Ihab Abassi, som tidligere jobbet for Leger uten grenser på Lesvos, er en av de 24 hjelpearbeiderne som risikerer 25 års fengsel. Foto: Guro Kulset Merakerås
Ihab Abassi, som tidligere jobbet for Leger uten grenser på Lesvos, er en av de 24 hjelpearbeiderne som risikerer 25 års fengsel. Foto: Guro Kulset Merakerås

Hjelpearbeider risikerer 25 år i fengsel:

– Folk dør av denne politikken

Denne uken startet rettssaken mot 24 frivillige som har hjulpet flyktninger på Lesvos. Hellas går stadig mer brutalt til verks for å stenge fluktruten over Mytilinistredet. Det går ut over både flyktningene og hjelpearbeidere, som risikerer inntil 25 år i fengsel. En av dem er tidligere Leger uten grenser-ansatt på Lesvos, Ihab Abassi.

Publisert Sist oppdatert

Da retten ble satt i Mytilene tirsdag 10. januar – hovedstaden på den greske øya Lesvos – var det etter lang tids vending og mange utsettelser.

De tiltalte har hatt saken hengende over seg siden 2018, da de ble mistenkt for blant annet menneskesmugling av syriske flyktninger, spionasje, deltakelse i en kriminell organisasjon, hvitvasking og svindel.

I dag, fredag 13. januar ble deler av tiltalen henlagt etter oppfordring fra FNs menneskerettskontor.

Ønsket frifinnelse, ikke henleggelse

To av de tiltalte i saken er uavhengige frivillige hjelpearbeidere, 21 tilhører den frivillige organisasjonen Emergency Response Centre International (ERCI) og den siste var nestleder for Leger uten grensers team på Lesvos da etterforskningen startet.

– De har gjort dette for å stoppe oss. Og det har fungert. Jeg har ikke vært på strendene siden 2018, sier Ihab Abassi til Bistandsaktuelt.

Han opplevde seg dolket i ryggen da han ble tiltalt av de samme myndigheter som han har forsøkt å hjelpe gjennom jobben i Leger uten grenser.

– Det har vært en krisesituasjon her siden 2015 – for flyktningene og for lokalsamfunnet som har vært nødt til å ta imot alle disse menneskene. Det jeg har gjort, er å forsøke å hjelpe til, sier Abassi.

Tiltalene som nå er henlagt på grunn av saksbehandlingsfeil, var de minst alvorlige – anklagene om spionasje – så også etter henleggelsen hviler et alvor over Abassi. Han skulle ønske de heller hadde blitt frifunnet etter en skikkelig rettssak, og peker på at de fortsatt har en periode med usikkerhet foran seg ettersom de mest alvorlige anklagene ennå ikke er behandlet.

Rammer også nordmenn

I Norge fikk kriminaliseringen av hjelpearbeidere oppmerksomhet etter at fotograf Knut Bry ble arrestert for å ha tatt bilder i havna i Mytilene i mars 2022. Også tromsøværingen Tommy Olsen er mistenkt for å organisere et kriminelt nettverk fordi selskapet hans Agean Boat Report fører statistikk over trafikk og såkalte pushbacks langs flyktningrutene i Egeerhavet.

Hellas’ ambassadør til Norge, Anna Korka, peker på generelt grunnlag på at det er forbudt og straffbart å hjelpe menneskesmuglere, og hevder at det har forekommet at folk på land har varslet menneskesmuglere om hvor den greske kystvakten befinner seg.

– De aller fleste hjelpearbeidere gjør en viktig jobb greske myndigheter setter stor pris på, sier hun til NRK.

Hjelpearbeiderne Bistandsaktuelt har snakket med på Lesvos, mener at både anklagene mot nordmennene og den pågående rettssaken bidrar til å tegne et bilde av at greske myndigheter ikke ønsker å bli sett i kortene.

Felt i Strasbourg

I juli 2022 ble Hellas felt i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen, som slo fast at den greske kystvakten medvirket til at en båt med flyktninger kantret, og at mannskapet om bord ikke gjorde nok for å redde dem som omkom i dette forliset.

Få måneder tidligere måtte sjefen for EUs grensestyrker, Frontex, gå av fordi det ble avslørt at Frontex hadde samarbeidet med gresk kystvakt under såkalte pushbacks. I pushbacks blir mennesker som ønsker å komme inn i et land for å levere en søknad om asyl, slept eller presset tilbake dit de kom fra.

