Redd Barna har i lengre tid drevet utdanningsprogrammer i Cabo Delgado-provinsen i Mosambik, og avviser kritikk fra Bistandsaktuelt. Organisasjonen skriver at "krisen i Cabo Delgado er svært sensitiv for mosambikanske myndigheter, og arbeidet vi gjør må balanseres i det handlingsrommet vi har". Foto: Bistandsaktuelt

Underlig kritikk fra Bistandsaktuelt om Mosambik 

MENINGER: Når vi i Redd Barna endelig lykkes med å sette Mosambik på dagsorden, også i norsk presse, møtes vi altså med kritikk fra Bistandsaktuelt.

Publisert

I Bistandsaktuelt 19. mars kritiserer webredaktør Jan Speed Redd Barna, Amnesty og UD for å være seint ute med sitt engasjement for Mosambik.

Det forundrer oss at Speed velger å vinkle sitt innlegg på denne måten. Han har jobbet mange år som journalist med å dekke bistandsarbeid og vet godt at det sjelden er sammenheng mellom medieoppmerksomhet og arbeidet som faktisk gjøres på bakken.

Redd Barna har jobbet i Mosambik siden slutten av 1980-tallet. Situasjonen i Cabo Delgado har vi fulgt tett i en lang periode, særlig etter de første angrepene på lokale landsbyer i 2017. Vi er enige med Speed i at utviklingen ikke kommer overraskende, at dette og andre rurale områder i Mosambik i for liten grad har tatt del i den økonomiske utviklingen, og at grunnleggende tjenester for befolkningen har vært lavt prioritert til tross for store naturressurser i områdene.

Det er imidlertid ikke korrekt at vi ikke har reagert. Vi skulle gjerne hatt oppmerksomhet i pressen om behovene og innsatsen i Mosambik parallelt med arbeidet vårt, men medievirkeligheten og nyhetskriteriene fungerer nå en gang slik at det ikke er enkelt å få på saker om humanitær respons. Ofte settes søkelys på store kriser som er geografisk nærmere. Er det vårt eller pressens ansvar?

Jobber utrettelig

Selv om en konflikt eller krise ikke blir dekket av pressen, er hjelpeorganisasjonene til stede og jobber utrettelig. Redd Barna er en av veldig få internasjonale ikke-statlige organisasjonene som har vært til stede i Cabo Delgado de siste årene. Finansieringen har vært fra ECHO, UNICEF og vi har nylig undertegnet en avtale med ECW. Vi vil gjerne benytte anledningen til å fortelle mer om vårt arbeid.

Vår responsplan inkluderer beskyttelse, helse, utdanning, WASH og husly. Målet er å nå frem til 150 000 med opplæring eller direkte støtte, 55 000 fordrevne og av disse 28 000 barn.

Fokuset har vært på beskyttelse av sivile, ved å opprette beskyttelses komiteer og vi har gitt opplæring om psykososial oppfølging til sosialarbeidere som jobber på mottakssentrene for de internt fordrevne. Vi har hatt et spesielt søkelys på jenter, både for å fange opp hva de har vært utsatt for av overgrep under selve flukten, men også for å hindre at flere jenter blir utsatt for barneekteskap. Noe som er et stort problem i fattige familier, og som øker med kriser og Covid-19.

Leder utdanningscluster

På grunn av koronapandemien er skolene i området stengt, men Redd Barna og UNICEF leder utdanningscluster. Redd Barna har tatt med en modell utviklet i Manica hvor lærere gir undervisning til små grupper av barn som en form for hjemmeundervisning med støtte av lærere til Cabo Delgado.

Krisen i Cabo Delgado er svært sensitiv for mosambikanske myndigheter, og arbeidet vi gjør må balanseres i det handlingsrommet vi har. Redd Barna jobber også med de internt fordrevne som kommer til Nampula.

Når vi endelig lykkes med å sette Mosambik på dagsorden, også i norsk presse, møtes vi altså med kritikk fra Bistandsaktuelt. Det er særlig overraskende at kritikken kommer fra nettopp Bistandsaktuelt, som er den redaksjonen i Norge som best kjenner til bistandsorganisasjonene og vårt arbeid.

Powered by Labrador CMS