Tre under 30 om livet i et militærdiktatur: – Har ikke fått lønn det siste halve året
De vokste opp med friheter foreldregenerasjonen bare kunne drømme om. Så kuppet generalene makten, igjen. Vi har spurt Mya Mya (25) , Aung Ba (21) og Thiha (23) om alle utfordringene, om den uvisse framtida – og hva de tenker om at Telenor har bestemt seg for å forlate Myanmar.
Generasjon Z stod i første rekke da millioner protesterte mot juntaen. Vel syv måneder etter kuppet er Myanmar for alvor på vei inn i en ny langvarig krise. Som Bistandsaktuelt tidligere har omtalt, øker matprisene og Verdens matvareprogram (WFP) frykter økte hjelpebehov. I sin siste situasjonsrapport påpeker FN-organisasjonen at folket står overfor «en trippel-krise», med politisk ustabilitet, økonomisk kollaps og økende fattigdom. I tillegg har koronapandemien rammet Myanmar hardt.
Situasjonen er oppsiktsvekkende i et land som hadde en av Sør-Øst-Asias raskest voksende økonomier. Men demonstrasjoner, masse-streiker og «forstyrrelser av kritiske samfunnsfunksjoner», som banktjenester, logistikk og internett, er del av et komplekst årsaksbilde som nå setter folk flest i en ekstremt vanskelig situasjon. Verdensbankens analytikere fremhever at ringvirkninger av kuppet kommer i tillegg til at koronapandemien allerede hadde rammet økonomien hardt, at de som allerede slet, kan bli fattigere. Mange står uten jobb, og også middelklassen sliter nå med å få endene til å møtes.
- Jeg jobbet i et departement og hadde planene klare for videre studier. Så kuppet de makten. Nå har jeg verken inntekt eller muligheter til mer utdanning, sier Mya Mya (25) til Bistandsaktuelt når vi møter henne hjemme i Yangon.
- Jeg har ingen jobb å gå til, og får ingen lønn. Ingen i min familie har hatt en inntekt det siste halve året.
Mya Mya er ikke hennes egentlige navn. Bistandsaktuelt har anonymisert 25-åringen for å ivareta hennes sikkerhet i et land der tusener av regimekritikere er arrestert - og minst 1170 drept - siden kuppet i februar. Mya Mya forteller at halvparten av medlemmene i hennes husstand, alle som hadde en inntekt, var offentlig ansatte da militæret kuppet makten.
- For å være ærlig går det nedover med alle sektorer. Utdanningssystemet har sviktet, helsevesenet fungerer ikke, og det er økonomisk krise. Det er vanskelig å se en løsning på denne situasjonen, sier Mya Mya.
- Feil av Telenor å selge
Hun forteller at familien forsøker å få endene til å møtes ved å ta uformelt arbeid, når det dukker opp. Men koronapandemien og landets sparsommelige helsesystemer har bidratt til at det har vært krevende å tjene penger.
- Da den tredje bølgen var på sitt verste, måtte vi bare holde oss hjemme. Likevel ble flere i min familie smittet. Så på toppen av alle bekymringene om å få mat på bordet hver dag, kom disse helsutfordringene. Siden myndighetene ikke kunne tilby oksygen, måtte vi selv skaffe det til eldre familiemedlemmer. Dersom militæret ikke hadde kuppet makten, tror jeg vi hadde sett færre unødvendige, covid-relaterte dødsfall i Myanmar, sier Mya Mya.
25-åringen forteller at hun jobbet som frivillig i et stemmelokale under parlamentsvalget i november 2020 - dét valget som var foranledningen til at militæret igjen kuppet makten i februar i år.
- I mitt team hadde vi forberedt oss godt for å unngå urettferdighet eller valgjuks, og vi fullførte oppgaven med stor integritet. Derfor vet jeg at Myanmar ikke trenger et nytt valg. Jeg stoler ikke på Min Aung Hlaing. Jeg har sett hvordan militæret behandler oss, hvordan vi alle lider under deres løgner. De torturerer og dreper sivile. Jeg stoler ikke på dem i det hele tatt.
