Norge har gitt 1,4 milliarder i bistand til Ukraina siden 2014, blant annet til utdanningssektoren. Gjenoppbyggingen etter krigen, som denne skolen i byen Zhytomyr, vil trolig koste mange hundre milliarder kroner.
Norge har gitt 1,4 milliarder i bistand til Ukraina siden 2014, blant annet til utdanningssektoren. Gjenoppbyggingen etter krigen, som denne skolen i byen Zhytomyr, vil trolig koste mange hundre milliarder kroner.

Langsiktig bistand til Ukraina:

Har fått 1,4 milliarder, men vil trenge mye, mye mer

Etter 2014 har Ukraina vendt seg stadig mer mot vest. Fra norsk side har man ønsket å støtte denne utviklingen – og økt bistanden kraftig.

Publisert Sist oppdatert

Ukraina har, i alle fall inntil helt nylig, ikke vært et typisk mottakerland for norsk bistand. Men etter den politiske og militære krisen i 2013/2014, som endte med at en mer «vestvennlig» regjering fikk makten, har norsk bistand til landet skutt i været.

– Jeg har kommet til Kyiv for å støtte den utviklingen det ukrainske folket ønsker for landet, og med et budskap om at Norge skal gi vårt bidrag til en fredelig og trygg vei videre, sa daværende statsminister Erna Solberg da hun besøkte Kyiv i november 2014.

Med seg i kofferten hadde hun løfter om mange hundre millioner kroner i norsk bistand. I 2013 ga Norge 34 millioner kroner i bistand til Ukraina. Året etter at Solberg var innom, i 2015, var bistanden fra Norge på hele 320 millioner kroner.

Siden da har den årlige bistanden fra Norge ligget på rundt 200 millioner kroner årlig.

– Sikkerhetspolitisk motivert

– Et demokratisk Ukraina med en velfungerende stat er i Norges interesse. Så den norske bistanden har åpenbart hatt en sikkerhetspolitisk motivasjon, sier Petter Bauck.

Fra 2016 til 2020 var han ambassaderåd med ansvar for norsk bistand ved ambassaden i Kyiv. Bauck, som nå er pensjonist, var den første som hadde denne stillingen. Før 2015 var den norske bistanden så liten at det ikke var nødvendig med en egen norsk bistandsråd.

I fire år reiste han på kryss og tvers av det store landet for å følge opp en rekke ulike norskstøttede prosjekter. Rundt en fjerdedel av den norske bistanden har gått til humanitær hjelp øst i landet. Resten er brukt på en rekke prosjekter innen sektorer som miljø, helse, sikkerhet, styresett, handel, konfliktforebygging og utdanning.

Norge har blant annet gitt penger i ren budsjettstøtte til ukrainske myndigheter, noe som vanligvis er forbeholdt land på andre kontinenter. Men mye bistandspenger har også gått til å støtte samarbeid mellom norske og ukrainske organisasjoner og institusjoner.

– Man kan si at selve bistanden har vært ganske tradisjonell, mens motivasjonen – sikkerhetspolitisk – har vært uvanlig, sier Bauck.

Fra norsk side har blant annet Kartverket, SSB, Folkehelseinstituttet og Universitetet i Nord samarbeidet med partnere i Ukraina.

Manglet strategi

– Alle prosjektene Norge har støttet har isolert sett vært viktige. Siden motivasjonen for denne bistanden var sikkerhetspolitisk, var den bistandsfaglige kvalitetssikringen ikke alltid førsteprioritet. Den norske bistanden har nok manglet en overordnet strategi, sier den erfarne bistandsbyråkraten.

Bauck mener det er vanskelig å svare på spørsmålet om i hvilken grad resultatene av Norges engasjement og støtte er ødelagt av krigen.

– Kompetansen som er bygd opp, videreføres med de menneskene som arbeider i institusjonene. Kompetansen innen fysisk og psykisk-sosial helse blir uhyre viktig nå, under og etter krigen. Store private investeringer innen vind- og solenergi ligger jo i områdene som det russiske militæret har tatt kontroll over mellom Krim og Kherson. Vi kan ikke utelukke at flere skoler og andre offentlige bygninger, hvor Norge har støttet arbeidet med energieffektivisering, har blitt ødelagt i bombingen.

Stort utdanningsprosjekt

Norge har også gitt betydelig støtte til utdanningssektoren i Ukraina. Blant annet har Det europeiske Wergelandsenteret, med hovedkontor i Oslo, siden 2013 jobbet med et prosjekt hvor det ukrainske utdanningsdepartementet er blant samarbeidspartnerne. Prosjektet har totalt fått rundt 44 millioner kroner i støtte og skal etter planen fortsette i minst tre år til. Hele 13 av Wergelandsenterets medarbeidere, i Norge og Ukraina, jobber med prosjektet.

– Vi har vært med på det omfattende arbeidet myndighetene har gjort for å reformere det ukrainske utdanningssystemet. Wergelandsenteret har blant annet vært involvert i arbeidet med å endre læreplaner for slik å legge større vekt på demokrati, kritisk tenkning og menneskerettigheter, sier Ana Perona-Fjeldstad som er direktør på Wergelandsenteret.

