Statlige bistandsansatte best betalt

Norsk bistandsbransje er sammensatt. Den består selvsagt av de ansatte i de mange hjelpeorganisasjonene. I tillegg kommer ambassadepersonell, Norad- og UD-ansatte, beredskapsstyrker, bistandskonsulenter, flere private bedrifter, fredskorpspersonell, misjonærer og solidaritetsarbeidere, samt ansatte i organisasjoner og institusjoner som driver med bistand på si.

Norske organisasjoner

I denne omgang har vi valgt å undersøke hva norske bistandsarbeidere i norske hjelpeorganisasjoner tjener. Vi har sendt ut spørsmål til 15 organisasjoner som jobber med bistand og nødhjelp. Noen er store, andre ikke fullt så store – vi har prøvd å få med de viktigste aktørene. Totalt har de 15 organisasjonene som er spurt + Norad og Fredskorpset 12-1300 ansatte.

Det er en rekke forhold som gjør at det er litt vrient å sammenligne lønna i ulike organisasjoner: størrelse, antall rådgivere og seniorrådgivere, antall mellomledere. Men totalt sett mener vi at bildet vi har fått fram av lønnsforholdene for bistandsarbeidere som jobber i Norge er ganske riktig.

Nøktern bransje

Vi har bedt organisasjonene gi oss gjennnomsnittlønna i sin organisasjon. Som grafen viser er ikke forskjellene mellom organisasjonene veldig store. Den viser også at hvis lønn er hovedmotivasjonen din så er neppe jobb i en typisk norsk bistandsorganisasjon noe for deg.

Nesten samtlige organisasjoner oppgir at de ikke ønsker å være «lønnsledende». Samtidig poengterer flere organisasjoner at «kompetanse koster» og at det er viktig å tiltrekke seg dyktige folk.

Skiller seg ut

Leger Uten Grenser er en av organisasjonene som skiller seg ut. Organisasjonen har lav snittlønn, 440 000 kroner, og tenker annerledes enn de fleste andre organisasjonene om lønn.

– Vi vet at vi ligger lavt sammenlignet med store deler av bransjen, sier fungerende generalsekretær Gyda Ulleberg Bugge. Hun understreker at moderasjon er viktig for Leger Uten Grenser.

– Våre folk i felt har svært lave lønninger. Denne moderasjonslinjen gjenspeiles også hos våre kontoransatte. For å ha kontroll på lønnsutviklingen og opprettholdelsen av vår moderasjonslinje, så fastsettes lønnsnivået på bakgrunn av kravene til stillingen, fremfor kompetanse og erfaring, sier Ulleberg Bugge. Hun ­poengterer at måten Leger Uten Grenser er finansiert på påvirker lønnspolitikken.

– I motsetning til mange andre organisasjoner får vi i all hovedsak vår støtte fra private givere. Så mye som mulig av pengene skal ut i felt, og det humanitære engasjementet skal være den viktige motivasjonen hos våre ansatte. Våre lønninger skal være lave.

– Men sliter dere ikke med å rekruttere folk når dere betaler såpass dårlig?

– I all hovedsak – nei. Vi har som regel mange og gode søkere når vi utlyser stillinger. Av og til – når det er veldig spesialisert kompetanse som etterspørres – kan vi merke at vi mister noen søkere. Men det er sjelden, sier Bugge.

Misjonen lavest

Av de 15 organisasjonene Bistandsaktuelt har vært i kontakt med er det de to misjonsorganisasjonene som betaler klart minst. Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM) og Pinsemenighetenes ytremisjon(PYM). Snittlønna er på henholdsvis 415 000 kroner og 416 000 kroner

– Vi har et svært bevisst forhold til hva vi betaler. Både fordi vi i hovedsak er gavefinansiert og fordi vi er en kristen organisasjon som jobber med fattigdom i verden, sier Espen Ottosen, som leder informasjonsavdelingen i NLM.

Norad er lønnsadel

I den grad man kan snakke om en lønnsadel blant norske bistandsarbeidere så finnes den i det offentlige. De statsansatte bistandsarbeiderne ligger betydelig over de som jobber i de såkalt «frivillige» organisasjonene. Snittlønna for Norads 228 ansatte er 612 000 kroner. En seniorrådgiver, som er den klart vanligste stillingsbetegnelsen i direktoratet, tjener i snitt 607 000 kroner.

Norad har også mange mellomledere. Rundt 20 underdirektører har en snittlønn på 720 000 kroner. Lønna er omtrent det samme i UD. Offentlig ansatte kan også fly business på lange reiser og følge «Statens satser for reiser» i utlandet. Det statlige investeringsfondet Norfund, som dog rekrutterer folk med en annen kompetanse enn mesteparten av bistandsbransjen, har en snittlønn på 795 000 kroner.

– Problematisk

De ikke-statlige organisasjonene betaler altså mindre enn staten. Ingen av organisasjonene tillater at de ansatte flyr business. Satsene for kost og losji ligger også lavere. Flere Bistandsaktuelt har vært i kontakt med opplever den store forskjellen mellom statsansatte og resten av bransjen som problematisk.

– Regnskogfondet opplever i økende grad konkurranse fra Norad/UD når det gjelder betingelser. Det ser ut til at kravene for å bli seniorrådgiver i det offentlige bistandsbyråkratiet er senket og at man er mer villig til å plassere folk inn i øvre del av lønnsspennene. Begge deler bidrar til økte lønninger i hele bransjen, sier Yngve Kristiansen som er nestleder i Regnskogfondet.

(Og for de som lurer: Journalist Tor Aksel Bolle, som har skrevet denne saken, er ansatt i Norad og tjener 580 000 kroner i året.)