En ny rapport hevder at FN har kjøpt tjenester for nærmere 1.4 milliarder kroner fra selskaper som kan knyttes til personer som står bak menneskerettighetsbrudd. På bildet står en FN-bil parkert utenfor hotellet Four Seasons i Damaskus. FN har flere ganger fått kritikk for å bruke hundrevis av millioner på å innkvarterer sine ansatte på hotellet, eierne skal ha tette bånd til president Assad.
En ny rapport hevder at FN har kjøpt tjenester for nærmere 1.4 milliarder kroner fra selskaper som kan knyttes til personer som står bak menneskerettighetsbrudd. På bildet står en FN-bil parkert utenfor hotellet Four Seasons i Damaskus. FN har flere ganger fått kritikk for å bruke hundrevis av millioner på å innkvarterer sine ansatte på hotellet, eierne skal ha tette bånd til president Assad.

Ny rapport:

Halvparten av FNs innkjøp i Syria fra «risiko-firmaer»

Nær halvparten av FNs innkjøp i Syria i 2019 og 2020 ble gjort av firmaer hvor det er stor risiko for at eierne kan knyttes til brudd på menneskerettigheter, viser ny rapport. Blant annet skal et firma knyttet til en beryktet milits ha fått en millionkontrakt av Unicef. – Rapporten presenterer alvorlige funn, fastslår statssekretær Erling Rimstad i UD.

Publisert Sist oppdatert

– Dette er den første rapporten som på en systematisk måte forsøker å vise hvordan personer som står bak brudd på menneskerettighetene i Syria tjener store summer på FN-finansiert bistand, sier Karam Shaar til Bistandsaktuelt.

Han er forsker og analytiker tilknyttet organisasjonen Syrian Legal Development Program (SLDP) og tenketanken Observatory of Political and Economic Networks (Obsalytics).

SLDP består av syriske og internasjonale forskere, som blant annet er eksperter på internasjonal rett. Obsalytics spesialiserer seg på datainnsamlig og visualisering av informasjon.

Sammen med sine kolleger har Shaar nylig offentliggjort en rapport som gransket over 90 prosent av innkjøpene FN gjorde fra syriske private og offentlige selskaper i 2019 og 2020. De sjekket blant annen hvem som står bak de 100 selskapene som fikk de største kontraktene med FN.

Teamet bak rapporten brukte i all hovedsak åpne kilder og databaser til å granske nettverk av selskaper og personer for å finne ut hvem som faktisk tjener penger på kontraktene med FN. De har også intervjuet tidligere ansatte i FN i Syria.

Militsleder fikk FN-kontrakt

Ifølge rapporten ble innkjøp for nærmere 1,4 milliarder kroner, 47 prosent av alle innkjøp gjort av FN i de to årene som er gransket, gjort fra selskaper hvor det var høy eller svært høy risiko for at eierne eller personer med eierinteresse i firmaet kan knyttes til alvorlige brudd på menneskerettighetene.

Norsk bistand til Syria

  • Norge har de to siste årene gikk om lag 1,8 milliarder kroner i bistand til krisen i Syria.
  • Pengene er i all hovedsak brukt til nødhjelp.
  • Litt over halvparten har gått via FN og drøyt 40 prosent er kanalisert via norske hjelpeorganisasjoner.

Kilde: Norad

For eksempel kjøpte FN-organisasjonen Unicef i 2019 og 2020 varer og tjenester fra firmaet Saker Al Sahraa LLC for nærmer 10 millioner kroner. Ifølge rapporten er en av eierne, Fadi Malek Ahmad, også kjent som Fadi Saqr, en av lederne for NDF, en beryktet milits. Denne regjeringsvennlige militsen er blant annet blitt beskyldt for drap og overgrep mot sivilbefolkningen i Syria.

Shaar og hans kollegaer fant også at FN kjøpte varer og tjenester for nærmere 700 millioner kroner, nesten av fjerdedel av de totale innkjøpene, fra selskaper som helt eller delvis eies av personer som står på EU, USA eller Storbritannia sine sanksjonslister.

– Store problemer

Et eksempel på dette er at et selskap i Al-Amir-gruppen i 2019 og 2020 fikk kontrakter med Verdens matvareprogram for om lag 80 millioner kroner. Ifølge rapporten eies selskapet av Samir Hassan og hans familie. Hassan står på EU og Storbritannias sanksjonsliste på grunn av sine tette bånd til Assad-regimet.

– Giverlandene vet godt at det er problemer med bistanden til Syra. De må gjøre mer for å sjekke hvordan pengene deres blir brukt og kreve at FN driver bedre kontroll, sier analytiker Karam Shaar.
– Giverlandene vet godt at det er problemer med bistanden til Syra. De må gjøre mer for å sjekke hvordan pengene deres blir brukt og kreve at FN driver bedre kontroll, sier analytiker Karam Shaar.

– Funnene våre viser at det store problemer knyttet til bistanden som går via FN i Syria. FN må i større grad prioritere å bekjempe korrupsjon, de må granske selskapene de jobber med bedre og koordinere bedre. Når det er sagt er det mange i FN som er klar over disse problemene og jobber hardt for å forbedre situasjonen, sier Shaar.

