Britiske Martin Griffiths har vært en profilert og frittalende OCHA-sjef. Her redegjør han for FNs planer om nødhjelp til Afghanistan 10. januar i år. Foto: Click to add image caption
Britiske Martin Griffiths har vært en profilert og frittalende OCHA-sjef. Her redegjør han for FNs planer om nødhjelp til Afghanistan 10. januar i år. Foto: Click to add image caption

FN-jobb forbeholdt briter:

– Jeg bør være den siste

– Jeg bør være den siste brite i denne jobben, sier FNs nødhjelpssjef Martin Griffiths. I et intervju med The New Humanitarian kritiserer han at Sikkerhetsrådets fem faste medlemmer fordeler FNs toppjobber seg imellom.

Publisert

Det var i mai i fjor at Griffiths ble utnevnt til leder av FNs kontor for koordinering av humanitære saker. Han var den gang den femte brite i stillingen, som er svært viktig i å samordne nødhjelp til ulike land i krig og katastrofe.

Nå mener Griffiths at det er på høy tid å få inn folk som er valgt ut fra kvalifikasjoner, ikke basert på ønske om å favorisere egne borgere og utfra stormaktenes posisjoner som vetomakter i Sikkerhetsrådet.

– Denne jobben er for viktig til at den skal overlates til favorisering, sier han i intervjuet.

Basert på tradisjon, makt og avtaler gjort på bakrommet har de fem faste medllemmene i FNs sikkerhetsråd – USA, Russland, Kina, Frankrike og Storbritannia – alltid sørget for å plassere sine nasjonale representanter i viktige posisjoner innenfor FN-systemet. Blant disse er sjefposisjoner knyttet til FN-organer som har ansvar for økonomiske og sosiale saker, fredsskapende operasjoner, FN-kontoret i Geneve, politiske saker og humanitære.

– Et veldig rart system

– Jeg synes jo dette er et veldig rart system, som forbeholder visse posisjoner for de fem permanente medlemmene, sier Griffith.

Han ble selv utpekt av FNs generalsekretær Antonio Guterres etter to intervjurunder og var faktisk ikke innstilt som kandidat av Storbritannia.

I stedet var Griffiths (den gang 69 år) uavhengig kandidat og konkurrerte med en annen brite om stillingen. Han hadde bakgrunn fra en rekke internasjonale toppjobber og hadde sist vært Storbritannias spesialutsending til Jemen. I 1998-1999 hadde han også vært nestsjef i FNs humanitære kontor OCHA, organisasjonen han nå leder.

Forut for fjorårets utnevnelse av Griffiths hadde ulike aktivistmiljøer og FN-kommentatorer tatt til orde for fri konkurranse om Pjobben og utvelgelse basert på kompetanse og ferdigheter. Mange mente det var på tide å velge en ikke-britisk kandidat, en kvinne og en ikke-hvit. Argumentet mot å ha enda en brite ble ytterligere styrket gjennom at den konservative britiske regjeringen like før hadde besluttet å kutte i sitt bistandsbudsjett.

Av de fem britene som har hatt stillingen er fire menn, alle hvite. Den femte var Valerie Amos, en svart britisk baronesse, Labour-medlem med politisk erfaring fra Overhuset og familiebakgrunn fra Guyana. Hun hadde også ledet det britiske bistandsdepartementet DFID i en kort periode.

Én nordmann i jobben

Den siste ikke-brite som hadde stillingen som OCHA-sjef og visegeneralsekretær før utnevnelsen av de fem britene var norske Jan Egeland, nåværende generalsekretær i Flyktninghjelpen.

Egeland var FNs nødhjelpssjef i årene 2003-2006. Før ham hadde to japanere, en brasilianer, en danske og en svenske hatt stillingen.

Ved nyrekruttering til topplederposisjoner gir Norge rutinemessig uttrykk for at stillinger i FN bør besettes på basis av kvalifikasjoner, opplyser Utenriksdepartementet.

USA, Storbritannia og Sverige er de tre største giverne til UN-OCHA. Norge er også en stor giver og ga i 2020 organisasjonen drøyt 406 millioner kroner i bistand.

Powered by Labrador CMS