Som Bistandsaktuelt tidligere har omtalt, er rammebetingelsene for internasjonale selskaper, som Telenor, også snudd på hodet etter kuppet. Det har ført til at den norske mobilgiganten har valgt å avslutte et vel ti år langt engasjement. Men at Telenor har inngått en avtale om å selge virksomheten til libanesiske M1 Group - et selskap som anklages for å ha tette bånd til militærjuntaen - har fått mange til å se rødt. Eksempelvis har 474 organisasjoner klaget det norske selskapet inn for OECD.
Til Bistandsaktuelt bekreftet Telenors informasjonssjef denne uken at Telenorkunders brukerdata vil følge med til M1 Group, dersom salget får en regulatorisk godkjenning:
- For å kunne tilby telekomtjenester må telekomoperatører ha brukerdata om tidspunkt og sted for en telefonsamtale. Disse brukerdataene inneholder ikke informasjon om selve innholdet i kommunikasjonen og Telenor har derfor ingen data om hva som blir sagt i en telefonsamtale eller hva som står skrevet i en melding eller e-post. Når Telenor selger virksomheten i Myanmar kommer den nye eieren til å ta over driften og kundeforholdene, inkluderte nødvendige data.
- Men har Telenor sikret at kundenes brukerdata ikke blir tilgjengelig for burmesiske myndigheter etter et salg?
- Spørsmål om operasjonen av selskapet etter at transaksjonen fullføres må rettes til den nye eieren, sa Sandstø.
Mya Mya er ikke selv Telenorkunde, men også hun er opptatt av hvordan militæret forsøker å få stadig støre kontroll over mobiltrafikken i Myanmar.
- Telefon- og datanettverkene er ikke trygge, slik de var før. Jeg tenker det er feil av Telenor å selge til libanesiske M1 Group, for de er beviselig et selskap som samarbeider med militærjuntaen, sier Mya Mya.
Gjennom hele ungdomstiden har Aung Ba (21) vært med på Myanmars oppsiktsvekkende utviklingsreise - fra beksvart diktatur, til generalenes «disiplinblomstrende demokrati» og åpningen av landet for vel ti år siden.
At Myanmar har vært gjennom en digital revolusjon, skapte uventet motstand for regimet da millioner demonstrerte etter kuppet. En ny generasjon brukte humor og kreativitet for å dele sin frustrasjon. I tillegg til å ta til gatene, delte de regimekritikk på Instagram, på Facebook og på Tiktok - via mobiltelefonen, med en hel verden.
Siden har regimet slått hardt ned på både virkelige og virtuelle demonstrasjoner. Nettblokkeringer og pålegg til landets mobiloperatører har søkt å stagge all opposisjon. Og regimet har lykkes, for i september kom meldingen fra Telenorledelsen om at selskapet har valgt å selge Myanmar-virksomheten.
- Tror juntaen har tilgang til brukerdata
Også Aung Ba er skeptisk til Telenorsalget. 21-åringen er selv kunde av den norske mobilgiganten og frykter et M1-eierskap vil forringe kundenes sikkerhet. Men når Bistandsaktuelt spør om det forestående Telenor-salget, som ikke er fullbyrdet fordi regimet ikke har gitt det en såkalt «regulatorisk godkjenning», blir han først overrasket.
- Har ikke M1 kjøpt Telenor allerede da? spør Aung Ba.
- Jeg tror uansett juntaen allerede har tilgang til våre brukerdata. At de vet hvem som snakker sammen før demonstrasjoner, hvem som er regimekritikere. Jeg tror ikke det er trygt å bruke telefonen lenger.
Han påpeker at det er et samrøre mellom politikk og business i dagens Myanmar, at militæret har «kloa» i det meste.
- Dersom Telenor selger til M1 Group, tror jeg militæret vil kunne kontrollere hele mobilnettet. Regimet jobber for å kntrollere hele samfunnet, så mitt håp er at Telenor ikke selger, men heller velger å bli i Myanmar, sier Aung Ba.
