Danmarks omstridte plan om asylmottak i Rwanda legges på is

Det er utlendings- og integrasjonsminister Kaare Dybvad Bek fra partiet Socialdemokratiet som opplyser dette til nettstedet Altinget.

– Vi innleder ikke forhandlinger akkurat nå om å lage et dansk mottakssenter i Rwanda, sier den sosialdemokratiske statsråden.

Den forrige sosialdemokratiske regjeringen var en pådriver for planen om å kaste ut spontane asylsøkere og overlate søknadsbehandlingen til det lille sentralafrikanske landet Rwanda.

Men i desember overtok en ny regjering bestående av Socialdemokratiet, Venstre og Moderatene, noe som skapte tvil om Socialdemokratiets radikale løsning på landets utfordringer med tilstrømning av såkalt spontane asylsøkere.

Et viktig hensikt med planen har vært å avskrekke asylsøkere fra innreise til Danmark.

Dropper planen, beholder ambisjonen

Leder av det nye partiet Moderaterne, dagens utenriksminister, Lars Løkke Rasmussen er likevel blant dem som har uttrykt skepsis til Rwanda-planen og har ment den ville skade landets omdømme dersom den ble realisert.

I regjeringsgrunnlaget som de tre partiene i koalisjonen er blitt enige om, er asylbehandling og asylmottak i Rwanda ikke nevnt. I stedet nevnes en ambisjon om å etablere et mottakssenter for asylsøkere utenfor Europa i samarbeid med EU eller andre land.

Dybvad beholdt posten som utlendings- og integrasjonsminister i den nye regjeringen, og før valget var han selv på besøk i det tettbefolkede sentralafrikanske landet for å forhandle med regjeringen i Rwanda. Avtalen var kommet så langt at Dybvad forventet at et senter ville være på plass i løpet av et år, skriver Altinget.

Bistandspenger til utviklingstiltak i Rwanda var en del av pakken.

Utlendingsministeren erkjenner nå at det per i dag er vanskelig å se for seg at hele EU skal kunne samle seg om en løsning basert på asylmottak i en annen del av verden.

700 000 spontane asylsøkere

Likevel tror Dybvad at tiden vil jobbe for at EU beveger seg mot en dansk løsning. Han påpeker at det i 2022 kom 700 000 spontane asylsøkere til Europa fra andre regioner, og at Østerrike alene fikk 100 000 av disse.

Med dette som bakgrunn advarer den sosialdemokratiske ministeren mot de politiske konsekvensene av å ikke sette i gang radikale tiltak, og pekte blant annet på framveksten av ytre høyre-partier.

– Hvis Socialdemokratiet begynner å føre en liberal utlendingspolitikk – og det skjer ikke, så lenge jeg har ansvar for det – så vil masser av våre velgere igjen velte over til Dansk Folkeparti eller Danmarksdemokraterne. Den risikoen er nøyaktig like så stor, som den alltid har vært, sier han til Altinget.

Britene beholder sin plan

Også Storbritannia har hatt en plan om å utflagge asylbehandling og å opprette mottakssentre for asylbehandling i Rwanda. Den planen har fortsatt regjeringens støtte, men møter motstand i opposisjonspartiet Labour og ulike hindre i rettsvesenet.

Blant ankepunktene er blant annet manglende demokratiske rettigheter og skepsis til menneskerettighetssituasjonen i det autoritært styrte landet.

Den britiske planen – også den koblet til bistandsfinansiering av tiltak i Rwanda – sendes foreløpig mellom ulike rettsinstanser. Både hjelpeorganisasjoner, menneskerettighetsaktivister, Labour og kirkelige organer har advart mot planen.

I juni i fjor ble deportasjonen av de første asylsøkerne fra Storbritannia til Rwanda stanset av Den europeiske menneskerettsdomstolen. Asylsøkerne var fra blant annet Syria, Irak og Albania.

Skyves ut i tid

I desember avgjorde en britisk domstol at den britiske planen for å overføre asylsøkere og asylbehandling til et tredjeland ikke var i strid med internasjonale flyktning- og menneskerettighetskonvensjoner.

Den samme domstolen avgjorde 16. januar i år at migrantene som risikerer tvangsutsendelse, har rett til individuell ankebehandling.

Vedtaket gjør at iverksettelsen av den britiske Rwanda-planen skyves enda lenger ut i tid. Planen kan bli liggende på vent i store deler av 2023 – eller til og med til neste år hvis dommerne ikke prioriterer ankene, skriver britiske medier.

Til sammen hadde Rwanda, Afrikas mest tettbefolkede land, per oktober 2022 om lag 127 000 flyktninger og asylsøkere, fordelt på 60 prosent fra Kongo og 40 prosent fra Burundi.

Nei til flyktninger fra Kongo

Samtidig som Rwanda tilsynelatende gjestfritt vil ta imot tusener av asylsøkere fra Storbritannia, sa landets president Paul Kagame nylig nei til flere flyktninger fra nabolandet Kongo og viste til at de var en byrde for landet.

– Dette er ikke Rwandas problem. Og vi vil forsikre oss om at alle skjønner at dette ikke er Rwandas problem, sa han til Overhuset i landets parlament tidligere denne måneden.

Uttalelsen kom etter at en ekspertkomité slo fast i en rapport at Rwanda støttet den tutsi-dominerte opprørsgruppen M23 i Øst-Kongo.

Uavhengig av både danske, britiske og rwandiske uttalelser lovet Norge i fjor å ta imot flere hundre kongolesiske flyktninger på FN-kvote fra leirer i Rwanda. Flere av disse har allerede ankommet og vil bli bosatt i norske kommuner.