I tillegg til de to punktene nevnt over peker rapportforfatterne på det de mener er en rekke andre svakheter ved FNs innkjøpsrutiner i Syria.

Blant annet at FN:

  • ikke lykkes med å identifisere hvem som faktisk har kontroll over selskaper
  • er for avhengige av store kontrakter som ofte går de mest problematiske selskapene
  • mangler åpenhet
  • legger til rette for korrupsjon
  • ikke beskytter ansatte mot press

– Giverlandene må sjekke bedre

Shaar understreker at formålet med rapporten ikke er at det internasjonale samfunnet skal stanse hjelpen til den syriske befolkningen via FN, men å vise at det må gjøres langt mer for å sikre at penger ikke havner på avveie.

– Situasjonen i Syria er så ille at hver dollar bør gå til menneskene som sårt trenger hjelp. Vi har ikke råd til at en eneste dollar til havner i lomma på Assad-regimet, sier han.

Denne rapporten er langt fra første gang det påpekes at mye av bistanden til Syria havner i feil lommer.

I fjor skrev Bistandsaktuelt om hvordan Assad-regimet gjennom valutamanipulasjon hvert år stikker av med hundrevis av millioner av kroner som skulle gått til nødhjelp. Og tidligere høst avslørte nyhetsbyrået AP at det foregår en omfattende intern granskning av pengebruken til Verdens helseorganisasjon i Syria.

Blant anklagene som granskes er at sjefen for WHO-kontoret skal ha godkjent store summer for kostbare gaver, blant annet biler til høytstående syriske tjenestemenn.

Shaar poengterer at problemene knyttet til bistanden i Syria ikke kan løses av FN alene. Han mener giverlandene, som Norge, må gjøre mer for å kontrollere hvordan bistanden de gir til Syria blir brukt.

– Giverlandene vet godt at det er problemer med bistanden til Syria. De må legge press på FN og kreve bedre kontroll av pengene de gir for å hjelpe menneskene i Syria. Og de må kreve at FN ikke bruker sin bistand via korrupte individer eller individer som er på vestlige lands sanksjonslister, sier Shaar.

UD: Alvorlige funn

Norge har de siste fem årene gitt over seks milliarder kroner i bistand til Syria-krisen. Over halvparten har blitt kanalisert gjennom FN, mesteparten til nødhjelp.

Erling Rimestad (Ap), statssekretær i UD, skriver i en epost at UD har tatt kontakt med FN om funnene i rapporten.

Statssekretær i UD, Erling Rimestad (Ap) mener funnene i rapporten er alvorlige.
Statssekretær i UD, Erling Rimestad (Ap) mener funnene i rapporten er alvorlige.

– Rapporten presenterer alvorlige funn. Vi har allerede startet dialog med FN om rapporten, også for å forstå og undersøke rapportens funn og anbefalinger. Samtidig er det viktig at vi gjør vårt for å minimere risikoen med å drive humanitær bistand i risikofylte og krevende land, skriver han.

– Vi stiller tydelige krav til våre humanitære partnere om at bistanden skal forvaltes i tråd med god forvaltningsskikk og de humanitære prinsippene.

FN: Kritisk til metoden

Bistandsaktuelt har også stilt spørsmål til FNs kontor i Damaskus og fått skriftlig svar fra Francesco Galtieri, som er team-leder for FN.

Han understreker den krevende konteksten i Syria og at det ofte er mangel på alternativer når FN, ofte under tidspress, må kjøpe livreddende varer og tjenester.

Han mener også det er flere metodiske svakheter ved rapporten og påpeker blant annet at FN og rapportforfatterne har ulike krav til bevis når de sjekker selskaper og individer.

– Våre undersøkelser viser at en del av kontraktene som omtales i rapporten ikke lenger eksisterer eller at det ikke er nok bevis for å knytte selskapene eller personene til beskyldningene «utover enhver rimelig tvil», som er vår standard, skriver Galtieri.

Han påpeker at det som regel er uhyre vanskelig å få sikker informasjon som bekrefter at det er bånd mellom FN-kontraktører og ulike personer som er beskyldt for overgrep.

– Nesten ingen av eksemplene i rapporten har støtte i konkrete bevis, hevder han.

Han påpeker også at FN bruker Sikkerhetsrådets og Verdensbankens lister når de sjekker firmaer og personer, ikke sanksjonslistene fra EU og USA.

Men til tross for at FN mener det er svakheter ved rapporten opplyser Galtieri at FN skal ha møter med både rapportforfatterne og giverland i tiden fremover.

– Vi forventer at vi gjennom disse møtene vil forbedre våre rutiner for å sjekke personer og firmaer, men også få forklart rapportforfatterne eventuelle misforståelser om manglende åpenhet og dårlige rutiner.

– Vi vil også ha møter med representanter for medlemslandene i FN for å gå gjennom bekymringer de måtte ha.

Powered by Labrador CMS