«Trolig bare toppen av isfjellet»

Underslag, forfalskning av regnskapsdokumenter, svindel med medisinske utgifter, tyveri av solcellepaneler, lønnsutbetaling til person som ikke var ansatt og urettmessig utbetaling av bonus. Dette er bare noen eksempler på økonomisk mislighold av bistand via norske organisasjoner det siste året, slik de beskrives i Utenriksdepartementets kvartalsrapporter.

Som oftest skjer jukset i norske og internasjonale organisasjoners lokale partnerorganisasjoner.

Økonomisk mislighold: 1,5 promille?

En ny rapport oppsummerer 11-årsperioden siden Norads «korrupsjonsjakt» startet i 2011.

Den totale bilaterale bistanden via Norad i denne perioden var på 36 milliarder kroner. Summene som er krevd tilbakebetalt i perioden utgjør 1,5 promille av totalen.

Norads mangeårige «korrupsjonsjeger» Svend Skjønsberg erkjenner at teamet hans av internrevisorer kun klarer å avdekke en liten del av det som forsvinner i form av bedragerier, tyverier, underslag og korrupsjon.

I løpet av de 11 årene siden starten har teamet i tre perioder gjennomført grundige stikkprøver av partnere eller grupper av partnere i enkeltland. Stikkprøvene «ute i felt» har avdekket høyere omfang av misligheter enn det som framgår av den ordinære statistikken for tilbakebetalinger.

Stort svinn til skatteparadiser

– Vi vet at omfanget er betydelig høyere enn hva vi klarer å avdekke, sier Skjønsberg.

Norad-revisoren viser også til undersøkelser utført av ulike forskningsinstitusjoner og Verdensbanken som har sett på økonomisk mislighold i land som mottar bistand.

En studie fra Verdensbanken i 2005 anslo at mellom 20 og 40 milliarder dollar stjeles fra offentlige budsjetter i utviklingsland og havner på utenlandske kontoer - et beløp tilsvarende mellom 15 og 30 prosent av all bistand.

En studie fra Verdensbanken i 2020 viste at beløp tilsvarende i gjennomsnitt 7,5 prosent av bistand gitt i perioden 1999-2010 endte opp i land med gunstige skatteregimer og stort hemmelighold, som Cayman Islands, Sveits og Luxembourg. Andelen som forsvinner øker imidlertid med graden av bistandsavhengighet (målt som andel av BNI). For de mest bistandsavhengige lavinntektslandene var andelen 15 prosent.

Skjønsberg antar likevel at nivået på økonomiske misligheter knyttet til den bilaterale bistanden fra Norad er lavere enn dette.

– De norske organisasjonene som vi arbeider mye med følger opp pengebruken langt tettere enn det gjennomsnittsbildet som slik global forskning viser, sier han.

Mottakere varsler selv

I løpet av 11-årsperioden har Norads internrevisjon mottatt 741 varsler, mens det er åpnet 422 granskinger og avsluttet 400 saker.

De fleste varslene kommer fra tilskuddsmottakerne selv, det vil i hovedsak si organisasjoner som mottar støtte fra Norad. I fjor sto de for 49 varsler, mens ansvarlig avdeling i Norad sto bak fire varsler og eksterne varslere tre.

– Varslingsrutinene er nedfelt i våre kontrakter og avtaler som krav til nulltoleranse og krav om varsling ved mistanke om avtalebrudd. Norske og internasjonale organisasjoner som mottar tilskudd, norske ambassader og Norads saksbehandlere på feltbesøk blir på den måten også en del av kontroll- og kvalitetssikringssystemet. I dette ligger det også at slike relasjoner fungerer avskrekkende og forebyggende, sier Skjønsberg.

5,3 millioner kroner

I 2021 krevde Norad tilbakebetaling i 39 av de avsluttede sakene knyttet til økonomiske misligheter eller vesentlige avtalebrudd. Det ble tilbakebetalt omlag 5,3 millioner kroner. Av dette gikk om lag 4 millioner kroner tilbake til Norad og 1,3 millioner kroner tilbake til de berørte prosjektene. Den største summen beløp seg til 732 000 kroner. Fire saker omfattet tilbakebetaling av mer enn 500 000 kroner.

Fire av de avsluttede sakene omfattet misligheter begått av Norads kontraktsparter (norske og internasjonale tilskuddsmottakere), mens 35 saker gjaldt deres lokale partnere.

Her er tre eksempler på noen av de større sakene knyttet til Norad-bistand i fjor:

• I et statlig samarbeidsprosjekt med Universitetet Dar es Salaam ble det oppdaget underslag av midler. Omlag 448 000 kroner er tilbakebetalt Norad og rundt 464 000 tilbakebetalt til prosjektet.
• En lokal partner av Utviklingsfondet i Etiopia opererte med falske dokumenter, udokumenterte kostnader og kostnader som ikke var relevante for tiltaket avtalen omfattet. Det gjorde at den norske organisasjonen måtte tilbakebetale 516 000 kroner i fjor.
• En lokal partner av Kirkens Nødhjelp i Malawi klarte ikke å dokumentere sine utgifter og påsto at regnskapsdokumentasjon var stjålet. Det medførte at den norske organisasjonen måtte tilbakebetale rundt 473 000 kroner.

– Økt bevissthet

Skjønsberg viser til positive effekter av Norads mangeårige anti-korrupsjonsarbeid og dialog med norske organisasjoner.

– Vi har sett at det er en tydelig økt bevissthet hos norske organisasjoner om risiko for misligheter. I kjølvannet av en større mislighetssak innen idrettsbistand - med forgreninger til flere land og organisasjoner i Øst-Afrika - for noen år siden er det også etablert et anti-korrupsjonsnettverk blant norske organisasjoner, sier Skjønsberg.

Han forteller at typiske saker kan ha sitt utspring i svake kontrollsystemer internt i lokale organisasjoner, sammenblanding av organisasjonens og organisasjonslederes eller ansattes privatøkonomi, manglende åpenhet om regnskap og pengebruk, manglende informasjonsflyt og koordinering på giversiden og produksjon av falske bilag.

Problemer med lokale partnere

– Vår vante forestilling om at et regnskapsbilag representerer en faktisk utgift gjelder kanskje ikke alle steder og overalt i verden. Det er viktig å ha en viss skepsis og kritisk distanse til hva slike papirer representerer, sier Skjønsberg.

De fleste sakene med økonomiske misligheter gjelder norske og internasjonale bistandsorganisasjoners lokale partnere. Tidvis rapporterer også ansatte hos slike gjennomførende partnere inn mistanker om økonomisk mislighold.

Oversikten fra Norad omfatter ikke bistand via FN, utviklingsbanker og globale fond. Den omfatter heller ikke humanitær bistand (nødhjelp), der Utenriksdepartementet har ansvaret.