Selv folk som er kommet i land på Lesvos kan med vold bli presset tilbake i båter som sendes mot Tyrkia og blir etterlatt på havet uten motorkraft. Slike pushbacks er ulovlig og strider mot asylretten.

Ser seg over skuldrene

– Folk dør av denne politikken, sier Ihab Abassi, som ikke lenger jobber for Leger uten grenser.

Han møtte veggen etter syv intense år på Lesvos, og forteller at det har vært en stor merbelastning å vente på rettssaken. Ifølge Abassi er myndighetens tiltale mot ham basert på en WhatsApp-melding han sendte til venner som jobbet på strendene, med en skjermdump fra en åpen facebookside.

Nå er han lettet over at rettssaken endelig er i gang, selv om han er nervøs for utfallet. I verste fall risikerer han 25 år i fengsel.

– Det påvirker meg veldig. Selvfølgelig gjør det det, sier Abassi.

Både han og andre profesjonelle hjelpearbeidere på Lesvos forteller at de konstant ser seg over skuldrene og går på tå hev. De beskriver arbeidsforholdene som krevende.

På et øde område på øya er en ny, lukket leir under bygging. Den vil sette en effektiv stopper for uavhengig hjelpearbeid og skal etter planen åpne våren 2023. Eksisterende leir fikk i november 2022 betegnelsen «Closed Detention Centre», og alle organisasjoner som vil operere innenfor gjerdene må signere en erklæring om at de ikke vil rapportere om det de ser eller hører der.

Samlet sett ser det ut til at ikke-europeiske flyktninger på den greske øya blir behandlet stadig dårligere og at muligheten til å rapportere om dette blir svekket.

- Tiltalt for å dele ut vannflasker og smil

– Rettssaken avslører at greske myndigheter er villige til å gå ekstremt langt for å redusere humanitær assistanse og avskrekke migranter og flyktninger fra å søke trygghet i landet. Det er en farse at denne rettsaken i det hele tatt finner sted, uttaler lederen av Amnesty Internationals europakontor, Nils Muiznieks, i en pressemelding.

Organisasjonen mener at utsettelsene av rettssaken har vært bevisst uthaling for å stanse organisasjoner som har drevet redningsarbeid i Egeerhavet.

Tiltalte Sean Binder snakket med pressen utenfor rettssalen på sakens første dag.

– Det som blir prøvd for retten i dag, er menneskerettigheter, sa han.

Sean Binder er blitt den tiltalte gruppens ansikt utad. Her er han utenfor rettssalen i Mytilene, fredag 13. januar. Foto: Panagiotis Balaskas / AP / NTB
Sean Binder er blitt den tiltalte gruppens ansikt utad. Her er han utenfor rettssalen i Mytilene, fredag 13. januar. Foto: Panagiotis Balaskas / AP / NTB

Den profesjonelle redningssvømmeren ble, i likhet med sin kollega Sarah Mardini fra ERCI, arrestert i 2018. De satt hundre dager i varetekt før de ble løslatt mot kausjon og har siden vært den tiltalte gruppas ansikt utad.

– Hvis jeg kan bli kriminalisert for å for det meste ikke ha gjort annet enn å dele ut vannflasker og smil, da kan alle bli det. Denne saken handler ikke om meg eller Sarah, eller engang om de 22 andre tiltalte. Denne rettssaken handler om at greske myndigheter prøver å knuse medfølelse og forhindre folk fra å søke trygghet, erklærte Binder i en pressemelding før rettssaken.

Fortsettelse følger

Første del av rettssaken omhandlet tiltalen om mindre alvorlige lovbrudd som spionasje og forfalskning, med en strafferamme på åtte år. Anklagene om menneskesmugling, medlemskap i kriminelle organisasjoner, hvitvasking og svindel skal behandles senere i vår. Da er strafferammen på 25 år for de tiltalte hjelpearbeiderne.

I forbindelse med rettssaken har den greske ambassadøren i Norge understreket til NRK at Hellas er en rettsstat.

– Myndighetene må legge frem bevis for lovbrudd. Alle som anklages i denne og andre rettssaker mot hjelpearbeidere og frivillige, har rett på advokat og ankemulighet. I siste instans kan de anke til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen, sier hun.

FNs menneskerettighetskontor påpeker at rettsforfølgelse likevel kan gjøre stor skade.

– Rettssaker som dette er dypt urovekkende fordi de kriminaliser livreddende arbeid og skaper en farlig presedens. Faktisk har dette allerede hatt en avskrekkende effekt, uttalte kontorets talskvinne Liz Throssel, da de oppfordret til henleggelse.

Powered by Labrador CMS