Mange småbønder i Tanzania er fattige og Norge har gitt rundt 70 millioner kroner til et prosjekt som skulle bedre bøndenes situasjon. Men nå mener Norad at over en tredjedel av den norske støtten er misbrukt over flere år, og krever en rekordsum betalt tilbake. (Bildet er fra en farm i Tanzania og har ingen direkte kobling til saken).
Mange småbønder i Tanzania er fattige og Norge har gitt rundt 70 millioner kroner til et prosjekt som skulle bedre bøndenes situasjon. Men nå mener Norad at over en tredjedel av den norske støtten er misbrukt over flere år, og krever en rekordsum betalt tilbake. (Bildet er fra en farm i Tanzania og har ingen direkte kobling til saken).

Rekordkrav mot tanzaniansk organisasjon:

Norad krever 25 millioner kroner tilbakebetalt etter svindel, misbruk og avtalebrudd

Et anonymt tips førte til avsløringer om misbruk av bistanspenger hos en mangeårig samarbeidspartner i Tanzania. Nå krever Norad rekordbeløp tilbakebetalt. Granskningen avdekket også at direktoratet selv har hatt mangelfull kontroll med pengebruken.

Publisert Sist oppdatert

Tirsdag 30. august sendte Norad et brev til styreleder i den tanzanianske organisasjonen Agricultural Council of Tanzania (ACT). I brevet krever Norad at ACT betaler tilbake i underkant av 2,6 millioner dollar – drøye 25 millioner kroner til den norske statskassa.

ACT er en stor paraplyorganisasjon som blant annet jobber for å styrke landbruket, for matsikkerhet og for å bedre situasjonen for tanzanianske bønder.

Organisasjonen har vært en viktig kanal for norsk bistand til Tanzania og har siden 2007 mottatt rundt 127 millioner norske bistandskroner fra Norad og Utenriksdepartementet.

Det rekordstore kravet Norad nå retter mot sin mangeårige samarbeidspartner skyldes at Norad mener at millioner av kroner - gitt til et prosjekt som skulle redusere fattigdom blant småbønder og styrke deres matsikkerhet - er brukt på en måte som ikke kan dokumenteres eller av andre grunner ikke er i tråd med avtalen mellom Norad og ACT.

Norad mener også at granskningen dokumenter at rundt en halv million kroner trolig er underslått.

Tilbakebetalingskravet på drøyt 25 millioner kroner er det største kravet direktoratet noen gang har rettet mot en ikke-statlig organisasjon.

Tips om bedrageri

Bakteppe for saken er som følger:

Våren 2021 mottok Norad et tips om at norsk støtte til organisasjonen Agricultural Council of Tanzania (ACT) - samt ACTs lokale partner CFU Tanzania - ble misbrukt og at ledelsen var involvert.

Det ble også hevdet at det var store svakheter med kontrollen og rutinene i organisasjonene.

Sak ble åpnet 1. juni 2021 på grunn av mistanke om fabrikkerte regnskapsrapporter, kickbacks på anskaffelser, og grov mangel på interne kontrollrutiner.

«Mistankene omfattet således omfattende misligheter, inkludert bedragerier og økonomiske uregelmessigheter og betydelige brudd på (mislighold) av avtalen med Norad og ambassaden», heter det i Norads saksrapport som Bistandsaktuelt har fått innsyn i.

Ekte dokumenter?

Da Norads undersøkelser startet hadde ACT en løpende avtale med den norske ambassaden i Dar es Salaam. Organisasjonen skulle motta 39 millioner kroner fra 2020 til 2024.

Denne støtten var en videreføring av tidligere avtaler hvor ACT fikk støtte for å jobbe med matsikkerhet og for å forbedre tanzanianske småbøndenes situasjon. Men mistankene gjorde at alle utbetalinger av norske penger til organisasjonen ble stanset.

