Tolv ansatte ble drept, norske partnere tier

Bistandsaktuelt har i tidligere artikler påvist hvordan norske humanitære organisasjoner ser seg nødt til å tie om menneskerettighetsbrudd i konfliktland. Årsaken er at de frykter kritiske uttalelser om overgrep og overgripere vil føre til sanksjoner fra myndigheter, i form av stoppordrer eller sanksjoner.

Noen av drapene som rammet hjelpeorganisasjonen REST skjedde etter at myndighetene i slutten av juni rekvirerte tilsammen ti av RESTs lastebiler og sjåfører. Av disse var det kun fem sjåfører som vendte tilbake. To ble drept, mens tre er savnet.

Ytterligere ni ble drept i perioden fra og med januar til juli, ifølge FNs humanitære koordinator i landet. FN opplyser ikke hvem som står bak drapene.

FN kritiserte, ledere kastet ut

- REST har konsekvent sagt at de trenger økonomisk støtte for å hjelpe mennesker i nød, og har ikke bedt oss å fordømme angrepene mot deres folk. Vi har dermed fokusert vår innsats på å skaffe slik støtte heller enn å synes, og har lykkes med å skaffe tilleggsmidler, sier daglig leder i Utviklingsfondet Jan Thomas Odegard.

Han forteller at Utviklingsfondets landdirektør har vært i hyppig kontakt med partnerorganisasjonen, som Utviklingsfondet har hatt et nært forhold til i en årrekke.

- Vi har inntrykk av at REST har gitt den samme beskjeden til de fleste av sine svært mange andre partnere og støttespillere, da vi ikke har sett noen offentlige uttalelser fra noen av disse som fordømmer dødsfallene blant REST-medarbeiderne. Det er vel kun FN som har kritisert disse drapene i mer generelle termer, mens det store fokuset jo har vært på drapet på utenlandske hjelpearbeidere, sier Odegard.

Han viser til at konsekvensene av FNs kritikk ble at flere sentrale FN-ledere ble kastet ut av landet.

Les mer: FN-topper utvises fra Etiopia etter sult-alarm

- Vi balanserer på en knivsegg

- Hadde vi kommet med en offentlig fordømmelse av disse drapene, ville sjansen vært svært stor for at det ville mistolkes og slå tilbake mot vårt og REST sitt arbeid. REST har siden myndighetene overtok kontrollen i Mekele balansert på en svært skarp knivsegg og vært bekymret for å bli stengt ned med de konsekvensene det ville fått for hundretusener av nødstilte, sier Odegard.

Heller ikke Kirkens Nødhjelp, som også samarbeider med REST, har uttalt seg offentlig om drapene i organisasjonen - av tilsvarende årsaker. Organisasjonens utlandssjef Arne Næss-Holm uttaler seg imidlertid nå mer generelt om voldssituasjonen:

- At hjelpearbeidere har blitt angrepet, trakassert og drept i Etiopia er svært tragisk. Vi har gjentatte ganger uttalt offentlig og bilateralt til ulike aktører, at alle parter må respektere internasjonal humanitær lov og folkeretten, at hjelpearbeidere aldri må være mål i krig og konflikt, og at det må legges til rette for tilgang og at det humanitære arbeidet kan fortsette. I tillegg mener vi at alle brudd på menneskerettigheter må granskes av uavhengige aktører, sier Næss-Holm.

33 nødhjelpslagre plyndret

Ved siden av angrepene på personell har REST også opplevd at 33 av deres nødhjelpslagre og elleve kontorer er plyndret, samt at 70 kjøretøyer er stjålet under krigen, ifølge Reliefweb.

Tross problemene har organisasjonen klart å levere matvarebistand fra USA og FN til omlag 1,3 millioner mennesker.

Organisasjonen har i en årrekke vært en sentral aktør innen både nødhjelp og langsiktig bistand i Etiopia. Den var tidligere nært knyttet til partiet Tigray-folkets frigjøringsfront (TPLF), men har i dag humanitære og langsiktige utviklingsprogrammer i en rekke regioner og ulike etnisiteter er representert i ledelsen. Organisasjonen har også et nært samarbeid med flere FN-organisasjoner og amerikanske USAID.

Det har ikke lykkes Bistandsaktuelt å få en kommentar fra den etiopiske hjelpeorganisasjonen REST.