SV-leder Audun Lysbakken i forbindelse med møtet i den utvidede utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget mandag.
SV-leder Audun Lysbakken i forbindelse med møtet i den utvidede utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget mandag.

Bistandsbudsjettet lider av meningsløs systemfeil, mener SV

Milliarder til bistand holdes tilbake fordi regjeringen vil ha et stramt budsjett. SV kaller det meningsløst og vil endre hvordan bistandskronene telles.

Publisert Sist oppdatert

Bistandsbudsjettet øker med 2,5 milliarder kroner neste år, ifølge regjeringens forslag. Men det er likevel langt under det regjeringen selv har satt som mål: At 1 prosent av bruttonasjonalinntekten (BNI) skal brukes på bistand. Hadde regjeringen holdt seg til dette, skulle det vært satt av 16,8 milliarder mer i neste års budsjett.

– Regjeringen har ikke funnet rom til å prioritere en slik økning i et budsjett som er preget av stort inndekningsbehov, heter det i et av budsjettdokumentene.

Regjeringen vil bruke totalt 43,8 milliarder kroner på bistand neste år, noe som er 0,75 prosent av BNI.

Les: Utviklingsministeren: – I år finnes det ingen budsjettvinnere

– Dårlig tidspunkt

Det har ført til sterke reaksjoner og anklager om løftebrudd. Flere påpeker at Norge tjener store summer på salg av olje og gass til priser som har føket i været som følge av Ukraina-krigen. Den samme krigen fører til global prisvekst og matvaremangel, som FN frykter vil ramme verdens fattige hardt.

– Det blir rart når en tar utgangspunkt i at bistand til fattige mennesker i Afrika og Latin-Amerika presser opp prisene i Norge. Det er jo derfor bistandsbudsjettet ikke er høyere – fordi det er en del av denne stramheten i budsjettet. Det gir ikke mening økonomisk, Sier SV-leder Audun Lysbakken.

Han kaller det en systemfeil.

– Det er ikke sånn at vi ikke kan dele mer av rikdommen vår uten at det presser opp prisene i Norge, sier han.

Les: Gir barnehelse i Malawi prisstigning i Norge?

Vil holde bistand utenfor

Idet SV forbereder seg på å forhandle med Arbeiderpartiet og Senterpartiet om budsjettet på Stortinget vil Lysbakken rette opp i «systemfeilen.»

– Forslaget til bistandsbudsjett er for lavt, og det er meningsløst å holde tilbake bistand for å dempe inflasjon i Norge. Alle økonomer er enige om at det ikke finnes en slik sammenheng. Vi vil utfordre regjeringen til å finne en mekanisme som gjør at vi kan holde bistandsøkninger utenfor det ordinære budsjettet, sier han.

Utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim (Sp) sier hun er skeptisk til å innføre en slik mekanisme.

– Også bistandsbudsjettet er omfattet av målet om å bruke mindre oljepenger og stramme inn. Det skyldes ikke frykten for inflasjon, men fordi vi har et enhetlig statsbudsjett der en krone er en krone. Vi har ikke egne budsjetter for penger brukt i utlandet. Dersom man skal innføre et slikt system, får det potensielt store konsekvenser. Ivaretakelsen av en ansvarlig finanspolitikk er finansministerens ansvar, og eventuelle alternative mekanismer må vurderes nøye, sier hun i en epost til NTB.

Ryddejobb

SV-lederen sier han også vil «rydde» i bistandsbudsjettet.

– Over tid har ulike regjeringer lagt til utgifter som ikke har noe der å gjøre. Det er med på å uthule utviklingspolitikken og redusere den faktiske bistanden, sier Lysbakken.

SV har tidligere reagert på at bistandspenger brukes på mottak av flyktninger i Norge. I neste års bistandsbudsjett er det satt av 1,6 milliarder kroner til dette.

En annen som reagerer kraftig på at bistandsmålet ikke nås, er tidligere utviklingsminister Dag Inge Ulstein (KrF).

– Jeg trodde ikke det var sant. Det er rett og slett brutalt, det er fryktelig usolidarisk og et brudd med det som har vært solidaritetslinjen til Arbeiderpartiet i utviklingspolitikken over lang, lang tid, sier han til NTB.

– Historisk høyt

Tvinnereim avviser kritikken og viser til at Norge bruker mer penger på bistand enn før, selv om prosenten bistand i forhold til BNI går ned grunnet ekstraordinært høye inntektsanslag.

– Nivået på bistandsbudsjettet som er foreslått er historisk høyt, på 43,8 milliarder kroner for 2023. Dette er 2,5 milliarder mer enn vårt salderte budsjett for 2022. Med dette budsjettet fortsetter Norge å være ett av landene som gir mest bistand per innbygger i verden. Til tross for dette fører et eksepsjonelt høyt anslag for Norges BNI til at andelen av offisiell bistand vil ligge under 1 prosent av BNI i 2023, sier hun.

Hun viser til at bistandsbudsjettet er en del av statsbudsjettet, og sier det har vært nødvendig å begrense bruken av oljepenger over statsbudsjettet i dagens økonomiske situasjon.

– Regjeringen slår også fast i budsjettet at vi vil fortsette å øke bistanden i årene framover med en målsetting om å bruke 1 prosent av BNI til internasjonal innsats for bærekraftsmålene, sier utviklingsministeren.

Powered by Labrador CMS