelser og vurderinger før Telenor inngikk leiekontrakten med utleier. Vi ble da klar over at militæret eier en del av tomten under kontorbygget. Dette skjedde før FN-rapporten kom ut. Flere alternative steder ble derfor vurdert, men når ansattes helse og sikkerhet ble lagt til grunn, ble Sule Square vurdert å være det beste alternativet», skriver Sandstø og fremholder at mobilselskapet «har diskutert ulike forhold» om tomte-eierskapet med utleieselskapet.

Når Bistandsaktuelt via epost spør om et slikt leieforhold ikke er i strid med FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter, eller med Telenors egne bærekraftsprinsipper, svarer Sandstø at selskapet «ikke har mer å legge til».

Yara kan på sin side ikke bekrefte koblingene til militæret.

- Vi har ikke fått bekreftet den tilknytningen du refererer til, men gitt den krevende og uoversiktlige situasjonen i Myanmar, har det vært vanskelig å få svar fra utleier på de spørsmålene vi har, sier Yaras kommunikasjonssjef Kristin Nordal.

Hun påpeker at gjødsels-giganten alltid gjennomfører en såkalt Integrity Due Dilligence (IDD) når det inngås avtaler med nye leverandører.

- Etter kuppet valgte vi å gjøre en ny IDD-undersøkelse av Sule Square, som vi nå snart er klare med, sier Nordal.

- Men hvor mye betaler Yara i årlig i leie for kontorene?

- Vi pleier ikke å gi ut informasjon om betingelser i kommersielle avtaler vi har med leverandører. Men dersom det viser seg at avtalen vi har indirekte linker til det burmesiske militæret vil vi avslutte dette leieforholdet.

Nordal forteller at Yara etablerte seg i Myanmar i 2018 «med en ambisjon om å bidra til utvikling av landbruket». Det norske selskapet har ansatt 28 salgsfolk og agronomer som arbeider tett med bønder på landsbygda, men etter kuppet har all aktivitet i landet stoppet opp.

- I Norge ser vi med bekymring på situasjonen og volden vi ser på tv-bilder fra Myanmar. Vårt hovedfokus nå er sikkerheten til våre ansatte og deres familier. Vi håper situasjonen forbedres. Vårt mål er fremdeles å bli i Myanmar for å bidra til en god utvikling av landbruket og fortsette samarbeidet med Myanmars bønder, sier Nordal.

- Burde aldri leid disse lokalene

Mark Farmaner mener begge selskapene må avslutte leieforholdet i Sule Square.

- Disse selskapene har kontorer på en militær-eid tomt og burde i utgangspunktet ikke ha leid lokalene. De bør slutte å betale husleie og flytte ut umiddelbart, sier direktøren i Burma Campaign UK.

Han påpeker at ekspert-rapporten til FNs menneskerettsråd kom i 2019, og at FN siden den gang har dokumentert grove og «pågående brudd» på folkeretten fra det burmesiske militæret.

- Selskaper kan ikke hevde at de ikke visste, sier Farmaner.

Kuppet, med masseprotester og militærets brutale vold - der minst 700 er drept, 3000 arrestert, gjør at Myanmar er på vei mot kollaps, ifølge International Crisis Group. EU, UK, og USA har innført sanksjoner mot regimet, men FNs sikkerhetsråd så langt ikke har klart å enes om annet enn uttalelser. Etter uker med protester, der hundretusener har bedt «det internasjonale samfunnet» gripe inn, ropes det nå stadig høyere om at utenlandske selskaper i Myanmar må kutte bånd til regimet.

Målet er å ramme militæret økonomisk.

Mark Farmaner spør hvorfor norske myndigheter ikke har bedt norske selskaper om å følge FN-ekspertgruppas råd. Han sier det er oppsiktsvekkende at Telenor og Yara har lukket øyne og ører for advarslene mot å bidra til regimets økonomi.

- Med alle uttalelsene utenlandske selskaper har hatt om ansvarlige investeringer i Myanmar, er det sjokkerende at mange ser ut til å synes det er uproblematisk å bli knyttet til militæret, sier Farmaner.

- Bør oppgi hva de betaler

Vicky Bowman, direktør ved Myanmar Centre for Responsible Business, mener alle utenlandske selskaper som har engasjert seg i Myanmar må ha informasjon om leieavtaler og tomte-eierskap.

