Statsminister Jonas Gahr Støre og regjeringen startet denne uken arbeidet med budsjettet for 2023. Krigen i Ukraina får på flere måter betydning for årets budsjettkonferanse.
Statsminister Jonas Gahr Støre og regjeringen startet denne uken arbeidet med budsjettet for 2023. Krigen i Ukraina får på flere måter betydning for årets budsjettkonferanse.

Statsbudsjettet 2023:

– Behovene blir ikke mindre i Afghanistan og Jemen selv om Putin bomber Ukraina

Slik mener fire utviklingsorganisasjoner at neste års statsbudsjett bør se ut.

Publisert Sist oppdatert

Regjeringen har den siste uken avholdt sin innledende diskusjon om det kommende statsbudsjettet. Krigen i Ukraina har ført til høyere råvarepriser og økende priser på strøm, gass og drivstoff i hele Europa. Det preger budsjettkonferansen.

Kirkens Nødhjelp, Strømmestiftelsen, Flyktninghjelpen og Forum for Utvikling og Miljø påpeker at verden nå står overfor flere presserende kriser samtidig – ikke bare Ukraina.

Det må reflekteres i neste års statsbudsjett, mener organisasjonene.

– Behovene blir ikke mindre i Afghanistan og Jemen selv om Putin bomber Ukraina. Faktisk blir behovene større på grunn av krigen. Vi ser allerede nå at matvareprisene og energiprisene skyter i været, og de langsiktige effektene kan bli svært alvorlige. Dette rammer de fattigste hardest. Samtidig får man mindre hjelp for hver bistandskrone når prisene eksploderer, sier Eirik Christophersen, seniorrådgiver i Flyktninghjelpen.

Fattige kan bli glemt

Seniorrådgiver i Flytninghjelpen, Eirik Christophersen.
Seniorrådgiver i Flytninghjelpen, Eirik Christophersen.

Flyktninghjelpen understreker at det nå er viktig at ikke nødhjelp til andre deler av verden blir glemt. Potensielt sett kan mange giverland ville redusere sin bistand til resten av verden på grunn av innsatsen til Ukraina – særlig dersom disse landene selv får store økonomiske utfordringer som følge av høy inflasjon og høye energipriser.

– Det er viktig at ikke fattige og mennesker på flukt i andre deler av verden nå blir glemt. Vi er glade for at regjeringen besluttet at bevilgningen til Ukraina ikke skulle gå ut over andre poster på bistandsbudsjettet. Dette forventer vi at de viderefører dette prinsippet når de nå planlegger neste års budsjett. Det er også viktig at utgifter til mottak av flyktninger i Norge bevilges i tillegg til det som nå er bevilget til hjelp inne i Ukraina, sier Christophersen til Bistandsaktuelt.

Utlendingsdirektoratet (UDI) anslår at det kan komme 35 000 asylsøkere til Norge i 2022, hvorav 30 000 fra Ukraina. Ifølge OECD koster det i snitt rundt 100 000 per flyktning det første året.

– Om regjeringen ikke er i stand til å finne inndekning til det ekstraordinære behovet for hjelp til flyktninger i Norge og nødhjelp inne i Ukraina innenfor handlingsregelen, mener vi at denne situasjonen er så ekstraordinær at man på samme måte som under pandemien må vurdere å fravike handlingsregelen.

Handlingsregelen går ut på at statsbudsjettet årlig kan få tilført inntil 3 prosent av det Statens pensjonsfond utland – oljefondet – er verdt ved årets begynnelse.

Må bli ambisiøst

Kirkens Nødhjelp mener også at årets bistandsbudsjett må reflektere økende fattigdom og ulikhet. Økende kostnader i tilknytning til flyktninger fra krigen i Ukraina bør derfor tas utenfor bistandsbudsjettet, mener organisasjonen.

Ifølge OECD-reglene Norge følger, kan utgifter til flyktninger føres som bistand det første året etter at en flyktning ankommer landet.

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">Ukrainske flyktninger får skyss til Norge fra Przemysl i Polen. I de neste månedene kan tusenvis av flyktninger komme til Norge.</span>
Ukrainske flyktninger får skyss til Norge fra Przemysl i Polen. I de neste månedene kan tusenvis av flyktninger komme til Norge.

– Verden står nå i mange alvorlige kriser samtidig. 2023-budsjettet må bli ambisiøst, og innsatsen må fokuseres på å hjelpe de fattigste. Opptrapping av klimafinansiering og kostnader knyttet til at flere flyktninger kommer til Norge bør tas utenfor bistandsbudsjettet, sier Lisa Sivertsen, leder for kommunikasjon og politikk i Kirkens Nødhjelp til Bistandsaktuelt.

