UD bekrefter: Ukraina-milliardene er tilleggsmidler, tas ikke fra annen bistand

Regjeringen vil foreslå en tilleggsbevilgning på 1,75 milliarder kroner, opplyste utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim (Sp) – etter spørsmål fra partiet Rødt. Forslaget kommer opp for Stortinget i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett senere i vår.

Det betyr samtidig at nødhjelp til Ukraina ikke vil gå på bekostning humanitær bistand til andre katastrofe- eller konfliktområder i verden. Afrikas horn, Sahel, Jemen, Afghanistan og Myanmar er land og områder med store behov.

– Det er mange usikkerheter i det internasjonale bildet for øyeblikket, og vi må manøvrere forsiktig. Jeg ser det som en av mine viktige oppgaver å sørge for at de andre krisene i verden ikke går i glemmeboka, sier Tvinnereim i en kommentar til Bistandsaktuelt.

FN og Røde Kors

Utenriksdepartementet opplyser at det foreløpig er lovet 250 millioner kroner til FNs regionale responsplan og 350 millioner kroner til Røde Kors-bevegelsen. I tillegg kommer støtte Norge har bidratt med til FNs og norske humanitære organisasjoners innsats i Ukraina og nabolandene, mineinnsats og støtte gjennom EUs beredskapsmekanisme.

– Som giver er Norge opptatt av å gi fleksibel støtte. I denne krisen hvor behovene endrer seg så raskt, har vi signalisert til partnerne at de står fritt til å vurdere behovene og innrette sine aktiviteter etter behov og tilgang, sier UDs kommunikasjonsrådgiver Guri Solberg.

Hun presiserer at det dermed ikke er mulig å gi et eksakt tall på hva som er rettet mot innsats i Ukraina og hva som er fordelt til innsats i nabolandene.

– Viktig å skjerme langsiktig bistand

– Jeg var fornøyd med svaret fra utviklingsministeren, som presiserte at dette i all hovedsak skulle foreslås som tilleggsmidler. I en situasjon der vi også trolig står overfor store kommende utgifter til norske flyktningmottak, er det viktig å skjerme den langsiktige bistanden, sier KrFs utenrikspolitiske talsperson og tidligere utviklingsminister Dag-Inge Ulstein.S

Han viser til at mange utviklingsland allerede er under hardt økonomisk press i kjølvannet av pandemien.

– I dagens ekstraordinære situasjon vil bistand være svært viktig, blant annet for å bistå i finansieringen av utdanning, helse og klimatiltak, sier Ulstein.

Også Kirkens Nødhjelp er fornøyd med klargjøringen fra UD rundt finansiering.

– Det er viktig at dette er tilleggsmidler. Hvis ikke, ville et så stort beløp ha spist mye av det som var tenkt bevilget via de humanitære organisasjonene, sier generalsekretær Dagfinn Høybråten.

– Budsjettkonsekvenser ikke vurdert

Utviklingsminister Tvinnereim sier at en god del av midlene til Ukraina ennå ikke er fordelt.

– Vi vil vurdere valg av partnere nøye, men vil være særlig opptatt av å ha tilgang og å få midler ut fort. Caritas og Røde Kors-bevegelsen er eksempler på partnere som har god tilstedeværelse på bakken, sier hun.

– Norge vil trolig måtte ta imot titusener av flyktninger fra Ukraina til de kommende månedene. Utgifter til første års bosetting har tradisjonelt vært finansiert over bistandsbudsjettet, da er det vel en fare for at dette vil kunne gå ut over annen bistand?

– Det er riktig at regelverket åpner for en slik bruk av bistandsmidler, men dette er samtidig et spørsmål regjeringen ennå ikke har tatt stilling til i budsjettmessig sammenheng.

– Vi hørte nettopp i dag at Norge trolig vil tjene enorme summer ekstra på høye olje– og gasspriser. Det er vel et argument for at også slike midler burde kunne finansieres i form av ekstrabevilgninger.

– Jo, jeg synes absolutt det er et argument.