Basert på sine mistanker hyret Norad inn revisorfirmaet KPMG i Tanzania for å granske ACT og CFU sine regnskaper og dette arbeidet ble igangsatt sommeren 2021. Av Norads saksrapport fremgår det at arbeidet ikke var helt enkelt.

KPMG fikk ikke tilgang til en stor del «regnskapsmessig dokumentasjon» fra ACT og CFU før ganske lang tid etter at dette ble etterspurt, i noen tilfeller flere måneder etterpå. Da dokumentasjonen etter hvert kom, var revisorene ikke imponert.

«Et viktig problem med senere oversendt materiale er generelt begrunnet tvil om ektheten av dokumentene» skriver Norads internrevisjon i saksdokumentene.

Klare brudd

KPMGs rapport forelå i juni 2022 og den bekreftet mistanken om at et betydelig beløp med norske bistandspenger var blitt misbrukt.

Revisorfirmaet gransket bruken av norske penger gitt til ACT fra 2014 til 2020 og fant blant annet:

  • Klare brudd på Norads krav til dokumentasjon av kostnader
  • Svært mangelfull intern kontroll i ACT og CFU
  • Noen tilfeller av forfalskede dokumenter og kvitteringer som fremstår som forfalsket
  • Sannsynlig underslag av penger

Avdekket alt?

Av denne summen har revisorrapporten avdekket at et fåtall transaksjoner med uavklart totalbeløp er så svakt dokumentert i regnskapet at man kan mistenke underslag.

Summen Norad krever tilbake utgjør godt over en tredjedel av de samlede midlene ACT mottok fra 2015 til 2020.

I Norads saksrapport understrekes det at granskningen av kostnadshensyn har begrenset både i tid og omfang. Blant annet reiste teamet fra KPMG ikke ut på landsbygda i Tanzania, hvor ACT og CFU driver prosjektarbeidet sitt.

«Det er avdekket alvorlige mangler ved forvaltning, prosedyrer, og dokumentasjon av pengebruk både i ACT og CFU. Disse manglene og de metodiske og geografiske begrensingene åpner muligheten for at flere alvorlige funn kunne vært gjort ved en utvidet undersøkelse. Samtidig er det ikke usannsynlig at noen enkelttransaksjoner kunne vært godtgjort eller bekreftet ved intervjuer eller observasjoner hos bønder eller andre sluttbrukere av prosjektet», heter i Norads saksrapport.

Norads internrevisjon anbefaler også at styret i ACT anmelder saken slik at politiet i Tanzania starter en etterforskning.

Norad får kritikk

I denne saken er det imidlertid ikke bare de tanzanianske organisasjonene som får kritikk.

Norads internrevisjon har nemlig også avdekket mangler i Norads oppfølging av avtalen med ACT.

«Arkiveringen på saken var mangelfull, blant annet manglet revisorrapport for 2019, sluttrapport fra ACT og bekreftelse fra Norads side om tilfredsstillende rapportering. Det mangler også oppfølging av revisormerknader», heter det i saksrapporten.

Det påpekes også at revisor hadde påvist «problemområder», men at Norad før varselet «ikke hadde søkt å forfølge noen av disse problemområdene».

– Meget alvorlig

Svend T. Skjønsberg, leder for Norads internrevisjon, legger ikke skjul på at dette er en alvorlig sak.

– Funnene våre i denne saken er omfattende og til dels meget alvorlige, og Norad krever tilbake et betydelig beløp fra ACT, sier han.

Skjønsberg understreker at Norad har nulltoleranse for korrupsjon og økonomiske uregelmessigheter og er pålagt å reagere på økonomiske uregelmessigheter som setter bruken og nytten av norske bistandsmidler i fare.

Dette kan slå kraftig ut i form av tilbakebetalingskrav når det avdekkes ukorrekte regnskaper, manglende dokumentasjon og sviktende interne rutiner hos tilskuddsmottaker.

Norad har krevd tilbake 25 millioner kroner av totalt 70 millioner som ACT mottok til det aktuelle prosjektet. Det er vel grunn til å anta at resultatene av prosjektet har blitt langt dårligere enn det som er blitt rapportert til Norad?

