Tvinnereim kjemper mot klokka: Om åtte år skal bærekraftsmålene være nådd

– Jeg gruet meg mye mer til spørretimen her enn til spørretime på Stortinget, for her vet jo folk hva folk snakker om, sier utviklingsministeren spøkefullt på den årlige utviklingspolitiske spørretimen i regi av Forum for utvikling og miljø onsdag.

I over én time måtte Tvinnereim svare på spørsmål fra 13 bistandsorganisasjoner om sine prioriteringer for å nå FNs bærekraftsmål innen 2030.

For én ting er sikkert: Det haster å handle dersom fattigdom skal utryddes, ulikhet bekjempes og klimaendringene stoppes i løpet av de neste åtte årene.

– Dessverre er vi lenger unna enn vi trodde for noen år siden, og vi er lenger unna nå enn jeg hadde håpet at vi skulle klare å være i høst, sier Tvinnereim i et intervju med Bistandsaktuelt etter spørretimen.

Både koronapandemien og krigen i Ukraina har bidratt til det, forklarer hun.

– Det er en perfekt storm av pandemi, klimaendringer og internasjonal uro. Det gjør at internasjonal innsats er viktigere enn noensinne.

Men ressursene er ikke ubegrensede.

– Akkurat nå er det ekstra krevende fordi vi også håndterer flyktningutgifter i Norge, og jeg har grunn til å forvente at det kommer til å prege mitt budsjett. Da blir det tøffe prioriteringer.

Les også: Norges mottak av flyktninger må ut av bistandsbudsjettet

– Man må tørre å si hva man prioriterer

I spørretimen får utviklingsministeren spørsmål fra Elin Finnseth Sæverås i Norges Kristne Råd om hvorfor Ap-Sp-regjeringen ikke viderefører regjeringen Solbergs strategi for bekjempelse av moderne slaveri. For å sette i gang omfattende tiltak for å avskaffe tvangsarbeid, moderne slaveri og menneskehandel er en del av bærekraftsmål åtte om anstendig arbeid og økonomisk vekst.

– I en ny regjering, med en ny politisk farge og nye politiske prioritering kan man ikke videreføre alle strategier og samtidig gjøre egne prioriteringer, sier Tvinnereim til Bistandsaktuelt.

– Man må tørre å si hva man prioriterer. Det betyr ikke at kampen mot moderne slaveri ikke er ekstremt viktig, eller at vi ikke viderefører avtalene vi hadde. Dette arbeidet fortsetter i en annen form, men det hadde ikke vært vits å søke politisk makt dersom man ikke kan hamre ut sine egne strategier, tilføyer hun.

En av grunnene til at kampen mot moderne slaveri vil fortsette, riktig nok i ny drakt, og at avtaler videreføres er at forutsigbarhet og stabilitet er avgjørende innen bistanden, ifølge ministeren.

– Jeg har jobbet på bakken i norsk bistand og vet hva langsiktighet betyr. Jeg har sittet der og fått endrede styringssignaler ovenfra i mitt arbeid, og det har ikke vært produktivt for å skape resultater.

Les også: Bistandsbudsjettets forbannelse

Matsikkerhet er hovedprioritet

Hurdalsplattformen, lagt fram i oktober, prioriterer derimot bekjempelse av sult og for matsikkerhet høyt, i tillegg til fem andre hovedprioriteringer, for å oppnå FN-målene.

– Det var rekordhøye matpriser allerede i fjor høst og så har krigen i Ukraina gjort det mye mer dramatisk. Det gjør at om matsikkerhet ikke hadde vært en prioritering allerede, ville det blitt det nå, sier Tvinnereim.

Siden Russland invaderte Ukraina 24. februar har matprisene gått i været, blant annet fordi Russland og Ukraina er to av verdens største korneksportører.

– Mange kastes ut i ekstrem fattigdom og sult fordi matprisene er så høye.

Selv om vi er satt tilbake i arbeidet med å nå bærekraftsmålene om å utrydde sult og fattigdom, mener ministeren at det er håp.

Den akutte krisen kan løses gjennom humanitær innsats og godt internasjonalt samarbeid fordi maten er der, men prisene og tilgjengeligheten er problemet. I dette arbeidet er det avgjørende å også jobbe langsiktig selv om vi står midt i en kortsiktig krise, mener ministeren.

– Det er den satsingen vi lanserte i Hurdal, nemlig hvordan vi skal få opp produktiviteten til særlig afrikanske småbønder på sikt. Det arbeidet kommer ikke til å gi uttelling denne vekstsesongen, men det kan gi det om noen år, sier hun og legger til:

– Mitt prosjekt er å bidra til at afrikanske småbønder kan bidra inn mot sitt eget kontinents matsikkerhet. Om vi får opp produktiviteten i afrikansk jordbruk, kan vi gjøre at Afrika blir mindre avhengig av dyr import, for eksempel fra Ukraina og Russland, og sånn sett gjøre dem mer robuste og skape lokale jobber og verdiskaping på eget kontinent.

Les også: Småbønder er avgjørende for å løse matkrisen

Nådde ikke mål i 2021

Hurdalsplattformen slår også fast at målet om å sette av én prosent av brutto nasjonalinntekt (BNI) til bistand skal ligge fast, men i løpet av 2021 ga Norge bare 0,93 prosent av BNI i bistand, ifølge nye tall fra OECD sin utviklingskomité DAC.

Det vil utviklingsministeren gjøre noe med og sørge for at hennes regjering klarer.

– Jeg vil kjempe med nebb og klør for at regjeringen leverer på det vi har lovet, nemlig at én prosent av BNI skal gå til internasjonal innsats. Det står i Hurdalsplattformen, og det skal jeg gjøre alt jeg kan for å levere på.

Les også: Regjeringen nådde ikke norsk bistands 1-prosentmål i fjor