Daniel Coelho leder nå 16 Interpol-ansatte i jakten på sexovergripere i bistandsbransjen. Den erfarne etterforskeren mener det er trekk ved bransjen som gjør den attraktiv for overgripere og at mange overgrepssaker aldri blir oppdaget.
Daniel Coelho leder nå 16 Interpol-ansatte i jakten på sexovergripere i bistandsbransjen. Den erfarne etterforskeren mener det er trekk ved bransjen som gjør den attraktiv for overgripere og at mange overgrepssaker aldri blir oppdaget.

Nå jakter Interpol på sex-overgripere i bistandsbransjen

Oxfam-ansatte som kjøper sex av fattige jenter på Haiti. FN-ansatte som bytter sex mot mat i Kongo. Det har vært en rekke stygge saker hvor hjelpearbeidere har begått overgrep og utnyttet sin posisjon de siste årene. Trolig blir mange saker aldri oppdaget og andre blir dysset ned. Men nå trapper Interpol opp jakten på overgripere i bistandsbransjen.

Publisert Sist oppdatert

Rapporter om syriske ungjenter som ikke tør å oppsøke organisasjoner som deler ut mat fordi de blir seksuelt trakassert av hjelpearbeidere. Ansatte i Røde Kors, Plan International og SOS-barnebyer som står bak seksuell trakassering og overgrep mot barn. Oxfam-ansatte som kjøper sex av unge fattige jenter på Haiti. Medarbeidere i Verdens matvareprogram som bytter mat mot sex i Kongo. Rapporter om at overgrepsdømte deltar i arbeidet med å hjelpe barn ut av Ukraina.

Dette er bare noen av sakene som medier, politi og hjelpeorganisasjonene selv har avdekket de siste årene. Hendelsene har vakt sterke reaksjoner og kritikere har påpekt at kontrollen av ansatte i hjelpeorganisasjoner er for dårlig. Hjelpeorganisasjonene forsvarer seg med at de har strenge interne retningslinjer og at de gjør alt de kan for å forhindre at deres ansatte gjør seg skyldig i den type overgrep.

Men sakene fortsetter å dukke opp med jevne mellomrom.

Nå kobler den internasjonale politiorganisasjonen Interpol seg på i jakten på menn – det er så og si kun menn – som begår seksuelle overgrep mot menneskene de egentlig skal hjelpe.

En ny database, Interpols globale nettverk og etterforskningskompetanse er blant virkemidlene som nå skal tas i brukt for stanse overgripere som jobber i hjelpeorganisasjoner og bistandsbransjen generelt. 16 ansatte i Interpol, blant annet i Afrika og Asia, er allerede i gang med prosjektet.

Fristende for overgripere

– At sårbare mennesker i en krisesituasjon, som for eksempel nå i Ukraina, utsettes for overgrep av dem som egentlig har som jobb å hjelpe dem, er selvsagt svært alvorlig. Det vil Interpol nå bidra til å forhindre gjennom dette prosjektet, sier Daniel Coelho.

Den erfarne brasilianske etterforskeren, som blant annet har jobbet med anti-korrupsjon i hjemlandet, leder det banebrytende prosjektet Soteria. Navnet kommer fra den greske guden for sikkerhet. Tyve hjelpeorganisasjoner, inkludert velkjente organisasjoner som Oxfam, Røde Kors og Redd Barna-alliansen, er også med.

Coelho peker på flere forhold ved internasjonalt hjelpearbeid som gjør at bransjen kan være særlig fristende for overgripere.

– Bistandsbransjen, inkludert de humanitære organisasjonene, er internasjonal og det er mange aktører som ikke nødvendigvis samarbeider. Ofte er det krisesituasjoner og hjelpen må fram fort. I en slik situasjon har ikke bransjen de nødvendige strukturene for å drive kontroll internt. Det er her vi i Interpol kommer inn. Med vår kompetanse, kapasitet og globale nettverk i 195 land kan vi være med på å gjøre det langt vanskeligere for overgripere å utnytte situasjonen og infiltrere organisasjoner og institusjoner, sier han.

Seks pilotland

Britiske myndigheter har støttet prosjektet med drøyt 90 millioner kroner og Soteria har en rekke ulike komponenter. Blant annet skal Interpol etablere en «søk og sjekk»-database. I første omgang i samarbeid med noen få utvalgte organisasjoner. Men Coelho er tydelig på at målet er at mange organisasjoner blir med og gir informasjon til databasen etter hvert.

