Vil innføre spesialskatt for dem som har tjent seg søkkrike på pandemien
Vi kan enkelt løse den globale matkrisen. Løsningen er at legemiddelaktører, matprodusenter, olje- og gasselskaper og andre som har tjent seg søkkrike på grunn av koronapandemien, betaler spesialskatt. Det foreslår Gabriela Bucher, lederen av den internasjonale hjelpeorganisasjonen Oxfam.
Publisert
Oppdatert
Koronapandemien kastet millioner av nye mennesker ut i fattigdom og sult. Samtidig tjente store selskaper seg rike på ekstrainntekter i forbindelse med pandemien. Pandemi og matkrise har skapt minst 62 nye milliardærer i matsektoren alene, ifølge Oxfam.
Disse enorme forskjellene ønsker Oxfam-sjefen å utjevne gjennom et forslag, som hun mener at er løsningen på den globale matkrisen.
I et intervju med The Guardian foreslår Oxfam-sjef Gabriela Bucher at de største pandemivinnerne, deriblant mat-, olje og gass- og legemiddelseksaper, skal betale en spesialskatt på 90 prosent av ekstrainntektene de fikk i forbindelse med pandemien.
Denne spesialskatten vil anslagsvis tilsvare skatteinntekter på svimlende 4900 milliarder norske kroner. Med denne summen vil vi ikke bare kunne løse dagens matkrise, vi kan også sikre bærekraftige matsystemer for fremtiden før fremtidige kriser inntreffer, mener Oxfam-sjefen.
Verdens matkrise
I dag står nær 200 millioner mennesker overfor sultutfordringer eller hungersnød, ifølge Oxfam-tall. Situasjonen er spesielt prekær i Jemen, Afghanistan, Sahel-regionen og i Øst-Afrika. Årsakene er sammensatte, men inkluderer blant annet ekstremvær som følge av klimaendringer og krigen i Ukraina som presser opp prisene på korn og annen mat, gjødsel og olje og gass verden over.
– Matkrisen verden står overfor, er ekstremt alvorlig, og sannsynligvis uten like. Vi har ikke nok økonomiske ressurser til å kunne hjelpe alle som trenger livreddende hjelp i dag, men vi har heller ikke det på lang sikt, sa Bucher til The Guardian.
Videre understreket Oxfam-sjefen at det haster.
– Dersom vi ikke handler raskt og adresserer de utløsende konsekvensene til sultkatastrofen, vil vi oppleve en enda mer katastrofal matkrise.
Les også: Her er verdens mest sultkritiske områder
Lettere sagt enn gjort
I flere land er det blitt foreslått eller allerede blitt innført spesialskatt. Britiske myndigheter har allerede forsøkt å skattlegge olje- og gasselskaper. Problemet er at det samtidig er laget ordninger hvor selskapene kan unngå å betale spesialskatten dersom de bruker overskuddsinntektene på nye investeringer.
Disse ordningene er blitt til for å redusere energiprisene for Storbritannias innbyggere, men resulterer derimot ikke i de nødvendige ekstra skatteinntektene for å løse verdens matkrise. Britiske klimaforkjempere har også uttrykt sterk bekymring for at slike skatteletter vil gjøre den grønne omstillingen vanskelig og i stedet gjøre landet enda mer avhengig av fossile energikilder.
G7-samarbeidet
Utover foreslått eller innført spesialskatt, adresserer land matkrisen på andre måter. I forrige uke møttes G7-landene, bestående av verdens syv rikeste demokratiske industriland, for å diskutere hvordan de kan hjelpe fattigere land. På møtet lovet G7-landene nye 44 milliarder kroner, utover de 93 milliarder kronene som alt er lovet, til arbeid for å sikre matsikkerhet. Det er likevel langt ifra hva som trengs for å løse verdens matutfordringer.
– Vi står overfor den verste sultkrisen på flere tiår, og G7 har ikke klart å utføre de handlingene som trengs. Mange millioner vil stå overfor sult og hungersnød som resultat av dette, sa Max Lawson fra Oxfam i etterkant av møtet.
Les også: – Vi trenger alle krefter med på laget
