– Det å kunne jobbe med noe som er så givende som å hjelpe mennesker, er den største motivasjonsfaktoren jeg kan tenke meg, forteller Tømmervik (26).
– Det å kunne jobbe med noe som er så givende som å hjelpe mennesker, er den største motivasjonsfaktoren jeg kan tenke meg, forteller Tømmervik (26).

Slik fikk jeg jobb i bistanden:

Lærte seg å programmere på fritiden for å jobbe med bistand

Bistanden trenger mennesker med ulike bakgrunner. Programmering ble veien inn i bransjen for Tordar Tømmervik (26), som jobber med å avdekke sykdomsutbrudd i land med dårlige helsesystemer.

Publisert Sist oppdatert

Veien til jobb i bistanden

Mange unge drømmer om en jobb i bistandsbransjen, men konkurransen om jobbene er hard. I denne serien møter du hver fredag unge lovende som har kommet gjennom nåløyet og sikret seg en jobb i bistanden.

Tordar Tømmervik

Alder: 26

Bosted: Oslo

Utdanning: Bachelorgrad i internasjonale relasjoner og organisasjoner fra Leiden-universitet i Nederland

Jobb: Programvareutvikler i Seksjon for internasjonale programmer og beredskap i Norges Røde Kors

Programmeringsjobben til Tordar Tømmervik (26) er et godt eksempel på at bistandsbransjen trenger mer enn feltarbeidere i fattige land.

Etter å ha studert internasjonale relasjoner og organisasjoner i to år, så Tømmervik behovet for å lære seg mer praktiske og håndfaste ferdigheter. Det viste seg å være lurt.

Her kan du lese om hva som motiverer 26-åringen og hans tips til andre som ønsker å jobbe med bistand.

– Hvorfor ønsket du å jobbe med bistand?

– Etter videregående jobbet jeg over en lengre periode som frivillig i Hellas, under flyktningkrisen i 2015 og 2016. Denne praktiske erfaringen tente et ønske i meg om å ville fortsette med bistandsarbeid på et mer profesjonelt nivå. Det ble grunnen til at jeg gikk inn i den studieretningen jeg gjorde.

– Det å kunne jobbe med noe som er så givende som å hjelpe mennesker, er den største motivasjonsfaktoren jeg kan tenke meg.

– Hvor jobber du nå?

– Jeg har jobbet for Røde Kors, på hovedkontoret i Oslo, siden desember i fjor. Her er jeg med på å bygge og vedlikeholde Nyss, et rapporteringsverktøy for å avdekke potensielle utbrudd av smittsomme sykdommer i avsidesliggende områder med begrenset helseinfrastruktur.

– Dette innebærer blant annet daglige programmeringsoppgaver, optimalisering av selve programvaren, kommunikasjon med brukere og det å bygge ut nye funksjoner.

– Siden vi er et lite team med utviklere, er jeg også en sentral del i helsestrategien. Jeg liker å si at i denne jobben er jeg halvt programmerer og halvt helsearbeider.

– Hvordan fikk du jobb i en bransje hvor det er så hard konkurranse?

– Jeg innså etter å ha studert i to år at det ikke var noen særlige karriereretninger innen bistand jeg ønsket å gå, som utdannelsen min tilrettela for. Derfor bestemte jeg meg for å lære meg å programmere på fritiden, ved siden av studiene.

– Dette var for å kunne opparbeide noen mer «harde ferdigheter», som jeg kunne tilby arbeidsgiver. Det er veldig få jobber innen både bistand og programmering, så jeg var veldig heldig sånn sett. Men det å kunne vise til noen mer håndfaste og praktiske ferdigheter tror jeg uansett er veldig nyttig for å kunne sikre en jobb i denne bransjen.

Hva er det kuleste du har gjort i jobben så langt?

– Å ha sikkerheten som følger fast jobb i Oslo, men likevel få være med på reiser til steder jeg sannsynligvis aldri hadde fått muligheten til i andre anledninger, det er nok det kuleste for meg. Hittil har jeg fått være med til Sør-Sudan og Sveits, med en ny tur til Nigeria planlagt til høsten.

Er det noe som har overrasket deg?

– Hvor mye ansvarsfølelse som følger med jobben. Det å gå fra universitetet hvor man kun er ansvarlig for seg selv, til å gå til en arbeidsplass hvor man faktisk kan være med på å bestemme hva som skal skje, er nok det som gjorde størst inntrykk når jeg først begynte. Utover det var det nok det enorme hierarkiet i Røde Kors-bevegelsen.

Fortell om din største tabbe

– Da jeg reiste til Sør-Sudan, måtte jeg ha med en negativ koronatest som var mindre enn 72 timer gammel. Problemet med det var at reisen ned dit var så lang at det nesten ble umulig. Da vi kom frem til flyplassen i Juba, var testen allerede 73 timer gammel, som nesten stoppet oss fra å komme inn. Det gikk heldigvis bra den gangen, men det lærte meg å sikre alt av viktige dokumenter enda mer nøye før slike reiser.

Hva er dine ambisjoner videre?

– Jobben jeg har nå, gir meg mye frihet, autonomi og ansvar til å kunne bestemme retningen prosjektet skal gå. Så for nå er ambisjonene mine å kunne være med på å gjøre Nyss-verktøyet vårt så bra som mulig, i tillegg til å fortsette å lære av andre mer erfarne mennesker rundt meg.

Tips til andre som vil inn i samme bransje?

– Ha en idé om hva du kan, eller har lyst til, å bidra med. Bistandsbransjen har behov for mange forskjellige yrkesutdannelser, men hvis man har valgt seg en så generell utdanning som det jeg gjorde, tror jeg det er veldig viktig å kunne vite hva man har lyst til å spesialisere seg i.

– Finn en organisasjon, eventuelt bruk nettverket ditt til å finne muligheter hvor det er mulig å få praktisk erfaring.

– Til slutt vil jeg si at den første jobben alltid er den vanskeligste å få. Når man først har en fot innenfor døra, så er det mye lettere å gå videre derfra.

Powered by Labrador CMS