- De bør ha oversikt over hvem pengene går til, og dersom leieforholdet er på en statseid eiendom, hvilken budsjett-post pengene går til. Dersom selskapet beslutter å fortsette leieforholdet, for eksempel i Sule Square, må de være helt åpne om hvor mye de betaler og hvem som mottar betalingen, sier Bowman.

- I tillegg bør de være åpne om alle dilemmaer de står i og hvorfor de tar de valgene de tar.

- Mange står kanskje i et «should I stay, or should I go»-dilemma?

- Så lenge selskaper som allerede er i Myanmar driver ansvarlig og klarer å overholde sine forpliktelser til anti-korrupsjon, sikkerhet og respekt for menneskerettighetene, bør de bli. Det ville være et tap for menneskerettighetene i Myanmar, inkludert retten til et levebrød, hvis alle utenlandske selskaper nå bestemmer seg for å dra.

Bowman mener de som skal fortsette å jobbe i Myanmar må vise stor grad av åpenhet, ha et aktivt forhold til utfordringene de møter og synliggjøre dilemmaene de står i.

- Sammen og hver for seg bør de jobbe for et samfunn der menneskerettighetene og demokratiet beskyttes, sier Bowman.

- Men finnes det «en rød strek», der det ikke er mulig for selskaper, som Telenor eller Yara, å jobbe i et militær-styrt Myanmar?

- Det finnes ikke én rød strek, dette vil avhenge av sektor og størrelse på selskapet. Men de ulike etiske dilemmaene man står i bør identifiseres og overvåkes av selskapenes styrer. Hver virksomhets situasjon er ulik, og det er også deres evne til å sikre at de holder seg innenfor sine egne røde linjer, sier Bowman.

- Ingen unnskyldninger nå

Bistandsaktuelt har henvendt seg til Shangri-La-gruppens kommunikasjonsavdelinger i Hong Kong og Singapore for å få selskapets respons på anklagene som fremmes i FN-rapporten. Selskapet har ikke besvart gjentatte henvendelser.

Chris Sidoti var del av UN Fact-Finding Mission on Myanmar som skrev rapporten til FNs menneskerettsråd. Heller ikke han har mottatt tilbakemelding fra Shangri-La-gruppen om leie-avtalen med Quartermaster General Office - to år etter at rapporten ble fremlagt.

- Jeg mistenker at de strever med å finne ut hva de skal gjøre. Dersom Shangri-La-gruppen bekrefter at det betales penger til militæret, enten direkte til Quartermaster General Office, eller indirekte gjennom de militæreide konglomeratene MEC og MEHL, frykter nok selskapsledelsen å bli utsatt for internasjonal boikott.

Sidoti er nå medlem av Special Advisory Council for Myanmar (SAC-M), en uavhengig ekspert-gruppe som jobber for å støtte Myanmars folk i deres kamp for menneskerettigheter, fred og demokrati.

- Alle som er direkte eller indirekte involvert med Myanmar-militæret har hatt to år på seg til å undersøke de ulike forbindelsene - og ta grep. Shangri-La-gruppen bør forklare hva de har gjort siden rapporten ble publisert, men selskaper som leier lokaler i Sule Square har også en plikt til å vite om det betales tomte-leie til militæret, sier Sidoti.

Jus-professoren sier rapporten til FNs menneskerettsråd kun avdekket en brøkdel av de reelle forbindelsene mellom internasjonale selskaper og militærkontrollerte selskaper. Han peker på at selskaper i henhold til FNs veiledende prinsipper har en plikt til å undersøke om de er del av en næringskjede som bidrar med økonomiske ressurser til militæret i Myanmar.

- Dersom Shangri-La-gruppen fortsatt ikke har gjort noe med sine forbindelser til militæret, påhviler det nå selskapets leietagere å handle. Det finnes ikke lenger unnskyldninger, tiden er inne for å flytte ut, sier Sidoti.

• Saken ble oppdatert. 15. april klokka 10.45, da Telenor ønsket å korrigere sin uttalelse med en presisering om at selskapet inngikk kontrakt om å leie kontorlokaler i Sule Square «før» ekspertgruppen kom med sin rapport til FNs menneskerettsråd.