Riksrevisjonen får skryt for Zambia-bistand

Større åpenhet og kontroll med utvinningsindustrien, en industri som er svært viktig for den zambiske statens inntekter, har vært et prioritert område i samarbeidet mellom den norske Riksrevisjonen og riksrevisjonen i Zambia.

I en evaluering utført av firmaet Oslo Economics får Riksrevisjonen skryt for sitt arbeid i Zambia gjennom en årrekke. Ifølge evalueringen har samarbeidet i all hovedsak vært relevant og nyttig.

Krass rapport

– Vi bruker vår kunnskap om skatteområdet og oljesektoren for å sjekke om den zambiske forvaltningen følger sine egne lover og regler. Det ikke avgjørende om det er olje, gass eller gull man utvinner, sier Øivind Berg Larsen, leder for internasjonal seksjon i Riksrevisjonen.

Samarbeidet mellom Norge og Zambia resulterte i 2020 i en krass rapport fra Zambias riksrevisjon. Rapporten avdekket at lover og regler ikke ble fulgt når gruveselskaper i Zambia fikk tildelt lisenser.

Det endte med at Zambias president rykket ut i mediene og krevde opprydning.

Saken fikk bred mediedekning, og det ble holdt en åtte dagers høring i parlamentet. Det førte til at gruvedepartementet måtte rydde opp i ubrukte gruvelisenser i landet.

Som Bistandsaktuelt tidligere har omtalt, ble 900 gruvelisenser inndratt som følge av rapporten.

10 prosent rapporterte

– For å få lisens, må gruveselskapene melde inn produksjonstall. Knappe ti prosent av gruveselskapene rapporterte inn hvor mye malm de tok ut av gruvene, sier Berg Larsen.

Han forteller at riksrevisjonen i Zambia også dokumenterte at flere gruveselskaper eksporterte mineraler uten å ha løyve til dette.

– Underrapportering på dette er i realiteten tapte skatteinntekter. Så dette arbeidet var viktig for å sikre at skatter og avgifter blir hentet inn, for at statens inntekter ble sikret og for at forvaltningen skulle følge lover og regler, sier han.

Geir Ambro er seniorrådgiver i internasjonal seksjon i Riksrevisjonen og ansvarlig for samarbeidet med riksrevisjonen i Zambia.

– Den zambiske riksrevisjonen valgte å inkludere våre fageksperter på alle trinnene som ledet fram til deres første etterlevelsesrevisjon (Kontroll av at statlige virksomheter følger lover og regler; red. anm).

– Vi bidro også til å utvikle en revisjonsstrategi for gruvesektoren. Vi fikk til og med være med på møter med Ministry of Mining, Kartverkets spesialavdeling for gruveregistre og med sekretariatet som tildeler gruvelisenser. I tillegg ble vi invitert med på høringene i parlamentet, sier Ambro til Bistandsaktuelt.

IT-skryt

Selskapet Oslo Economics, som driver samfunnsøkonomisk rådgivning, går i sin evaluering nøye inn i Riksrevisjonens institusjonssamarbeid med Zambia. Firmaet har sett på om Riksrevisjonens arbeid har bidratt til økt åpenhet og bedre forvaltning av fellesskapets ressurser.

Oslo Economics gir blant annet godt skussmål til samarbeidet på IT-feltet.

I rapporten skriver de at brannmurer og nettverk ble gått igjennom og at det ble trent på revisjon av databaser og gitt opplæring i IT-revisjon.

Denne revisjonen skal ha avslørt svakheter i viktige systemer som gjorde at zambiske myndigheter kunne iverksette umiddelbare forebyggende tiltak. Detaljer rundt hva zambiske myndigheter da fant er hemmeligstemplet.

Ønsker godt styresett

Riksrevisjonen samarbeider ikke bare med riksrevisjonen i Zambia, og har samarbeidet med riksrevisjonene i land som Uganda og Sierra Leone. Geir Ambro poengterer at Riksrevisjonens internasjonale arbeid har som mål å styrke riksrevisjonene i samarbeidslandene.

– Som forkjemper for demokrati, godt styresett og bekjempelse av korrupsjon, ønsker Stortinget at også andre land skal ha gode kontrollfunksjoner. Riksrevisjonen jobber internasjonalt for å styrke riksrevisjoners gjennomslagskraft. Det bidrar til bedre forvaltningen av fellesskapets ressurser i de landene vi er inne i. Siden riksrevisjoner er helt kritiske institusjoner, kan selv små institusjonelle forbedringer ha betydelig samfunnsmessig innvirkning, sier han.

Berg Larsen forteller at Riksrevisjonen gir støtte til lovarbeid og bidrar til generell kompetanseoppbygging, men at de aldri gjør selve revisjonsarbeidet for partnerne.

Han mener at Riksrevisjonen har en fordel framfor private revisjonsselskaper og konsulenter, fordi de jobber med offentlig revisjon i det daglige.

– Vi kjenner godt til rollefordelingen mellom storting og forvaltning, sier han

– Motiverende

– Har dere på norsk side lært noe av samarbeidet med Zambia?

– Kanskje ikke i norsk revisjon som sådan, men det å jobbe internasjonalt er en viktig motivasjonsfaktor for våre medarbeidere, understreker Øivind Berg Larsen. Han peker på at det gjør at de kanskje blir i Riksrevisjonen lenger enn de ville blitt ellers.

– Dessuten er det jo slik at man aldri lærer noe ordentlig før man skal undervise i det. Vi blir mer bevisst på vår egen rolle og metodebruk.

Geir Ambro supplerer:

– Mange sier de opplever større faglig trygghet i arbeidet sitt her hjemme, og at de har tilegnet seg ny kunnskap som de bruker i sin norske arbeidshverdag.