Det blir stadig færre fattige i Sør-Asia, noe som begynner å slå ut på den globale statistikken. I dette nabolaget i Dhaka, Bangladesh, betyr det blant annet at folk kan skaffe seg tv og har tid til å se på.
Det blir stadig færre fattige i Sør-Asia, noe som begynner å slå ut på den globale statistikken. I dette nabolaget i Dhaka, Bangladesh, betyr det blant annet at folk kan skaffe seg tv og har tid til å se på.

Færre fattige i verden

I 2015 vil andelen av jordas befolkning som er ekstremt fattige for første gang være under 10 prosent, mener Verdensbanken.

Publisert

«Antallet ekstremt fattige mennesker har falt med om lag 200 millioner bare siden 2012.»

–Dette er dagens beste nyhet – våre prognoser viser at vi er den første generasjonen i verdenshistorien som kan avskaffe ekstrem fattigdom, sa Verdensbankens direktør Jim Yong Kim da tallene ble lagt frem i begynnelsen av oktober.

Ifølge Bankens anslag vil det i slutten av 2015 være rundt 702 millioner mennesker som lever i ekstrem fattigdom, for under 1,90 dollar om dagen. (Blant annet på grunn av prisstigning har Verdensbanken oppjustert grensen for ekstrem fattigdom fra 1,25 dollar om dagen til 1,90.)

Går riktig vei

De drøyt 700 millioner menneskene i verden som lever i stor fattigdom utgjør om lag 9,6 prosent av jordas befolkning. Det er et stort tall, men utviklingen går i riktig retning. Antallet ekstremt fattige mennesker har falt med om lag 200 millioner bare siden 2012.

Går man lenger tilbake, blir den positive utviklingen enda klarere: i 1999 var det drøyt 1,7 milliarder som levde i ekstrem fattigdom – som tilsvarte hele 29 prosent av jordas befolkning den gang.

Verdensbankens rapport peker på noen helt grunnleggende årsaker til den globale fattigdomsreduksjonen de siste årene: Mange utviklingsland, blant dem mange av de mest folkerike, har hatt sterk økonomisk vekst. I mange utviklingsland har dette også ført til at de fattigste har fått det bedre. Politisk stabilitet og fred er viktig. Store satsinger på utdanning og helse har gitt resultater.

Langt færre blir også rammet av sykdommer som aids, malaria og tuberkulose. Flere har tilgang til rent vann og skikkelige doer.

Kina og India

Kina har lenge vært den store motoren i global fattigdomsreduksjon. I 1990 var det rundt en milliard ekstremt fattige i regionen Øst-Asia/Stillehavet. Nesten hele den milliarden bodde på landsbygda i Kina.

I 2015 anslår Verdensbanken at det kun er rundt 80 millioner svært fattige mennesker i Øst-Asia/Stillehavs-regionen. Tallene viser også at fattigdomsreduksjonen har akselerert også i Sør-Asia, blant annet i land som India og Bangladesh. Mens Sør-Asia hadde om lag 310 millioner ekstremt fattige innbyggere i 2011, er tallet nå 231 millioner, ifølge Verdensbanken. Det er en reduksjon fra om lag 22 prosent av befolkningen i denne regionen for fire år siden, til 13,5 prosent i år.

Afrika henger etter

Men selv om tendensen globalt er svært positiv understrekes det i rapporten at det gjenstår store utfordringer. «Fattigdomsnivået er fortsatt uakseptabelt høyt og særlig konsentrert i Det sørlige Afrika og i Sør-Asia», skriver rapportforfatterne.

De viser til at de samme tre regionene, Øst-Asia/Stillehavet, Sør-Asia og Afrika sør for Sahara, har hatt 95 prosent av verdens fattige de tre siste tiårene. Men fordelingen mellom regionene har endret seg kraftig. En stadig større andel av verdens fattige bor i Afrika sør for Sahara.

Fattigdomsreduksjonen i denne delen av verden går mye langsommere enn i Asia. Afrika sør for Sahara har nå om lag 347 millioner ekstremt fattige mennesker. Det er hele 43 prosent av alle de fattigste i verden.

Anbefaler tiltak

Verdensbanken anbefaler i rapporten en rekke tiltak som de mener er nødvendige hvis målet om å fjerne ekstrem fattigdom innen 2030 skal nås. Bankens eksperter vektlegger blant annet dette:

  • Inkluderende vekst:
    Økonomisk vekst er avgjørende, men ikke nok i seg selv. Veksten må kombineres med tiltak og politikk som skaper muligheter og arbeidsplasser for de fattigste.
  • Investeringer i menneskelige ressurser og utvikling:
    Det er avgjørende at landene investerer i utdanning, helse, renere vann og sanitær. Dette er spesielt viktig for barn og unge, som er landenes viktigste kapital.
  • Utbygging av sikkerhetsnett:
    Grunnleggende sosiale tjenester og støtteordninger er særlig viktig for de fattigste. Det kan være programmer rettet mot fattige grupper, ordninger som forhindrer at folk faller tilbake i ekstrem fattigdom, samt globale ordninger som kan hjelpe land som er utsatt for eksempel for naturkatastrofer.
Powered by Labrador CMS