Regjeringen og SV er blitt enige om statsbudsjettet for 2023. Her er statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og SVs Audun Lysbakken fra SV på pressekonferansen på Stortinget tirsdag ettermiddag.
Regjeringen og SV er blitt enige om statsbudsjettet for 2023. Her er statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og SVs Audun Lysbakken fra SV på pressekonferansen på Stortinget tirsdag ettermiddag.

Enighet om bistandsbudsjettet 2023:

Ukraina-pakke skal sikre 1-prosenten

Å sikre den symboltunge 1-prosenten til bistand har vært en av SVs viktigste kampsaker i budsjettforhandlingene. Kompromisset er en langsiktig hjelpepakke til Ukraina, men hvor stor den blir, er fortsatt uklart. Det overrasker opposisjonen.

Publisert Sist oppdatert

Etter lite søvn og forhandlinger på overtid, kunne regjeringspartiene og forhandlingspartner SV i går endelig fortelle at de var kommet til enighet. Flankert av SV-leder Audun Lysbakken og finansminister Trygve Slagsvold Vedum under pressekonferransen i Stortingets vandrehall, kunne Jonas Gahr Støre blant annet meddele at regjeringen fastholder at én prosent av Norges bruttonasjonalinntekt skal gå til bistanden.

– Vi slår fast at 1-prosentmålet står fast, sa statsministeren.

Regjeringens Ukraina-pakke

  • I løpet av første halvår av 2023 skal regjeringen fremme et forslag om et rammeverk for et større og flerårig bidrag til gjenoppbygging av og støtte til Ukraina.
  • I samme periode skal det fremmes forslag om økt bistand og humanitær hjelp til områder som rammes av konsekvensene av krigen – særlig innen mat- og energiområdet.
  • 1-prosentmålet skal ligge fast, men det er usikkerhet knyttet til det samlede bistandsnivået for 2023.
  • Bidraget til Ukraina vil medføre noe høyere oljepengebruk. Men det skal tas hensyn til virkninger på norsk økonomi i tråd med handlingsregelen.

Det framgår ikke av budsjettkompromisset nøyaktig hvor mye det ordinære bistandsbudsjettet skal øke med eller hvor raskt 1-prosentmålet skal nås.

Planen er i stedet å utarbeide et nytt rammeverk for økonomiske bidrag til gjenoppbygging og støtte til Ukraina og fattige land, og at dette over tid i vesentlig grad skal bidra til å oppfylle prosentmålet. Det er altså foreløpig uklart hvor mye som skal settes av i første omgang, og hvor pengene skal hentes fra, men rammeverket skal være på plass i løpet av våren 2023.

– Vi vil fremme forslag om å øke bistand for å avhjelpe konsekvensene for fattige som følge av Ukraina-krigen. Satsingen kommer på toppen av et ordinært bistandsbudsjett, sa Støre på pressekonferansen.

– Målet er innen rekkevidde

SVs utviklingspolitiske talsperson Ingrid Fiskaa har tro på at én-prosentmålet kan være innen rekkevidde allerede i 2023. Da budsjettet ble framlagt i oktober, ble dette etterslepet beregnet til 14,6 milliarder kroner.

– Det er gode sjanser for å klare det. Her vil det bli store påplussinger, både for Ukraina og for fattige land som er rammet av krigens ringvirkninger, sier Fiskaa til Bistandsaktuelt.

Hun er samtidig tydelig på at en stor del av hjelpepakken vil gå til fattige land, både i form av akutt humanitære hjelp og mer langsiktig bistand.

– Dette representerer et betydelig gjennomslag for vårt krav i forhandlingene. Nå vil vi invitere alle gode krefter til å gi innspill så denne hjelpepakka blir best mulig. Vi tar sikte på et bredt forlik i Stortinget, sier Fiskaa.

Overrasket

I Stortingets spørretime onsdag uttrykte opposisjonen støtte til planene om en langsiktig plan for å hjelpe Ukraina, men også overraskelse over hvor lite konkrete planene er per nå.

