Norad fikk 81 varsler om mislighold, krevde tilbake sju millioner kroner
Sju millioner kroner ble betalt tilbake til den norske statskassa etter misbruk av bistandspenger i 2020. Underslag hos lokal partner var den vanligste formen for mislighold.
En sak med 2-300.000 dokumenterte kroner på avveie er også svært alvorlig, og kan ha store negative implikasjoner lokalt eller med tanke på det målet som pengene var ment å bidra til.
Svend Skjønsberg, leder Norads varslingsteam
Norads varslingsteam mottok 81 varsler om mulig mislighold av bistandspenger i fjor. I 26 saker fant de det nødvendig å opprette en sak og foreta videre undersøkelser, viser varslingsteamets rapport for 2020.
Teamet avsluttet 39 saker, og utferdiget krav til avtalepartnere som førte til at den norske statskassen fikk tilbakebetalt litt over sju millioner kroner.
Beløpet for fjoråret er betraktelig lavere enn i «rekordåret» 2019, da Norad krevde tilbakebetalt over 18 millioner kroner, etter å ha avsluttet 51 saker. Samtidig er summen staten fikk tilbakebetalt i fjor betydelig høyere enn i 2016 og 2017.
Involverer midler fra flere givere
Svend Skjønsberg, som leder Norads varslingsteam mener det et naturlig at disse tallene vil variere litt fra år til år.
- Det var mange omfattende saker i fjor der vi krevde penger tilbake, men det var heldigvis ikke så enorme beløp. I tillegg så arbeider vi fremdeles på mange av sakene som ble varslet i fjor, vi har et visst etterslep. Flere var allikevel svært store, i betydning at sakene involverte midler fra mange givere, og at kun Norads andel reflekteres i våre oversikter, sier han.
Skjønsberg understreker at saker hvor summene ikke er så store likevel kan være alvorlige.
- Men vi bør huske på at en sak med 2-300.000 dokumenterte kroner på avveie også er svært alvorlig, og kan ha store negative implikasjoner lokalt - eller med tanke på det målet som pengene var ment å bidra til, sier han.
Svikt ved anskaffelse
I det store flertallet av de 39 sakene varslingsteamet avsluttet i 2020 var det norske organisasjoner som var Norads avtalepartner, mens misligholdet skjedde hos den lokale partneren i utviklingsland. FN og andre multilaterale organisasjoner som før støtte fra Norad og UD har egne systemer for å følge opp mislighetssaker.
I årsrapporten for 2020 skriver varslingsteamet blant annet:
«Også i 2020 var svikt ved anskaffelser det aktivitetsområdet som ble mest utsatt for misligheter: Blant annet forekom urettmessig returprovisjon (kickback), nepotisme og anbudsrigging. Det var også tilfeller av brudd på anskaffelsesreglene i tilskuddsavtalen uten forsettlig mislighold.»
«Flere større saker dreide seg om norske organisasjoner som hadde søsterorganisasjoner som samarbeidspartnere. Slikt samarbeid kan være effektivt og svært viktig, og utsatte grupper kan få verdifull faglig og økonomisk støtte i sitt arbeid. Tilliten er på mange måter iboende og forhåndsetablert Men delte målsetninger og felles utfordringer innebærer en iboende risiko: hvor lett er det å stå sammen i kampen for målgruppens rettigheter og samtidig stille de kritiske spørsmålene og gjennomføre kontroll basert på det objektive risikobildet?»
«Ikke-dokumenterte kostnader - og andre avtalebrudd som etter utredning viste seg å ikke representere påviste misligheter - utgjorde 11 av de 28 avsluttede sakene med reaksjon i 2020.»
Den vanligste svikten hos de norske organisasjonene som måtte betale penger tilbake var manglene kontroll og oppfølging av lokal partner.
Digni og Atlas-alliansen
Den største enkeltsaken involverte Digni/Stefanusalliansen som måtte betale tilbake drøyt 1,5 millioner kroner knyttet til et prosjekt i Myanmar. Varslingsteamet konkluderer at dette skjedde etter «svært mangelfull økonomistyring og internkontroll hos lokal partner».
Atlas-alliansen var den organisasjonen som måtte betale tilbake mest penger til Norad i fjor; cirka 2 millioner kroner, fordelt på to saker i Malawi og en sak i Zambia. I to av sakene var det underslag hos lokal partner, i den siste var det omfattende økonomiske misligheter.
Den vanligste reaksjonen fra de norske organisasjonene som opplevde misligheter hos sin lokale partner var å avslutte samarbeidet. I rundt 23 prosent av sakene i 2020 ble forholdet politianmeldt.
En geografisk oversikt over de 345 sakene som er blitt avsluttet i perioden 2011-2020 viser at Uganda er det landet med klart flest saker hvor penger fra Norad er havnet på avveie: 38 saker - eller 11 prosent av sakene - var fra Uganda. 22 saker involverte aktører i Malawi, mens Tanzania hadde 20 saker i denne perioden.
Flere forsøk på IT-svindel
I 2020 ble Norfund svindlet for rundt 100 millioner kroner etter en sofistikert IT-svindel utført av svært profesjonelle kriminelle aktører. Saken er ennå ikke ferdig etterforsket av politiet.
Norad ble også utsatt for en forsøk på IT-svindel som ikke lykkes. I årsrapporten vektlegges den økte trusselen fra IT-svindlere.
- IT-svindel er et økende problem, vi ser at de kriminelle aktørene stadig blir mer sofistikerte, sier Skjønsberg.
- Og hvordan opplever du bevisstheten og beredskapen på dette feltet i bistandsbransjen?
- Vi hadde meget god deltakelse på vårt seminar om nettsvindel som utviklingsministeren åpnet i fjor høst, og fikk mange tilbakemeldinger. Vi ser at mange tilskuddsmottakere, liksom oss for så vidt, fikk en vekker da Norfund ble svindlet i fjor, Hvordan bevisstheten er for øvrig har jeg ikke grunnlag for å si noe om.