Sivertsen mener at dersom Norge ikke legger kostnadene ved å ta i mot flere flyktninger på toppen av bistandsbudsjettet, kan vi igjen oppleve at Norge blir største mottakerland av bistand innenfor et 1-prosent-bistandsbudsjett – slik vi ble i 2015 og 2016.

Uetisk å bruke bistand til å løse rike lands problemer

I organisasjonens nye rapport "bistand under press" løftes to perspektiver – det første er at bistand må ha som hovedformål å bekjempe fattigdom, med fokus på sårbare grupper. Det andre fokuset mener Kirkens Nødhjelp handler om at bistand ikke kan være en finansieringsmekanisme for å løse globale problemer som rike land ikke vil bruke andre budsjetter for å løse.

– Dess flere formål som forsøkes løst innenfor bistandsbudsjettet, dess mer urettferdig blir politikken. Vi kan ikke skyve regningen for våre egne handlinger over til de aller fattigste, Sivertsen.

Kirkens Nødhjelp mener regjeringen Støre har skapt usikkerhet rundt avgrensningene av bistanden, og viser til eksempler på kostnader som blir ført på bistandsbudsjettet fra klima, helse, flyktningkriser og næringslivssubsidier.

– Det er dypt uetisk å bruke bistandsmidler alene på å løse problemer som rike land selv har skapt. Det kan legge landet åpent for en senere nedbygging av Norges globale rolle som en tung humanitær aktør, sier Sivertsen.

Håper Tvinnereim blir budsjettvinner

Erik Lunde, generalsekretær i Strømmestiftelsen, håper Jonas Gahr Støre gjør utviklingsminister Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim til budsjettvinner på konferansen.

Verden står nå over mange kriser samtidig – og krisene forsterkere hverandre.

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">Ukraina og Russland står for 30 prosent av den globale hveteeksporten i verden. Krigen kan komme til å true matsikkerheten i mange land.</span>
Ukraina og Russland står for 30 prosent av den globale hveteeksporten i verden. Krigen kan komme til å true matsikkerheten i mange land.

Særlig tror Lunde at krigen i Ukraina vil forverre og vanskeliggjøre det langsiktige utviklingsarbeidet, spesielt på det afrikanske kontinentet, sør for Sahara. Det er all grunn til å frykte konsekvensene av forverret matsikkerhet og økte priser.

– Bistand er ment å skape velferd og økonomisk utvikling i fattige land. Å bekjempe fattigdom må være kjernen i hva man ønsker å oppnå med bistands- og utviklingspolitikken. Vi vil advare mot å utvanne bistanden ved å finansiere andre former for internasjonal innsats over bistandsbudsjettet.

Lunde understreker at selv om internasjonale utfordringer knyttet til klima, miljø, helse, migrasjon, fred og sikkerhet vil kreve stor innsats og betydelig finansiering i årene som kommer, må Norge og andre land søke å finne finansieringsmekanismer som ikke bidrar til at innsatsen mot ekstrem fattigdom svekkes.

Stor ulikhetskrise

Ifølge Forum for utvikling og miljø må bistandsbudsjettet neste år reflektere at vi står overfor en stor ulikhetskrise.

Daglig leder i Forum for utvikling og miljø, Kathrine-Sund Henriksen.
Daglig leder i Forum for utvikling og miljø, Kathrine-Sund Henriksen.

– Vi står fortsatt midt i en pandemi og ser en rekke væpnede konflikter, samtidig som vi opplever en natur- og klimakrise som bidrar til å forsterke andre kriser. Kravet om minst én prosent i bistand må ligge fast, og vi ber om at det er et tydelig skille mellom bistand og økonomisk støtte til å oppfylle internasjonale forpliktelser i naturavtalen og Parisavtalen, sier Kathrine Sund-Henriksen, daglig leder i organisasjonen, til Bistandsaktuelt.

Sund-Henriksen mener at nettopp fordi krigen i Ukraina kommer på toppen av alle de andre krisene, trenger vi et rekordhøyt bistandsbudsjett.

– De «vanlige» utfordringene bistandsbudsjettet skal bidra til å løse har ikke blitt mindre i møte med pandemien og krig, snarere tvert imot. I møte med økt ulikhet, sult og klima- og naturrisiko øker også faren for konflikt, derfor er en satsning på bistand et viktig sikkerhetstiltak, sier hun.

Powered by Labrador CMS