– Dette skaper sterk og unødvendig usikkerhet blant bistandsorganisasjonene. Det bør vare i to timer og ikke i to uker, sier generalsekretær i Flyktninghjelpen Jan Egeland til Bistandsaktuelt om UDs nye instruks til Norad.
– Dette skaper sterk og unødvendig usikkerhet blant bistandsorganisasjonene. Det bør vare i to timer og ikke i to uker, sier generalsekretær i Flyktninghjelpen Jan Egeland til Bistandsaktuelt om UDs nye instruks til Norad.

Sterke reaksjoner på UDs instruks om frys i bistandsutbetalinger:

– Dette er fullstendig gal måte å drive bistands- og utenrikspolitikk

På grunn av stor usikkerhet om konsekvensene av Ukraina-krigen har Norad i dag fått instruks fra UD om å stanse alle bistandsutbetalinger de neste ukene. Instruksen er svært urovekkende, mener både Flykninghjelpen og Kirkens Nødhjelp.

Publisert Sist oppdatert

Alle utbetalinger fra Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad) skal stanses midlertidig, ifølge instruksen fra Utenriksdepartementet. I praksis vil det si at bistandsorganisasjoner, som Flyktninghjelpen og Kirkens Nødhjelp, ikke vil motta statstøtte til hjelpearbeid inntil videre. Den midlertidige stansen gjelder foreløpig for de neste to ukene, opplyser assisterende utenriksråd Hege Hertzberg til Bistandsaktuelt.

– Hensikten med å holde igjen utbetalinger i to uker er først og fremst å sikre at vi har en god nok oversikt over krisens potensielle konsekvenser.

Hertzberg oppgir videre at årsaken er at UD ønsker å se om det er utbetalinger som kan vente, og hvilke utbetalinger som haster mest. Hun legger til at det foreløpig er uklart om dette vil føre til omprioriteringer i bistandsbudsjettet:

– Dersom det skal gjøres omdisponeringer eller det skal komme ytterligere tilleggsbevilgninger vil det besluttes av Stortinget i revidert nasjonalbudsjett.

Flyktninghjelpen: Bør vare i to timer, ikke i to uker

– Dette er like overraskende som det er fullstendig gal måte å drive bistands- og utenrikspolitikk, sier generalsekretær i Flyktninghjelpen Jan Egeland til Bistandsaktuelt.

Han understreker at det ikke har blitt bedre i resten av verden fordi det har blitt verre i Ukraina, heller stikk motsatt.

– Bistandsbehovene i resten av verden har økt fordi matvarepriser og drivstoffpriser har gått rett i været.

I tillegg har behovene eksplodert i flere deler av verden, fra krigene i Jemen til krisen og sulten i Sahel og Afghanistan, legger Egeland til. Han er derfor sterkt kritisk til både den nye UD-instruksen og at den begrunnes med at man trenger å få oversikt over krigens potensielle konsekvenser.

– Vi trenger ikke en oversikt over hva konsekvensen av Ukraina-krisen er. Det kommer til å bli verre både i og rundt Ukraina i tiden fremover.

I stedet må man akselerere utbetalingene og sikre at all Ukraina-hjelp kommer på toppen av annen bistand. Dette er spesielt viktig siden Norge, i motsetning til andre land, blir rikere på grunn av krigen som følger av økte olje- og gassinntekter, mener Egeland.

– Jeg håper og tror at dette bare er feil-kommunisering. Dette skaper unødvendig usikkerhet blant bistandsorganisasjonene. Dette bør vare i to timer, ikke i to uker.

Flyktninghjelpen venter fortsatt på et svar på sin søknad om bistand til Ukraina.

– Vi bruker nå alle våre privat innsamlede midler og jobber døgnet rundt for å skalere opp i og rundt Ukraina, men også i andre områder, sier Egeland.

Kirkens Nødhjelp: Svært urovekkende

Også Kirkens Nødhjelp er urolig for konsekvensene av en bistandsstopp.

– Krisen i Ukraina er svært alvorlig og vil kreve stor innsats fra Norge og andre donorland. Det er akutt viktig å øke nødhjelpen til mennesker som rammes i Ukraina og nabolandene nå, sier Lisa Sivertsen, leder for kommunikasjon og politikk i Kirkens Nødhjelp.

Hun understreker at Ukraina-krisen har ført til 50–100 prosent økning i matvareprisene i mange av verdens fattigste land, og en bistandsstopp vil ramme disse landene særlig hardt.

– Dette er svært urovekkende. Det er mange livsviktige prosjekter i verdens fattigste land som venter på disse midlene akkurat nå. Selv om verden rammes av mange kriser, er det viktig å holde fast på de avtalene og forpliktelsene som allerede er inngått.

På bakgrunn av dette advarer Sivertsen mot å bruke bistand for å håndtere økte flyktningutgifter i Norge, og legger til at konsekvensen av at Norge gjorde dette under flyktningkrisen i 2015 og 2016, var at Norge ble den største mottakeren av norsk bistand i disse to årene.

– Bistand må ha som hovedformål å bekjempe fattigdom. Det må ses etter andre måter å finansiere både klimafinansiering og flyktninghåndtering i Norge, sier hun.

Norad: Lett å forstå

Norad venter nå på mer informasjon fra UD, men vil umiddelbart følge opp UD-instruksen.

– Vi følger opp instruksen Norad har fått. Det har vi erfaring med fra tidligere situasjoner, og det er lett å forstå behovet til regjeringen for å få oversikt, sier Norads direktør Bård Vegar Solhjell.

Solhjell henviser videre til Utenriksdepartementet for inngående spørsmål om årsakene til instruksen. Til Bistandsaktuelt svarer assisterende utenriksråd Hege Hertzberg:

– Uroen for krisens konsekvenser, både direkte og indirekte, er forståelig. Vi kommer derfor til å invitere bistandsorganisasjonene til et møte for å diskutere denne situasjonen med dem, sier Hertzberg.

I en uttalelse til Dagens Næringsliv (DN) tidligere i dag skrev hun likevel at full stans i utbetalingene av bistandspenger ikke er problematisk.

– Dette er vanlig praksis, og i tråd med god budsjettstyring. Vi gjorde det samme da pandemien rammet, skrev Hertzberg.

Powered by Labrador CMS