Al-Hol-leiren i Syria huser rundt 50 000 mennesker. 60 prosent av dem er barn. De som lever i leirene, mangler tilstrekkelig mat, vann og husly. Hundrevis, deriblant barn, har dødd i ulykker, voldshandlinger eller av sykdommer som kan forebygges. Foto: Baderkhan Ahmad / AP Photo / NTB

Ny rapport:

Barn som reddes fra Syria-leirer, klarer seg overraskende godt

Barn som er blitt reddet ut fra interneringsleirer i Syria og returnert til sine hjemland, har omstilt seg overraskende godt, viser en fersk Human Rights Watch-rapport.

Publisert

Rapporten «My son is just another kid» tar for seg erfaringer fra rundt hundre barn som har returnert til blant annet Frankrike, Tyskland, Nederland og Sverige.

Til tross for de tøffe og ofte livstruende forholdene i interneringsleirene i det nordøstlige Syria, har det gått bra med mange av barna som har fått vende tilbake til sine hjemland. Leirene ble etablert etter at ekstremistgruppa IS ble beseiret i 2019.

– Barn som er blitt reddet fra leirenes redsler, har det bra på skolen, har fått nye venner og bygger nye liv i sine hjemland, sier Jo Becker, direktør for barns rettigheter i Human Rights Watch (HRW), i en pressemelding.

Åtte barn til Norge

HRW nevner ikke Norge i rapporten, men Norge har tatt imot åtte barn, mens det fortsatt er fire norske barn som er internert i Syria.

Redd Barnas direktør for politikk og kommunikasjon, Gunvor Knag Fylkesnes, sier i en skriftlig kommentar til NTB at hun vet at de hjemvendte barna i dag får tett oppfølging fra kommunene de er bosatt i, og at de blir ivaretatt av hjelpeapparatet der. Redd Barna vet også at de har kontakt med sine familiemedlemmer i Norge.

– På generelt grunnlag vet vi at barn har en enorm evne til å klare seg relativt bra dersom de får god og tilpasset oppfølging når de kommer hjem. Samtidig må vi ikke glemme at de hjemvendte barna har opplevd mange traumatiske hendelser og trenger tid til å bearbeide alt de har vært igjennom, skriver hun.

Fylkesnes legger til at Redd Barna er svært bekymret for de fire gjenværende norske barna i Syria.

– Jo lenger tiden går mens de lever under farlige og traumatiserende forhold, jo vanskeligere vil det også bli å reintegrere dem tilbake til en normal hverdag. Derfor mener vi det haster å repatriere resten av barna som oppholder seg i syriske interneringsleirer, og vi mener norske myndigheter er forpliktet til å hente dem hjem, understreker hun.

– Barnebarna mine har omstilt seg

Den svenske bestefaren Patricio Galvez, som fikk stor oppmerksomhet for sin kamp for å få hjem sine sju foreldreløse barnebarn i 2019, forteller at det nå går bra med barnebarna i Sverige.

– Det er mulig, fullt mulig, for barna å omstille seg og komme seg. Barnebarna mine er et bevis på det. De har tilpasset seg på en bemerkelsesverdig måte, fastslår han.

Al-Hol- og Roj-leirene

  • Rundt 56 000 mennesker, de aller fleste kvinner og barn, befinner seg i al-Hol og Roj – to store, kurdiskkontrollerte interneringsleirer i de nordøstlige delene av Syria.
  • Omtrent 38 000 av dem er utenlandske statsborgere – mer enn 60 prosent av dem barn.
  • De er hovedsakelig konene, andre voksne kvinnelige slektninger og barn av mannlige IS-mistenkte.
  • Nærmere 80 prosent av barna i interneringsleirene er under tolv år, og 30 prosent er fem eller yngre, ifølge HRWs rapport.
  • De fleste ble arrestert i februar og mars 2019, da IS ble nedkjempet av en USA-ledet militærkoalisjon sammen med De syriske demokratiske styrkene (SDF).
  • Omtrent 28.000 av utlendingene er fra nabolandet Irak, mens mer enn 10.000 andre er fra rundt 60 andre land. I tillegg er det innsatte fra Syria.
  • Flere hundre utenlandske gutter blir også holdt i lukkede «rehabiliteringssentre» eller i militærfengsler for rundt 10 000 menn mistenkt for å ha forbindelse med IS.

Kilde: Human Rights Watch

Dette altså til tross for at mange av barna tilbrakte årevis i leirer med mangel på vann, mat og utdanning.

Siden 2019 har rundt tretti land repatriert eller på annen måte bidratt til å bringe hjem noen eller mange av sine internerte statsborgere fra leirer nordøst i Syria. Det gjelder mer enn 1.500 barn.

Noen land, deriblant Danmark, Finland, Tyskland, Kasakhstan, Kosovo, Russland, Sverige, Tadsjikistan, Ukraina, USA og Usbekistan, har nå repatriert mange eller de fleste av sine statsborgere.

Rundt 1000 barn er blitt repatriert til Russland og land i Sentral-Asia, nesten dobbelt så mange som de vestlige landene har mottatt til sammen. Et par land skiller seg negativt ut i denne sammenhengen, bemerker HRW. Storbritannia har for eksempel bare tatt tilbake rundt ti barn, og Canada bare en håndfull.

Treg saksbehandling

HRW kritiserer også den ofte lange og tungvinte saksbehandlingen for dem som vender hjem. Som eksempel nevnes en sak med en jente som kom til Frankrike som femåring og måtte vente i tre år før hun endelig kunne gjenforenes med sine slektninger.

Sverige er også et av landene som får skarp kritikk for sin håndtering, noe som har medført at gjenforeninger har blitt vanskelig og i noen tilfeller til og med påført barna økt belastning.

HRW skriver også i sin rapport «at de som er igjen i leirene, deriblant tusenvis av barn, blir holdt på ubestemt tid under forhold som er livstruende og så dypt nedverdigende at det ligner tortur».

De som lever i leirene, mangler tilstrekkelig mat, vann og husly. Hundrevis, deriblant barn, har dødd i ulykker, voldshandlinger eller av sykdommer som kan forebygges.

HRW er også bekymret for aktiviteten til IS i leirene. Terrornettverket prøver å rekruttere barn og bidrar til radikalisering av dem.

Menneskerettsorganisasjonen kritiserer at ingen av fangene har hatt tilgang til en domstol for å bestride lovligheten eller nødvendigheten av interneringen, noe som gjør interneringen deres vilkårlig og ulovlig.

Regissør Gorki Glaser-Müller (til v.) fulgte morfaren Patricio Galvez med kamera for å lage «Children of the Enemy» – om hans kamp for å få barnebarna ut av al-Hol-leiren og til Sverige. Foto: Janerik Henriksson / TT / NTB
Powered by Labrador CMS