Hun forklarer at ukrainske myndigheter blant annet har latt seg inspirere av det norske utdanningssystemet under arbeidet med å modernisere og reformere eget utdanningssystem i Ukraina.

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">Den norske bistanden til Ukraina økte kraftig fra 2014 etter at en mer vestlig orientert regjering fikk makten. I toppåret 2015 fikk Ukraina ca 320 millioner kroner i bistand fra Norge. Miljø, forvaltning, helse og utdanning er blant områdene Norge støtter.</span>
Den norske bistanden til Ukraina økte kraftig fra 2014 etter at en mer vestlig orientert regjering fikk makten. I toppåret 2015 fikk Ukraina ca 320 millioner kroner i bistand fra Norge. Miljø, forvaltning, helse og utdanning er blant områdene Norge støtter.

– Vi har hatt to ukrainske utdanningsministere på besøk her i Norge. Ukrainske myndigheter ønsker et utdanningssystem som ligner på det man ser i andre europeiske land, sier Perona-Fjeldstad.

Det er et omfattende prosjekt med mange komponenter. For eksempel tok 51 000 ukrainske lærere nettkurs utviklet av Wergelandsenteret i 2021. Og til tross for at krigen nå raser i landet fortsetter både ukrainske utdanningsmyndigheter og deres norske partner arbeidet sitt.

– Vi hadde et møte med den ukrainske utdanningsministeren for bare et par dager siden. De jobber nå hardt for at utdanningssystemet skal fortsette å fungere i den grad det er mulig. De legger også planer for tiden fremover, sier direktøren.

– Det er klart at krigen preger både prosjektet og situasjonen for våre partnere i Ukraina. Situasjonen er dramatisk og flere av våre ansatte og de vi har gitt opplæring har måttet flykte fra hjemmene sine. Hundrevis av skoler er truffet av granater og bomber. Behovene fremover vil bli enorme og vil kommer til å fortsette med dette arbeidet, sier Ana Perona-Fjeldstad.

Enorm gjenoppbygging

Tidligere denne uken lanserte FNs utviklingsprogram (UNDP) en rapport som advarer mot at hver neste dag uten fred i Ukraina fremskynder et fritt fall inn i fattigdom for store deler av befolkningen.

Nesten én tredjedel av de 45 millioner ukrainerne lever allerede under fattigdomsgrensen, og ytterligere 62 prosent vil være i høy risiko for å havne i fattigdom de neste tolv månedene, ifølge de første prognosene fra UNDP. Allerede, etter kun tre uker med krig, er bygninger, veier, bruer, sykehus, skoler og annen infrastruktur for 100 milliarder dollar ødelagt, ifølge UNDP.

Arvinn Gadgill, som er direktør ved UNDP Oslo Governance Center, sier han er bekymret både for flyktningene og de akutte behovene i Ukraina. Samtidig understreker han at man på står overfor en enorm gjenoppbygging.

– Krigen har ført til store ødeleggelser av infrastruktur og alvorlig sosioøkonomisk tilbakegang. UNDP er i gang med å legge planer for langsiktig bistand som sikrer at støtten til det ukrainske folk er tilstrekkelig, at viktige styringsstrukturer og tjenester opprettholdes, og gjenoppretting av kritisk infrastruktur, sier Gadgil.

Han gir regjeringen skryt for de store humanitære bidragene Norge gir for å hjelpe Ukrainas befolkning. Han poengterer også behovet for at Norge og ande rike land tar ansvar i tiden som kommer.

– I tillegg til den akutte humanitære innsatsen bør Norge, og andre europeiske land, forberede seg på en langsiktig innsats ovenfor Ukraina. Denne krigen har lagt de siste 18 års positive økonomiske utvikling i grus – det vil ta lang tid å gjenoppbygge et av Europas største land, sier Gadgil

Vil ha demokratistøtte

Den tidligere statssekretæren i UD mener en bestemt type bistand blir særlig viktig fremover, både i Ukraina og i andre land.

– Verden rammes nå av flere ulke kriser samtidig ledet an av de tre K`ene: korona, krig og klima. Samtidig er det en styringskrise der stadig flere land utvikler seg i autoritær retning. Ifølge forskningsinstituttet V-Dem ved Gøteborgs universitet er status for verdens demokratisituasjon nede på 1989-nivå. I møte med store kriser viser det seg at styringssystemer som er inkluderende er helt nødvendig. Derfor bør Norge og andre givere øke demokratistøtten i tiden som kommer.

Også Petter Bauck poengterer behovet for målrettet langsiktig bistand.

– Det vil høyst sannsynlig bli et stort behov for både humanitær støtte og langsiktig bistand til Ukraina i årene som kommer. Norsk bistand vil trolig øke kraftig. Jeg mener man fra norsk side bør prioritere støtte som bidrar til å bygge opp statenes legitimitet og at man har gjennomtenkt helhetlig strategi for det man gjør i årene som kommer, sier han.

Powered by Labrador CMS