21-åringen sier det meste har blitt vanskelig det siste halvåret, at all optimismen fra det siste tiåret er i ferd med å viskes ut. Selv har han avsluttet sin egen skolegang.
- Det er ikke mulig for meg å gjennomføre studiene nå, så jeg forsøker å få en inntekt ved å gjøre ulike strø-jobber. Om jeg klarer å skrape sammen noe? Det endrer seg fra dag til dag. Det har vært vanskelig å finne jobb i det siste.
Aung Ba forklarer at familien hans har vært helt avhengig av at han har hatt en inntekt.
- Etter kuppet har vi måttet bruke av familiens oppsparte midler og vi har også måttet selge en del eiendeler.
Også han påpeker at kronapandemien har gjort situasjonen verre.
- Det var lettere å få en inntekt under den første og den andre koronabølgen. Under den tredje ble min far syk, og da måtte jeg ta meg av ham i tillegg til å skaffe mat. Apotekene hadde lite medisiner og prisene var skyhøye. Jeg måtte stå timevis i kø.
Aung Ba mener regimet ikke har prioritert vanlige folk i kampen mot viruset.
- Vi har ingen som kan guide oss i denne situasjonen, ingen leder vi kan stole på, som tar avgjørelser slik at vi som samfunn kan stoppe pandemien. I stedet undertrykker juntaen vanlige folk. Det er derfor folk står sammen og hjelper hverandre. Men jeg har ikke særlig tro på framtida. Slik jeg ser det, ønsker militæret å sementere sin makt ved å arrangere ny-valg igjen. Jeg har mistet alt håp, sier Aung Ba.
- Håper vi slipper å boikotte Telenor
Thiha (23) mener sannheten, og alle som har jobbet for et likeverdig og inkluderende Myanmar, har tapt etter kuppet.
- Alle problemene i Myanmar - i jobbmarkedet, i helsesektoren, i utdanningssektoren - er et direkte resultat av kuppet. Jeg skulle gjerne fortsatt min utdanning, men det går ikke lenger. Familiens butikk går dårlig, det meste er vanskelig nå og situasjonen blir bare verre og verre, sier 23-åringen.
Han mener regimet har brukt koronapandemien som et «våpen» mot motstandere.
- De har forsøkt, på alle mulige måter, å hindre at pasienter får hjelp og behandling. Det har bidratt til at enda flere har dødd. Jeg og familien min har vært veldig forsiktig med å gå ut, omgås andre mennesker under pandemien. Men etter mitt skjønn, er juntaens soldater verre enn viruset, sier Thiha.
Den tidligere studenten var del av masseprotestene i den første perioden etter kuppet, og ble selv arrestert. Thiha satt vel tre uker i det beryktede Insein-fengselet.
- 50 til 60 politi og militære angrep vår gruppe. De banket oss opp, skjøt skremmeskudd og slo oss med gummibatonger. Vi ble kastet inn i en politibil, og fraktet til Insein. Det var helt forferdelig, sier Thiha.
23-åringen har ingen tro på at det nye regimet vil holde frie valg, slik seniorgeneral Min Aung Hlaing har lovet.
- Se bare på hvordan han utnevnte seg selv til statsminister. Når han eller andre i regimet snakker serveres bare løgner.
Thiha forklarer at han valgte å bli Telenorkunde fordi det norske selskapet var billigst og hadde de beste datapakkene. I tillegg hadde venner og bekjente fortalt ham at Telenor var et selskap han kunne stole på.
- Kuppet ødela ikke bare vår fremtid, men også datasikkerheten. Jeg leste en artikkel i Mynmar Now som hevdet at M1 Group samarbeider med juntaen. Derfor håper jeg at norske myndigheter, som vel er del-eier i Telenor, skal støtte det burmesiske folk. Vi boikotter Mytel og MPT. Jeg håper vi slipper å boikotte de utenlandske mobilselskapene Ooredoo og Telenor også.