– Jeg er litt overrasket over at planene er så vage, både med tanke på omfanget og hvor stort beløpet er, da det får direkte virkning på neste års statsbudsjett. Statsministeren sa i går at dette er en stor og viktig sak det har vært jobbet mye med, og da kunne man kanskje forvente tydeligere signaler om omfang og hvordan støtten skal innrettes, sa tidligere utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) fra talerstolen.

Eriksen Søreide ville også ha svar på når og på hvilken måte Stortinget skal involveres for å få på plass det som trolig blir en svært omfangsrik og omfattende hjelpepakke over flere år.

Ifølge utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim er regjeringen allerede i kontakt med internasjonale samarbeidspartnere for å kartlegge behov, men lover at Stortinget skal kobles på etterhvert.

Utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim (Sp) under den muntlige spørretimen i Stortinget i dag.
Utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim (Sp) under den muntlige spørretimen i Stortinget i dag.

– Når vi har mer klarhet i den dialogen, vil det være naturlig å involvere Stortinget for å finne ut av den mer konkrete innretningen og volum, sa Tvinnereim i Stortinget.

Usikkert bistandsnivå

Hva det samlede nivået for bistand blir i 2023, er foreløpig uklart. Det henger blant annet sammen med at anslagene for ODA-godkjente flyktningutgifter i Norge og hvor stor andel av støtten til Ukraina som blir godkjent av OECDs utviklingskomité, foreløpig er usikre.

Men det er tenkt at det flerårige programmet for å bidra i gjenoppbyggingen og støtten til Ukraina over tid skal bidra til å sikre prosentmålet. Bistand og humanitær hjelp til land som indirekte rammes av krigen, skal økes. Det gjelder særlig på områder som mat- og energisikkerhet.

SV hadde foreslått å bruke den økte inntjeningen fra høye gasspriser som følge av Ukraina-krigen til å opprette et eget solidaritetsfond for humanitær bistand. Det fikk de ikke gjennomslag for.

I et intervju med Vårt Land tirsdag sa partileder Audun Lysbakken at alternativet i form av Ukraina-pakken, er «stort» og «en viktig begynnelse på noe».

Kraftig kritikk

Forslaget i det opprinnelige budsjettet fra regjeringen om 0,75 prosent av BNI til bistand skapte skarpe reaksjoner fra både bistandsbransjen og partiene utenfor regjeringen. Å skrote prosentmålet på grunn av høye nasjonalinntekter, falt i dårlig jord hos særlig SV, Krf og MDG.

I egne forslag til statsbudsjett vil flere bruke betydelig mer på bistand. Krf vil hente 22 milliarder kroner fra Oljefondet, noe som ville tilsvare et prosentmål på 1,1.

– Vi forventer at regjeringen og SV leverer på bistandsmålet om 1 prosent av BNI gjennom de ekstra midlene som skal forhandles frem på nyåret knyttet til Ukraina og effektene av krigen, skriver tidligere utviklingsminister Dag-Inge Ulstein (KrF) til Bistandsaktuelt.

– Her står KrF klare til å bidra for å få en betydelig økning i midlene, og en bredere politisk enighet på Stortinget, sier Ulstein.

Høyre støtter også det økte bidraget til bistand og gjenoppbygging av Ukraina, ifølge Ingjerd Schou, som er medlem av Stortingets utenrikskomité for Høyre.

– Men det er vanskelig å ta stilling til en pakke som er så upresist presentert. Det handler om tre ting: Størrelsen – hvor stor skal den være? Hvordan skal den innrettes? Og hvordan skal Stortinget involveres? Det sier ikke budsjettavtalen noe om, sier hun.

Schou etterspør mer tydelighet og mer konkrete prioriteringer, samtidig som hun bekymrer seg over hvordan Ukraina-hjelpen skal løses:

– Erfaringen er at særlig Sp har vært lunkne til et samarbeid med EU om hjelp til Ukraina. Men i Ukraina-hjelpen har samarbeider med EU vært veldig sentralt.






Powered by Labrador CMS