Dagfinn Høybråten, generalsekretær i Kirkens Nødhjelp og tidligere leder for KrF, håper regjeringen tar lærdom av budsjettforhandlingene.
Dagfinn Høybråten, generalsekretær i Kirkens Nødhjelp og tidligere leder for KrF, håper regjeringen tar lærdom av budsjettforhandlingene.

Dagfinn Høybråten:

– Norge fremstår som en grådig krigsprofitør

Et samlet Bistands-Norge er skuffet over at regjeringen opprettholder kutt i bistand til verdens fattige.

Publisert Sist oppdatert

Tirsdag morgen kom meldingen om at SV, Ap og Sp er blitt enige om revidert nasjonalbudsjett etter tre uker med forhandlinger.

Det var særlig regjeringens foreslåtte kutt på fire milliarder kroner til internasjonal bistand som har gjort at samtalene har gått over tiden. Nå har SV forhandlet seg frem til at 2,5 milliarder at det planlagte kuttet tilbakeføres.

Slik det står nå, opprettholdes et kutt på 1,5 millarder av bistandsbudsjettet for å finansiere flyktningtiltak i Norge.

– Det er komplett uforståelig at regjeringen står hardt på å ville opprettholde kutt i bistand til verdens fattige. Norge fremstår her som en grådig krigsprofitør, sier generalsekretær i Kirkens Nødhjelp, Dagfinn Høybråten.

Han understreker at de ekstra inntektene Norge tjener på olje og gass som følge av krigen i Ukraina, er enorme.

– Bare én uke med ekstra inntekter kan betale for flyktningtiltak i Norge for hele året. Likevel kuttes det i bistandsbudsjettet, og man sender regningen til verdens fattige, sier Høybråten.

Les også: Budsjett-enighet om bistand: 2,5 mrd. kroner av kuttet tilbakeføres

Burde aldri vært et tema

– At det ble tautrekking om bistanden på forhandlingsbordet, er skuffende. Bistanden skulle aldri vært et forhandlingstema, sier Henriette Westhrin, generalsekretær i Norsk Folkehjelp.

Hun synes det er uforståelig at regjeringen ikke reverserer hele kuttet.

– Det er skuffende at regjeringen ikke innser Norges internasjonale ansvar. Med dette budsjettet blir Norge fortsatt største mottager av norsk bistand, sier Westhrin.

Hun mener det er på tide å endre praksisen med å finansiere norske flyktningutgifter over bistandsbudsjettet og i praksis sende regningen til verdens fattige.

– Ettersom inntektene til Norge mest sannsynlig vil bli høyere i 2022 enn antatt, forventer vi at 1-prosentmålet opprettholdes og at eventuelle tilleggsmidler uavkortet går til de mest sårbare som er rammet av krig og konflikt, sier generalsekretær i Caritas Norge, Martha Rubiano Skretteberg.

Norge har et uttalt mål om å bruke én prosent av bruttonasjonalinntekt til bistand, men nådde ikke helt opp i fjor. Til tross for at Norge ga rekordhøye 40,1 milliarder kroner, endte bistandsnivået på 0,93 prosent.

Les også: Lettet, men fortsatt bekymret over signaleffekten

Unison skuffelse

Gjennomgående får SV får skryt for å ha klart å reversere deler av bistandskuttet. Likevel er flere organisasjoner utilfredse med resultatet.

– Vi er skuffet over at forhandlingene ikke førte til at bistanden ble helt skjermet for kutt, sier generalsekretær i Digni, Hjalmar Bø.

Leder i SAIH, Hector Ulla, deler skuffelsen.

– Vi er glade for at SV tok kampen for internasjonal solidaritet, men samtidig er vi skuffet over at Ap og Sp fortsatt kan forsvare kutt på 1,5 milliarder mens vi tjener oss søkkrike på krigen som kaster resten av verden ut i krise, sier Ulla.

Også Redd Barna er glade for at SV har klart å reversere såpass mye av regjeringens forslag til kutt i bistand, ifølge generalsekretær Birgitte Lange.

– Vi mener likevel at regjeringen burde strukket seg lenger. Når utfordringene i verden står i kø, burde bistanden til verdens fattige økt, ikke skrumpe inn i år, sier Lange.

Det er Jørgen Haldorsen, direktør for internasjonale programmer og beredskap i Røde Kors, enig i:

– Konflikter, pandemi og matvarekrise har ført til rekordstore behov for nødhjelp og langsiktig bistand verden over. Støtten til verdens fattige må økes, ikke kuttes, sier han.

– Vi er mange som er skuffet over at Ap og Sp bruker bistandsbudsjettet som salderingspost for forhandlinger, sier daglig leder i Forum for utvikling og miljø, Kathrine Sund-Henriksen.

håper det er siste gang at bistandsbudsjettet må «reddes» av Stortinget.

– Det begynner å bli flaut å se regjering etter regjering ønske å kutte i bistanden med én gang det kommer en uforutsett utfordring, sier Sund-Henriksen.

Budsjett med bismak

Politikken regjeringen har signalisert i budsjettprosessen, vekker bekymring, mener Unicef Norges generalsekretær Camilla Viken.

– Aldri har bistandsbehovet i verden vært større, og allikevel virker viljen til internasjonal støtte svakere, sier hun.

Unicef har i stor grad fått reversert kuttene som først ble foreslått, men bevilges fortsatt 50 millioner kroner mindre enn tidligere. Det vil få konsekvenser for verdens barn, ifølge Viken.

– Konsekvensene av selv mindre budsjettkutt er store og irreversible. Svært mange barn vil eksempelvis miste humanitær hjelp og muligheten til vaksiner. Mange barn, hovedsakelig jenter, vil miste muligheten til skolegang eller godt skolemateriell, sier hun.

Sex og Politikk er særlig glade for at de foreslåtte kuttene til seksuelle rettigheter, reverseres.

– Seksuell og reproduktiv helse og rettigheter er et område med store behov, der det trengs at Norge fortsetter å ta et viktig lederskap, sier daglig leder Tor-Hugne Olsen.

Samtidig håper Olsen at inndekning av flyktningkostnader i Norge gjennom reduksjon i tradisjonell bistand er et unntak: – Økte flyktningkostnader i Norge bør ikke finansieres over bistandsbudsjettet, sier han.

Powered by Labrador CMS