Det har hittil kommet over 1000 ukrainske flyktninger til Norge. Nataliia Stilik (i midten), som er blant dem, ankom Scandic Hotel på Helsfyr Oslo søndag kveld.
Det har hittil kommet over 1000 ukrainske flyktninger til Norge. Nataliia Stilik (i midten), som er blant dem, ankom Scandic Hotel på Helsfyr Oslo søndag kveld.

Bistandsorganisasjoner:

Håper Ukraina-krisen kan øke forståelsen for alle flyktninger

Velviljen til å ta imot ukrainere på flukt roses av bistandsorganisasjonene. De håper krisen kan øke folks forståelse for flyktninger fra andre land og kontinenter.

Publisert

Krigen i Ukraina har på kun to drøye uker ført til at rundt 2,2 millioner ukrainere har lagt på flukt. Over 1000 av dem har ankommet Norge, og det er ventet en betydelig økning fremover.

Norske og europeiske myndigheter har innført ekstraordinære tiltak for å kunne ta imot de store flyktningmassene.

Bistands- og flyktningorganisasjonene uttrykker takknemlighet over det store engasjementet som verden og Norge har vist for ukrainske flyktninger. Men håpet er at Ukraina-krisen samtidig kan bidra til en større forståelse hos folk flest for hva og hvem en flyktning egentlig er, sier generalsekretær Birgitte Lange i Redd Barna.

– Det er mennesker som deg og meg, som flykter fra krig, og som frykter for livet sitt. Vi håper at det at europeere og nordmenn nå opplever en krig og humanitær krise på eget kontinent, vil bidra til større forståelse også for andre store kriser i verden hvor mennesker blir tvunget på flukt, sier hun til NTB.

Håper på smitteeffekt

Lange skulle ønske det samme engasjementet var til stede når det også gjaldt andre kriger og konflikter, men har ikke lyst til å komme med en pekefinger for å kritisere dette.

– I stedet for å kritisere at Europa nå bryr seg, så må vi bruke anledningen til å bidra til større forståelse for at alle som flykter fra krig, burde bli møtt på samme måte, sier Lange.

Hun får støtte fra pressesjef Tiril Skarstein i Flyktninghjelpen, som håper det nåværende engasjementet kan smitte over på andre kriser og konflikter fra andre deler av verden.

– Europa har de siste årene i økende grad forsøkt å bygge murer og stenge sine grenser for mennesker på flukt fra andre deler av verden, og det er viktig å understreke at retten til å søke asyl gjelder alle mennesker, uavhengig av hvor de kommer fra, sier Skarstein til NTB.

Rekordmange flyktninger globalt

Per i dag er over 80 millioner mennesker på flukt globalt, ifølge FN, som sier at det ikke har vært registrert så mange flyktninger siden andre verdenskrig.

Bak dette rekordhøye tallet finner vi mennesker som flykter fra både krig, konflikter, klimaendringer og fattigdom, påpeker generalsekretær Henriette Westhrin i Norsk Folkehjelp.

– Vi kan ikke rangere flyktninger og konflikter med utgangspunkt i hvor mye oppmerksomhet de får eller hvor mye det mobiliseres rundt dem. Det er en farlig vei å gå. Både i arbeid med relokalisering, bistand i nærområder, inkludering her i Norge og i det offentliges behandling av folk på flukt, er rettighetene til folk som søker beskyttelse fra krig like sterke - uavhengig av hvilken krig flykter fra, sier hun til NTB.

Flyktningene fra Ukraina er hovedsakelig kvinner og barn. Alle menn mellom 18 og 60 år er nødt til å bli igjen i landet, for å være klar til strid dersom de blir innkalt til militær tjeneste. Her en gruppe ukrainske flyktninger ved grensen til Polen.
Flyktningene fra Ukraina er hovedsakelig kvinner og barn. Alle menn mellom 18 og 60 år er nødt til å bli igjen i landet, for å være klar til strid dersom de blir innkalt til militær tjeneste. Her en gruppe ukrainske flyktninger ved grensen til Polen.

Mener nærheten er sentral

Nærheten til Ukraina og følelsen av europeisk naboskap bidrar til at engasjementet er noe annerledes her enn i andre kriser, mener PRIO-forsker Marta Bivand Erdal, som mener at også krisens politiske rammer er en sentral faktor.

Erdal mener måten ukrainske flyktninger nå møtes på, illustrerer en slags intern flyktningkrise hvor man hjelper sine egne.

– Da er det ikke urimelig å si at dette står i kontrast til hvordan Europa møter flyktningkriser – ofte veldig langvarige situasjoner – i Midtøsten, Afrika eller Asia, sier hun til NTB.

– Krigen i Ukraina er geografisk nærmere oss og mer direkte truende også i Norge, ikke bare i nabolandene. En følge av dette er nok et spontant ønske om å engasjere seg, som omsettes i et ønske om å hjelpe mennesker på flukt, sier hun.

Skiller seg fra tidligere politikk

Noen av avgjørelsene som er tatt i europeisk flyktningpolitikk den siste tiden, er pragmatiske og skiller seg tydelig fra tidligere politikk, sier forsker Anne Balke Staver ved Oslo Met til NTB.

– Kanskje de burde få oss til å tenke om igjen om hvordan vi har gått fram tidligere, spør hun.

Den norske regjeringen har åpnet for å bruke private hjem og eventuelle slektninger i Norge som en del av beredskapen for å kunne ta imot den store flyktningstrømmen.

Det at ukrainske flyktninger ikke stoppes fra å reise dit de har slektninger og kjente, kan bidra til en jevnere fordeling mellom flere land, mener Staver. Det er imidlertid ikke en løsning som er valgt for andre flyktninger og asylsøkere, påpeker hun.

– De har i mye mindre grad fått velge selv. Om det er en pragmatisk og effektiv tilnærming nå, kan man jo argumentere at det burde gjelde for alle, sier hun.

Powered by Labrador CMS