– Vi må vise at dette er et nyttig verktøy som gir økt sikkerhet til både dem som får hjelp, og organisasjonene som hjelper. Da vil flere organisasjoner bli med, sier Interpol-etterforskeren.

Formålet er blant annet å «screene» kandidater til ansettelser. Interpol skal også i samarbeide med lokalt politi i en rekke land og lære politifolk hvordan de skal etterforske denne type saker.

Over hundre politifolk i Afrika og Asia skal de neste månedene bli kurset i hvordan man etterforsker seksuelle overgrep og trakassering. Seks land er valgt som pilotland: Kenya, Tanzania, Uganda, Nepal, Bangladesh og Filippinene.

Mange saker

Coelhos kollega Elizabeth Wright forteller at denne problematikken – overgripere blant hjelpearbeidere – har vært på radaren til Interpol en god stund.

– Det har vært flere store skandaler som har hatt en del fellestrekk – blant annet manglende kontrollmekanismer. I tillegg vet vi at det er mange saker som aldri når offentligheten. Arbeidet med dette prosjektet skjøt fart etter Oxfam-skandelen i 2018, og nå er vi altså klare til å sette i gang, sier hun.

Bistandsorganisasjonen og ofre for overgrep har fra dag én vært med og gitt råd under utformingen av prosjektet. Det har vært viktig, forklarer Wright.

– Det har vært en enorm frustrasjon blant dem i bransjen som jobber med å forhindre overgrep og trakassering fordi de har sett at overgripere som har mistet jobben eller sagt opp for å unngå etterforskning, nærmest har gått over gata og fått jobb i annen organisasjon, sier Wright.

Hun forteller også at Interpol i arbeidet med Soteria-prosjektet har sett at overgripere og «svarte får» i en del tilfeller opptrer svært kalkulerende. De søker seg ofte til deler av verden hvor kontrollen er dårlig og det er lettere å slippe unna med uakseptabel oppførsel.

– Vi ser blant annet at de mer «organiserte» overgriperne ofte søker seg til risikable oppdrag i avsidesliggende områder – fordi de vet at der er det liten fare for at noen følger etter dem. På den type oppdrag kan det også ofte være små forhold og en slags machokultur som gjør at uakseptabel oppførsel lettere blir oversett, sier Wright.

Utfordringer med personvern

Hun legger ikke skjul på at Interpol også har støtt på en viss skepsis blant bistandsorganisasjonene, blant annet med tanke på personvern og datadeling.

– Har organisasjonene grunn til å være bekymret for personvern og at folk som blir anklaget for noe som aldri blir bevist, havner på «svartelista»?

– Interpol har ekstremt strenge standarder for datakontroll og beskyttelse. Selv om vi selvfølgelig erkjenner at dette er en bekymring for enkelte organisasjoner og enkeltpersoner, så mener vi at risikoen ved å ikke handle og ikke dele data om gjerningsmenn som står bak seksuelle overgrep, utnyttelse og trakassering, er større. Både for de berørte og for organisasjonene.

– Har det vært for lite bevissthet om dette problemet blant bistandsorganisasjoner?

– Nei, det jeg ikke grunnlag for å si. Det er høy bevissthet i bransjen om dette og vi har møtt mye støtte og entusiasme for prosjektet. Men samtidig har jeg sett eksempler på at organisasjoner tar for lett på dette. Og at man lar være å ta tak i slike saker blant annet fordi man frykter rettssaker og oppslag i mediene.

Allerede i gang

Etterforsker Daniel Coelho skal allerede i april til flere afrikanske land i forbindelse med prosjektet. Han understreker at nasjonalt politi vil spille en nøkkelrolle i arbeidet fremover.

– Vi er helt avhengige av nasjonale politifolk for at dette skal fungere. Vi kan bidra med kompetanse og nettverk, men vi må gjøre jobben sammen. Jeg håper også at flere organisasjoner blir med.

– Vet dere egentlig noe om omfanget av dette problemet?

