Redd Barna: Beskyttelse av skoler i konfliktområder må opp i Sikkerhetsrådet

Rapporten Utdanning under angrep lanseres onsdag for å markere Den internasjonale dagen for å beskytte utdanning mot angrep for første gang.

Jemen og DR Kongo er de to landene som ble rammet av flest angrep mot skoler mellom 2015 og 2019. I gjennomsnitt var det ett angrep på utdanning hver dag i Jemen.

Elever rammet av konflikt

Mellom 2015 og 2019 ble det rapportert mer enn 11.000 angrep som rammet til sammen over 22.000 elever, lærere og andre ansatte ved skoler og utdanningsinstitusjoner, viser rapporten Education Under Attack 2020, som er laget av en internasjonal koalisjon der Redd Barna og Plan International er med. Rapporten viser en liten nedgang i antall angrep fra forrige rapporteringsperiode. Men samtidig rapporterer flere land om angrep. 93 land rapporterer om angrep på skoler i perioden 2015-2019.

Støtte til erklæringen

Det er nå fem år siden det ble vedtatt en «Erklæring for trygge skoler» for å beskytte barn mot angrep fra væpnede grupper og militære enheter. Norge ledet arbeidet med å utvikle erklæringen. Til nå har 104 land skrevet under, men bare halvparten av landene der det forekommer angrep er blant de undertegnede.

Det er fortsatt slik at i mange land blir skoler brukt av væpnede grupper for militære formål, som brakker, utskytningsbaser, fengsler og våpenlagre, og gjør dermed skolene sårbare for angrep.

- Fem år etter at erklæringen ble vedtatt ser vi at den har hatt en positiv effekt. I landene som har signert erklæringen har den militære bruken av skoler blitt halvert, men i land som ikke har signert peker pilene motsatt vei, sier direktør for politikk og kommunikasjon i Redd Barna, Gunvor Knag Fylkesnes i en pressemelding.

Sak for sikkerhetsrådet

Kari Helene Partapuoli, generalsekretær i Plan International Norge, påpeker at væpnede styrker og opprørsgrupper er ofte ansvarlig for seksuelle overgrep og vold mot jenter på skoleveien i flere land.

- Dette kan føre til at foreldre ikke tør å sende barna sine på skolen. Det øker sannsynligheten for at jentene blir tvunget til å bytte ut skolebøkene med husarbeid og voksenoppgaver og blir giftet bort, sier Partapuoli.

Organisasjonene mener dette er en sak som Norge må fronte når landet blir medlem av FNs sikkerhetsråd fra januar 2021.

- Det både forplikter og gir muligheter. Utdanning og beskyttelse av sivile er prioriterte satsninger i norsk utviklings- og utenrikspolitikk. Vi forventer at Norge bidrar til økt beskyttelse av elever, lærere og skoler ved å fremme denne agendaen i Sikkerhetsrådet, sier Knag Fylkesnes.

Funnene i rapporten

• Guinea og Nicaragua er nye land der det har forekommet angrep på skoler.
• I Burkina Faso og Niger har angrepene steget betraktelig og 2000 skoler har måttet stenge i landene.
• Jemen og DR Kongo har det vært over 1500 dokumentere angrep mot skoler. Dette er en tredjedel av alle rapporterte angrep mot utdanning globalt.
• I Afghanistan, Palestina og Syria har det vært over 500 angrep mot skoler i hvert land. I Afghanistan, Syria og Jemen er det funnet utstrakt bruk av eksplosive våpen i det som beskrives som målrettede angrep mot utdanningsinstitusjoner.
• Afghanistan, Kamerun og Palestina er landene hvor studenter og lærere er hardest rammet og blir direkte angrepet. I Kamerun har over 1000 elever og lærere blitt truet, bortført, skadet eller drept av væpnede grupper og statlige styrker.
• I 73 land er det rapportert om angrep mot høyere utdanning.
• I 17 land har barn blitt rekruttert av væpnede grupper de siste fem årene. Ett av dem er Somalia, hvor minst 280 skolebarn ble rekruttert i 2017, ifølge FN.