– Granskningsrapporten har ikke identifisert en sammenheng mellom prosjektresultater og mangelfull regnskapsføring og sviktende internkontroll. Prosjektet kan vise til flere positive resultater, men det er jo rimelig å anta at om alle midler hadde gått til det de skulle, så kunne resultatene vært enda bedre.

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">– Funnene i denne saken er omfattende og alvorlige, understreker Svend Skjønsberg som leder Norads internrevisjon. Våren 2021 mottok Norad etvarsel om at ting ikke var som det skulle i den norskstøttede organisasjonen ACT.</span>
– Funnene i denne saken er omfattende og alvorlige, understreker Svend Skjønsberg som leder Norads internrevisjon. Våren 2021 mottok Norad etvarsel om at ting ikke var som det skulle i den norskstøttede organisasjonen ACT.

– I saksrapporten får også Norads forvaltning av avtalen med ACT kritikk. Er manglende kontroll og oppfølging en årsak til at dette kunne foregå i (minst) fem år?

Organisasjonen har vært fulgt tett opp, og blant annet var ACTs regnskaper revidert og godkjent år for år, men når slike forhold avdekkes vil vi gå ekstra grundig gjennom saken for å vurdere hva Norad kunne gjort annerledes eller bedre, sier Skjønsberg.

– Vi vet at når pengebruken har holdt seg innenfor avtalte budsjettrammer, revisjonen er «ren» og det ikke foreligger grunn til mistanke, er det krevende å avdekke misbruk av midler. Det må spesialrevisjoner til.

Kan være mer

Granskningen Norad har fått gjennomført var begrenset både geografisk og i tid. Skjønsberg utelukker ikke at en større granskning ville avdekket at mer norske penger er misbrukt.

– I denne saken gjorde revisor et risikobasert utvalg på noen områder av regnskapet, basert på erfaring fra tidligere saker, konkrete mistanker og kostnadseffektivitet. Ved en full gjennomgang kan det være at man ville avdekket flere mangler. Derfor har Norad bedt styret i ACT om å undersøke saken videre, sier han.

Skjønsberg understreker at all norsk støtte til ACT stanset 2020 og at videre oppfølging fra Norads side nå er avhengig av hva ACT gjør.

– Vi har erfaring med at kravene møtes med tilbakebetaling i de fleste tilfeller. Om kravet ikke imøtekommes, vil Norad, i tråd med vanlig praksis, forfølge kravet og gjøre det vi kan for at pengene betales tilbake, sier han.

Ingen kommentar foreløpig

Bistandsaktuelt har vært i dialog med ACT og CFU for å få deres kommentarer til saken og kravet fra Norad. Men organisasjonene vil ikke uttale seg nå.

– Vi har nettopp mottatt brevet med krav fra Norad, og styret og organisasjonen diskuterer nå om hva vi skal skal gjøre. Det er alt jeg kan si for øyeblikket, skriver Jackie Mkindi, som er styreleder i ACT en tekstmelding til Bistandsaktuelt.

Hamisi Dulla, leder CFU Tanzania, bekrefter at ACT og CFU samarbeidet om det aktuelle prosjektet i perioden 2015 til 2020. Utover det vil han ikke kommentere saken og viser til ACT.

– CFU Tanzania leverte alt organisasjonen var forpliktet til i henhold til kontrakten med ACT. For mer informasjon om prosjektet henviser jeg til ACT, skriver han i en tekstmelding.

Ved en feil var det en klikkbar lenke til CFU Zambia i en tidligere utgave av denne saken Anklagene i denne saken er imidlertid rettet mot CFU Tanzania. CFU Tanzania var tidligere et filial av CFU Zambia, men er nå en selvstendig organisasjon. CFU Zambia er ikke anklaget for noe i denne saken, og det var derfor feil å lenke til den zambiske organisasjonen.

Powered by Labrador CMS