En helsearbeider fra Verdens helseorganisasjon forbereder vaksine i Mbandaka, Kongo gjennom et samarbeid med vaksinealliansen Gavi. Gavi mottok over 2 milliarder norske kroner i bistand i 2021.
En helsearbeider fra Verdens helseorganisasjon forbereder vaksine i Mbandaka, Kongo gjennom et samarbeid med vaksinealliansen Gavi. Gavi mottok over 2 milliarder norske kroner i bistand i 2021.

Bistandsrekord: Norge ga 40,1 milliarder i bistand i fjor

Norge ga i fjor nesten to milliarder kroner mer i bistand enn det regjeringen Solberg budsjetterte med.
Helsebistanden økte betydelig, og Syria var for sjette år på rad det landet som mottok mest.

Publisert Sist oppdatert

2021 ga Norge rekordhøye 40,1 milliarder kroner i bistand. Det kommer frem i Norads ferske bistandsstatistikk som lanseres tirsdag.

Særlig økte helsebistanden betydelig. Samlet ga Norge 7,9 milliarder kroner til helsebistand i fjor, medregnet såkalt kjernestøtte til multilaterale organisasjoner. I 2016 ga Norge til sammenligning 4,6 milliarder til helsebistand. Det betyr at den norske helsebistanden har økt med rundt 70 prosent siden den gang.

2,9 milliarder norske bistandskroner var øremerket til å bekjempe pandemien og dens konsekvenser for utviklingsland. Av disse gikk 2,3 milliarder kroner til helsesektoren.

Store summer til helsesektoren

— Hvorfor ikke en større andel av tiltak for å bekjempe pandemien og dens konsekvenser er brukt utenfor helsesektoren, synes jeg er et interessant spørsmål. Svaret kan muligens ligge begravet i statistikken, men det er et viktig spørsmål fordi mye av skadevirkningene fra korona i fattige land handler om lavere inntekt, dårligere matsikkerhet og så videre, sier Ottar Mæstad, økonom og tidligere direktør ved Chr. Mikkelsen Institutt til Bistandsaktuelt.

Koronapandemien var grunnen til at store bistandssummer ble omdisponert allerede i 2020. Vaksinealliansen GAVI fikk i overkant av 500 millioner kroner mer enn året før, og mottok til sammen over to milliarder norske bistandskroner. Gavi er et internasjonalt vaksinefond som ble etablert i 2000.

Norge økte sitt bidrag til GAVI på grunn av organisasjonens ledende rolle i distribusjon og annen innsats knyttet til vaksiner mot covid-19, i tillegg til organisasjonens omfattende arbeid med barnevaksiner i utviklingsland, kommer det frem i Norads pressemelding.

To milliarder mer enn planlagt

Den samlede norske bistanden i fjor endte altså opp på 40,1 milliarder kroner. Det er nesten to milliarder mer enn det Solberg-regjeringen budsjetterte med høsten 2020, hvor regjeringens forslag var et bistandsbudsjett på 38,1 milliarder kroner. Det budsjettforslaget fikk kritikk fordi det innebar kutt sammenlignet med året før.

— Dette er et budsjett i en krevende tid for norsk økonomi. Nedgangen i anslått brutto nasjonalinntekt BNI krever tøffe prioriteringer i utviklingsarbeidet, sa utviklingsminister Dag-Inge Ulstein da budsjettet ble lansert.

Fasit viser imidlertid at Norge aldri har gitt mer i bistand enn i fjor.

— Til tross for denne økningen, endte man opp med 0,93 av bruttonasjonalinntekt (BNI) At det har gått så godt i norsk økonomi, som tallene i fjor viser, bør gjøre det enklere å legge seg over 1 prosent av BNI i år. I år vil det jo være store behov på grunn av krigen i Ukraina, mener CMI-forsker Mæstad.

Syria fikk mest

Syria var det igjen det største mottakerlandet av norsk bistand i 2021 og fikk totalt 895 millioner kroner. Mesteparten, 847 millioner kroner, var nødhjelp.

— Syria er for sjette år på rad landet som mottar mest bistand fra Norge, på grunn av den mer enn ti år lange borgerkrigen og vedvarende humanitære krisen, skriver Norad.

Etter Syria er Etiopia, Palestina, Afghanistan og Colombia de største mottakerland av norsk bistand, tett etterfulgt av Sør-Sudan, Somalia, Mosambik, Libanon og Malawi.

Flyktninghjelpen og Verdens matvareprogram "vinnere"

Flyktninghjelpen er blitt en gigant, både i norsk og internasjonal sammenheng. I fjor fikk Jan Egeland og hans kolleger 1,4 milliarder kroner i støtte fra den norske staten. Andre organisasjoner som fikk mye penger var: Norges Røde Kors (1, 1 milliarder), Kirkens Nødhjelp (712 millioner), Norsk Folkehjelp (468 millioner) og Redd Barna Norge (365 millioner)

Fredsprisvinneren Verdens matvareprogram (WFP) fikk også betydelig støtte fra norske skattebetalere: Norsk bistand til denne FN-organisasjonen økte fra på 934 millioner kroner i 2020 og 1382 i 2021. Pengene gikk blant annet til nødhjelp til flyktninger i konfliktområder.

Ikke statlige organisasjoner mottok litt under en fjerdedel av de norske bistandspengene i fjor. Multilaterale organisasjoner mottok 58 prosent av all norsk bistand i 2021. 12,6 milliarder kroner gikk til til FN-systemet, mens Verdensbanken fikk betydelig fikk mindre norske penger i 2021: 3,2 milliarder. I 2020 fikk Verdensbanken 4,6 milliarder kroner.

Mindre enn Sverige, mer enn Danmark

Til tross for at Norge ga rekordmye i bistand i 2021, gir Sverige mer. Ifølge Openaid ga svenskene 51,13 milliarder svenske kroner i bistand i 2021. Men svenskene har også en betydelig større økonomi enn Norge. Danmark ga i 2021 18 milliarder danske kroner, ifølge det danske utenriksdepartementet.

Ifølge OECD var 2021 et rekordår for flere land, og totalt ble det gitt 179 milliarder amerikanske dollar i bistand globalt i 2021. Det er reell økning på 4,4 prosent opp fra 2020. Mesteparten av økningen skyldes bistand til bekjempe korona-pandemien.

Powered by Labrador CMS