Ukrainske soldater begravd på kirkegården i Bucha i Ukraina i oktober i år. Økende psykisk uhelse globalt er en konsekvens av urolige tider og kriser på mange områder, ifølge FN.

Meninger

Urolige tider, urolige sinn

Regjeringen Støre må vise at de tar psykisk helse på alvor og prioriterer det i utviklingspolitikken. Det er viktigere enn noen gang, viser en ny FN-rapport.

  • Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten er skribentens egne.

Innen 2030 vil psykisk sykdom være den vanligste årsaken til for tidlig død. Likevel er psykisk helse fortsatt et neglisjert og stigmatisert område, og kun en halv prosent av verdens helsebistand går til dette.

Regjeringen har foreløpig ikke vist at den tar denne utviklingen på alvor, og vi frykter at det ikke blir bedre i forslaget til nytt statsbudsjett.

Strømmen av nyheter fra krigen i Ukraina, meldinger om knapphet på energi og økende strømpriser tar både nattesøvn og livskvalitet fra mange av oss. Og for de av oss som har lite ressurser eller vond bagasje med fra før, kan denne uvissheten bli svært vanskelig og et hinder for å leve våre liv.

Økende psykisk uhelse globalt er det alvorlige og grensesprengende temaet for årets utgave av FNs utviklingsorganisasjon, UNDP, sin rapport om menneskelig utvikling: «Uncertain Times – Unsettled Lives – Shaping our Future in a Transforming World».

Seks av sju mennesker oppga allerede før Covid-19 at de opplevde stor usikkerhet om mange aspekter i eget liv. Og nå, to år senere, vet vi at verden har gått ytterligere i feil retning – og at ni av ti land nå opplever økonomisk nedgang.

Rapporten har et alvorlig budskap: Urolige liv gir urolige sinn. Og det er denne formuleringen som etter mitt syn gjør rapporten grensesprengende.

FNs største organisasjon slår fast at psykisk uhelse er et alvorlig hinder for menneskelig utvikling.

Rapporten vier et helt kapittel til temaet og utforsker det vi alle kjenner på og ofte ikke klarer å uttrykke: Usikkerhet og uro kan gi psykiske vansker.

Dette har betydning for hvordan mennesker føler, tenker, handler og samhandler med hverandre. Det begrenser også friheten til å oppnå og leve liv som de har grunn til å verdsette.

Les også: Mens vi venter på et nytt bistandsbudsjett

Psykisk uhelse hindrer utvikling

Rapporten viser hvordan psykisk uhelse ikke bare begrenser vår utvikling, men også forsterker og befester ulikhet, ofte gjennom generasjoner. Og som alltid; verdens barn og deres utvikling av sinn og kropp er særlig utsatt.

Da UNDP i Norge, med Norad som vertskap, lanserte rapporten, refererte direktør Arvinn Gadgil til rapportens blytunge budskap. På verdensbasis har én av åtte av oss psykiske vansker.

Dette utgjør ikke bare et enormt tap i produktivitet og økonomisk utvikling, i mange land opplever også psykisk syke daglig å bli utsatt for grove krenkelser og brudd på menneskerettighetene.

FORUTs partnerorganisasjoner i Asia og Afrika forteller blant annet om barn med psykiske problemer som blir lenket fast eller opplever vold i stedet for å få hjelp.

Slike overgrep når sjelden medienes overskrifter og får lite oppmerksomhet.

Paneldebatten som fulgte på rapportlanseringen, var dessverre en bekreftelse på at global psykisk uhelse ikke når opp i konkurranse med andre og like alvorlige trusler.

Med hele fire utviklingsministre fra skiftende regjeringer i Norge, inkludert sittende minister Tvinnereim (Sp), ble vår tids klimatrussel, matusikkerhet, polarisering og mangel på tillit grundig og godt drøftet.

Kun én refererte til psykisk uhelse. Nikolai Astrup understreket at dette er svært viktig å snakke om – med referanse til hva som skjer i Norge.

Han – og de andre – kunne referert til at på verdensbasis er psykisk uhelse, ifølge FN-rapporten, den viktigste årsaken til funksjonsnedsettelse.

En milliard mennesker har en psykisk lidelse. Kun 10 prosent av psykisk syke som trenger behandling, får det.

God psykisk helse er en del av løsningen

FN-rapporten er konkret og tydelig på hvilke områder som er vår tids utfordringer og som påvirker vår psykiske helse; traumatiserende hendelser som vold, konflikt og krig, fysisk sykdom, klimafrykt og usikker tilgang på mat.

Vår psykiske helse er under sterkt press, ifølge rapporten.

Kvinner, barn og eldre er enda mer utsatt enn før. Og økonomiske nedgangstider, med tap av inntekt, er en sterk faktor for dårligere psykisk helse blant menn som ofte er eneforsørgere.

FN-rapportens viktigste budskap er følgende: Vi har ikke råd til å kaste inn håndkleet! Vi må fortsette å jobbe for mer demokrati og deltakelse, en grønnere økonomi, økt matproduksjon og bedre forsyningskjeder.

Samtidig, hvis vi ikke tar på alvor de bekymringene folk vil ha både for dagens og morgendagens raske endringsprosesser, hvis vi ikke bygger tillit og tro på en bedre framtid, da vil jobben med å skape bærekraftige løsninger i framtida bli enda vanskeligere.

Det er estimert at 80 prosent av mennesker med alvorlig psykisk sykdom i lav- og mellominntektsland mangler et forsvarlig behandlingstilbud. Jo fattigere et land er, desto lavere andel av helsebudsjettet benyttes til psykiske helsetjenester, og barn og unge mangler ofte et tilbud.

Dette må endres! Vi har kunnskapsgrunnlaget – nå må vi handle.

Det er en god start for både politikere og utviklingsorganisasjoner å lese rapporten fra UNDP.

Powered by Labrador CMS