Meninger

I dag lever rundt 450 millioner av verdens barn i en krigssone. Det er det høyeste antallet på 20 år, skriver innleggsforfatteren. Bildet viser barn som er blitt fordrevet fra sine hjem og bor i en utbombet skole i Binnish, nordvest i Syria.

Norge må snakke høyere om barns lidelser i de voksnes krig

Antallet barn som lever i krigssoner, stiger. Om få dager skal FNs sikkerhetsråd holde sin årlige debatt om barn i krig. Da forventer vi at Norge hever stemmen for barns rettigheter, skriver Kristin Kamøy i Redd Barna.

Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I FN-bygningen i New York nærmer det seg en årlig debatt, hvor det hver sommer legges frem dystre tall som viser hvor ille de minste av oss har det i verdens verste krigssoner. I tillegg presenteres en «svarteliste» over land som har begått overgrep mot barn i krig, som ingen ønsker å stå på.

I løpet av denne sommeren får Norges FN-ambassadør, Mona Juul, anledning til å ta ordet og belyse alvorlige overgrep mot barn i krig og konflikt.

Da bør hun og den norske delegasjonen bruke utestemmen.

Det er blitt farligere å være et barn

I dag lever rundt 450 millioner av verdens barn i en krigssone. Det er det høyeste antallet på 20 år, og utviklingen går i feil retning.

I krigssoner som Jemen, Syria, Afghanistan og Den demokratiske republikken Kongo står barn i fare for å oppleve seksuell vold, kjønnslemlestelse, drap og å bli rekruttert inn i og misbrukt av militære styrker og grupper. Mange steder er det også problemer for barn å få tilgang på humanitær hjelp.

I Jemen er krigen nå inne i sitt åttende år. Krigen har resultert i at 70 prosent av barna sier til Redd Barna at skolen deres har blitt angrepet minst én gang. Åtte av ti sier at de er konstant redde for familiens og egen sikkerhet. Og mer enn halvparten kjenner noen som er blitt såret. Denne våren har det likevel blitt innført en våpenhvile som sørger for at færre barn blir skadet og drept, men landminer fortsetter å ta barns liv i Jemen.

Dette må Norge gjøre

Den norske FN-delegasjonen har flere ganger talt på vegne av barn i FNs sikkerhetsråd, blant annet ved å lede arbeidsgruppen for barn i væpnet konflikt det siste halvannet året. I mai trakk den norske FN-ambassadøren Mona Juul frem barns rett på beskyttelse og rett til trygge skoler i debatten om beskyttelse av sivile i krig. I juni la Norge vekt på at rekrutteringen av barn må forhindres og stoppes i Afghanistan.

Derfor krysser Redd Barna fingrene for at Juul og den norske delegasjonen, denne sommeren griper sjansen til å ta ordet i den åpne debatten om barn og konflikt.

Dette mener vi må sies:

  • For det første må Norge fordømme alle overgrep mot barn. Norge må oppmuntre alle parter i krig og konflikt som har signert FNs plan for å minske og forhindre overgrep, til å faktisk handle etter den for barnas skyld.
  • For det andre må Norge adressere problemet med integriteten og upartiskheten til «svartelisten». I fremtiden må kriteriene være mer objektive og prosessen åpen og transparent. Alle land må også behandles likt. Bare på denne måten kan overgripere bli navngitt og få den negative oppmerksomheten de fortjener.
  • For det tredje må Norge oppmuntre alle FNs medlemsstater til å kreve at alle de som har begått alvorlige overgrep mot barn blir holdt ansvarlige og får sin straff. Det inkluderer folkemord, kriminalitet mot menneskeheten, krigshandlinger og andre ulovlige handlinger mot barn.

Norges FN-delegasjon har hevet stemmen for barn i krig før. Det må også Mona Juul gjøre denne sommeren.

Les også: 71 bekreftede overgrep mot barn i konflikt hver dag

Powered by Labrador CMS