– Det er vanskelig å si. Det har vært flere store saker og det er åpenbart betydelige mørketall. Når folk som skal hjelpe sårbare mennesker – særlig barn og kvinner – utnytter og misbruker dem, er det enorm skadelig. Først og fremst for ofrene, selvsagt. Men også for tilliten til hjelpeorganisasjonene. Vi mener det er viktig å slå ned på dette problemet og jeg har stor tro på dette prosjektet vil bidra i stor grad, sier Coelho.

Imponert over Interpol

Gry Tinde jobber i Det internasjonale forbundet av Røde Kors og Røde Halvmåne (IFRC) som rådgiver for beskyttelse av bistandsmottakere mot seksuelle overgrep utført av ansatte og frivillige. Tinde er også IFRCs representant i arbeidsgruppen som har utformet Soteria-prosjektet i samarbeid med en rekke bistandsorganisasjoner, Interpol og britiske myndigheter. Til Bistandsaktuelt sier Tinde at hun er imponert over profesjonaliteten som Interpol har vist i arbeidet med prosjektet:

– Interpol stiller med svært dyktige folk, for eksempel eksperter med lang erfaring fra å etterforske overgrep mot barn. Disse ekspertene kommer nå til å samarbeide med og styrke lokalt politis kompetanse til å registrere dømte seksualforbrytere, samt forhindre og etterforske seksuelle overgrep og trakassering gjort av hjelpearbeidere. Det er veldig positivt og jeg tror og håper at dette prosjektet kan gi gode resultater, sier Tinde.

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">Gry Tinde er rådgiver for beskyttelse av bistandsmottakere mot seksuelle overgrep utført av ansatte og frivillige i Det internasjonale forbundet av Røde Kors og Røde Halvmåne (IFRC). Samtidig mener hun hjelpeorganisasjonene gjør for lite for å fange opp ovegrep og trakassering begått av egne ansatte.</span>
Gry Tinde er rådgiver for beskyttelse av bistandsmottakere mot seksuelle overgrep utført av ansatte og frivillige i Det internasjonale forbundet av Røde Kors og Røde Halvmåne (IFRC). Samtidig mener hun hjelpeorganisasjonene gjør for lite for å fange opp ovegrep og trakassering begått av egne ansatte.

Hun har lang erfaring fra arbeid for å forhindre overgrep og seksuell trakassering, blant annet fra FN. Tinde mener bistandsbransjen fortsatt gjør altfor lite for å ta tak i denne problematikken.

– Nederst på lista

– Å forhindre og avsløre overgrep og seksuell trakassering og støtte ofre er dessverre fremdeles helt nederst på prioriteringslista hos de fleste organisasjonene. Man er gode til å holde seminarer, lage retningslinjer og regler, men den praktiske oppfølgingen svikter. Dette er dokumentert blant annet i en fersk rapport. Samtidig finnes det selvsagt organisasjoner som jobber bra på dette feltet sammen med lokale myndigheter og eksperter, for eksempel Den danske flyktninghjelpen og BRAC (i Bangladesh, red.anm.), sier Tinde.

Hun understreker at skikkelig oppfølging av overgrep og trakassering fører til økt tillit blant bistandsmottakere og økt antall klager når seksuell utnytting skjer.

– Internasjonale organisasjoner som jobber med dette, mottar svært få klager og har en lang vei å gå før kvinner og barn som er rammet, stoler på at de vil få hjelp fra arbeidsgiveren til sin overgriper, sier Tinde.

Hun mener at offentligheten får kjennskap til en svært liten del av overgrepene og trakasseringen som hjelpearbeidere gjør mot sårbare mennesker.

– Vi vet at en del overgripere søker seg til bransjen, det er folk som oppsøker situasjoner hvor det finnes sårbare mennesker. Det har vært en del avsløringer i mediene, men de aller fleste sakene kommer aldri ut og mange blir ikke oppdaget av organisasjonene. Her er det utvilsomt svært store mørketall, sier Tinde.

Foreløpig er ingen norske organisasjoner med i Soteria-prosjektet. Tinde mener de bør bli med nå som aktivitetene starter i en rekke land som opplever humanitære kriser.

– Det tror jeg de ville ha stor nytte av fordi lokalt politi bør være naturlige partnere for bistandsbransjen innen sikkerhetsspørsmål rundt seksuelle overgrep, og som kilde for informasjon om eventuelt kriminelt rulleblad, sier Tinde.

Powered by Labrador CMS