Meninger

Pandemien har kostet oss alle mye, men for personer med nedsatt funksjonsevne har prisen vært ekstra høy. Det er ingen tvil om at vi trenger flere krafttak og systematisk innsats for å skape varige endringer for personer med nedsatt funksjonsevne, skriver Ragnhild Vognild og Paul Fife.

Et krafttak for inkludering av personer med funksjonsnedsettelser

Hele 15 prosent av verdens befolkning lever med en funksjonsnedsettelse. Dette er verdens største minoritet. Et globalt toppmøte i Oslo denne uka har som mål å bidra til varige endringer for personer med nedsatt funksjonsevne, skriver Ragnhild Vognild og Paul Fife.

Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Funksjonsnedsettelser er koblet til diskriminering og fattigdom. Andel personer som lever med funksjonsnedsettelser er høyere i lavinntektsland enn i høyinntektsland. Ifølge FN er personer med nedsatt funksjonsevne fattigere. De har dårligere tilgang til både helsetjenester, utdanning og arbeidsmarkedet, og de opplever høyere grad av ekskludering fra samfunnet enn andre.

Hva må til for at denne store minoritetsgruppen inkluderes bedre i utdanning, arbeidsliv og samfunnet generelt? Varme tanker, medlidenhet og veldedighet? Nei. Vi trenger snarere heller et globalt krafttak, der myndigheter strekker seg lenger for å overholde sine forpliktelser, med økt innsats fra både sivilsamfunn og næringsliv. Og ikke minst må vi lytte til stemmene fra de menneskene det gjelder.

Viktig toppmøte

Denne uken er Norge, sammen med Ghana og International Disability Alliance (IDA), vertskap for Global Disability Summit (GDS) 2022. FNs generalsekretær António Guterres, USAIDs Samantha Power og WHOs Tedros Adhanom Ghebreyesus deltar, side om side med representanter fra funksjonshemmedes egne organisasjoner.

Det er ingen tvil om at vi trenger flere krafttak og systematisk innsats for å skape varige endringer for personer med nedsatt funksjonsevne.

Norad bistår Utenriksdepartementet og sitter i arrangementskomiteen til toppmøtet. Vi kommer til å følge nøye med på diskusjonene og løftene fra deltakerne på toppmøtet: et rettighetsbasert utviklingssamarbeid fordrer større innsats fra oss alle i årene fremover. Ingen skal utelates

FNs 17 bærekraftsmål har siden 2015 gitt retning til internasjonal bistand. Selve kjernen i målene er at «ingen skal utelates» – alle skal med. Skal vi ta dette på alvor, må vi sørge for at de mest marginaliserte og usynliggjorte i utviklingsland får like muligheter som andre. Til skolegang, helsetjenester og jobb, men også til respekt, menneskeverd og et liv fritt for stigma og overgrep. Og ikke minst, muligheten til deltagelse og reell medvirkning i spørsmål som angår dem.

Budskapet i bærekraftsmålene er egentlig ikke nytt. Allerede i 2006 trådte FN-konvensjonen for rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD) i kraft. Konvensjonen kom med krav til FNs medlemsland om å legge til rette for at også personer med nedsatt funksjonsevne kan få oppfylt menneskerettighetene som er nedfelt i andre FN-konvensjoner. Forståelsen av “nedsatt funksjonsevne” ble flyttet bort i fra det rent medisinske. I stedet begynte man å snakke om samfunnsskapte barrierer. Fra medlidenhet til medvirkning Gjennom å tydeliggjøre rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne har konvensjonen bidratt til et radikalt skifte. Konvensjonen har gitt energi til sivilsamfunnsorganisasjoner som jobber for inkludering. Økt oppmerksomhet har bidratt til både holdningsendringer og økt press på myndigheter. Stater er nå forpliktet til å høre på, involvere og gi innflytelse til personer med nedsatt funksjonsevne i prosesser som angår deres interesser og rettigheter. Og i bistanden har vi beveget oss bort fra “medlidenhet og veldedighet” og over til reel inkludering for dem det angår - i programmer og tiltak i utviklingssamarbeidet.

Skapte et momentum

GDS ble første gang arrangert i London i 2018. Det skapte et momentum. Inkludering av personer med nedsatt funksjonsevne ble satt høyt på den internasjonale agendaen. Toppmøtet resulterte i 968 forpliktelser fra land, næringsliv, frivillige organisasjoner og multilaterale aktører. Innsatsen for å innfri forpliktelsene har siden blitt målt. GDS 2018 bidro blant annet til at flere land, som Norge, Australia, Sverige og Canada, begynte å føre statistikk over bistand som bidrar til inkludering av personer med nedsatt funksjonsevne. Dette har vært viktig for å synliggjøre omfanget av bistand som kan markeres som inkluderende, men samtidig har tellingen blottlagt hvor liten den er.

Statistikk og et godt datagrunnlag bidrar til et viktig fundament som trengs for å endre kurs. Vi i Norad er opptatt av at “fakta skal ha makta”. Dette gjelder også i vårt arbeid med å styrke rettighetene til mennesker med funksjonsnedsettelser i utviklingsland.

I kjølvannet av GDS 2018 lyste Norad ut midler til prosjekter som jobber for å sikre rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne. Samarbeid med funksjonshemmedes egne organisasjoner i utforming av prosjektet var et kriterium for å motta støtte. Dette stimulerte til det nyskapende initiativet ‘Together for Inclusion’ (TOFI). Initiativet involverer en allianse av norske organisasjoner, men det er interesseorganisasjonene for personer med funksjonsnedsettelser som sitter i førersetet - både når det gjelder design, planlegging og gjennomføring av tiltak. Tiltakene omfatter inkluderende utdanning, påvirkningsarbeid, økonomisk myndiggjøring og inkluderende helse i seks afrikanske land.

Må skape varige endringer

Pandemien har kostet oss alle mye, men for personer med nedsatt funksjonsevne har prisen vært ekstra høy. Pandemien har forsterket eksisterende barrierer og truffet personer med nedsatt funksjonsevne hardt. Inkluderende helsetjenester, tilrettelagte utdanningstilbud og sosiale tilbud ble forringet over natten. 40 prosent av verdens fattigste land tilbød ikke tilrettelagt utdanning for elever med funksjonsnedsettelse under pandemien. Tidlige studier antyder at barn med funksjonsnedsettelse ikke returnerer til skolen etter pandemien i samme grad som andre barn.

Så det er ingen tvil om at vi trenger flere krafttak og systematisk innsats for å skape varige endringer for personer med nedsatt funksjonsevne. Vi må jobbe videre med holdningsendring, ansvarliggjøring av nasjonale myndigheter og reell medvirkning for personer med nedsatt funksjonsevne og deres organisasjoner. Under GDS 2022 skal temaer som likestilling, sosialpolitikk, velferdsordninger, reell deltagelse og konsekvenser av pandemien løftes og drøftes i et inkluderingsperspektiv. Målet er at land, sivilsamfunnsorganisasjoner og næringsliv på nytt vil forplikte seg til å gjøre mer for å sikre rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne i sitt virke. Dette gjelder også norske forpliktelser i utviklingssamarbeidet som skal annonseres under toppmøtet, og som Norad vil bidra til å virkeliggjøre i årene som kommer.

Powered by Labrador CMS