Ukrainas visepresident Mykhailo Fedorov ba Elon Musk om å få tilgang til utstyr slik at de kunne koble seg til satellittsystemet Starlink. Kort tid etter svarte Musk at Starlink skulle aktiveres over Ukrainas territorium. Nå vurderer norske organisasjoner å bruke dette satellittsystemet.

Ukrainas visepresident Mykhailo Fedorov ba Elon Musk om å få tilgang til utstyr slik at de kunne koble seg til satellittsystemet Starlink. Kort tid etter svarte Musk at Starlink skulle aktiveres over Ukrainas territorium. Nå vurderer norske organisasjoner å bruke dette satellittsystemet.

Teknologi:

Norske organisasjoner vurderer å følge Zelenskys eksempel

Selv om russiske bomber knuser viktig infrastruktur i Ukraina, strømmer informasjonen ut av landet. Mangemilliardæren Elon Musk har donert utstyr slik at ukrainere kan koble seg til hans Starlink-system. Nå vurderer norske hjelpeorganisasjoner å knytte seg til satellittene.

Publisert Sist oppdatert

Mange steder i verden er nødhjelpsorganisasjoner helt avhengige av internett-tilgang via satellitter for å kunne operere effektivt. Nett-tilgang er nødvendig både for å få inn nødhjelp og for de ansattes egen sikkerhet.

Pietro Galli, som er teknologidirektør i Flyktninghjelpen, sier at arbeidet til humanitære organisasjoner er blitt stadig mer digitalisert.

– Mye av det vi gjør sporer vi digitalt. Vi følger forsyningslinjene, prosjektene og tjenester vi gir, sier Galli til Bistandsaktuelt.

Han framhever at nett-tilgang kan hjelpe dem med alt fra å følge med på flyktningers bevegelser, til om veier er brukbare eller til å se hvor forsyningene befinner seg.

Håkon Jakob Røthing, som er programsjef i Norges Røde Kors, understreker også viktigheten av å ha gode kommunikasjonslinjer.

– Uansett hvor vi befinner oss, har vi alltid en reserveløsning. Vi har jo alltid med oss mobiltelefon, men de fleste steder har vi satellitt-telefoner som backup, eller så har vi gjerne radioforbindelse fra bilen.

Røthing mener at et system som Elon Musks sateltt-baserte Starlink-tjeneste kan bli til god hjelp.

Krigen i Ukraina har ødelagt mye av infrastrukturen. Mange steder har det vært brudd eller forsinkelser i den ordinære internettforbindelsen grunnet strømbrudd og ødeleggelser av infrastruktur.

Risikoen for cyberangrep er også stor, og Ukrainas største nettleverandører har blitt utsatt for flere hackerangrep etter at krigen startet. Ukrainske teknikere har i løpet av krigen jobbet på spreng for å reparere og oppgradere utstyret for å holde Ukraina på nett. Man har også jobbet hardt for å finne alternative måter å forbli påkoblet ­– om det vanlige bredbåndssambandet eller telenettet blir slått ut.

En bønn til Musk

Allerede få dager etter at Russland invaderte Ukraina, tvitret visepresident Mykhailo Fedorov en bønn om å få tilgang til Starlink-utstyr.

Fakta om Starlink:

En av de mest kjente private aktørene innen satellitt-teknologi er Elon Musks SpaceX-selskap. Selskapets over 2112 Starlink-satellitter sørger for internett-forsyning til 31 av verdens land og har ambisjoner om å nå alle.

En Starlink-terminal består av en parabolskjerm med en rund antenne, som sørger for kontakt med satellittene. De svever i bane ganske lavt rundt jorda i forhold til andre satellitt-systemer.

Vanligvis blir de montert på tak for å skaffe tilgang til internett. De brukes mest i rurale og fjerntliggende strøk.

Satellitter er ofte den eneste måten man kan få internett-tilgang når det er krig eller naturkatastrofer, og det fysiske nettverket blir slått ut eller ødelagt. Ved å knytte seg opp mot en terminal, kan man koble seg på internett og dermed også ringe og sende meldinger via nett på for eksempel Skype, Facetime, Messenger eller Whatsapp.

«Elon Musk, mens du prøver å kolonisere Mars, prøver Russland å okkupere Ukraina. Mens rakettene dine lykkes med å lande fra verdensrommet, angriper russiske raketter Ukrainas sivilbefolkning. Vi ber om at du leverer Starlink-stasjoner til Ukraina», skrev Fedorov i meldingen.

Svaret fra mangemilliardæren Musk, som også eier Tesla, kom kjapt. Starlink skulle bli aktivert over Ukraina. Og to dager etter tvitret Fedorov et bilde av en lastebil fylt med Starlink-terminaler. Flere slike terminaler skulle da være på vei.

I ukene før invasjonen hadde SpaceX allerede jobbet med å planlegge utrullingen av Starlink i Ukraina.

Starlink sin app som gjør at brukere kan få tilgang til SpaceX sine satellitter har den siste tiden vært den appen som har vært mest lastet ned, melder nettstedet Forbes. Tall fra Google Play og App Store viser at bare søndag 13. mars ble den lastet ned 21.000 ganger ­– hovedsakelig i Ukraina.

Men teknologien kan medføre fare for dem som bruker den. Radiosignalene kan fanges opp. Da vil Russland kunne angripe mottaksutstyret og sette alt fra politikere, til vanlige folk og hjelpeorganisasjoner i fare.

Kan peile inn terminalene

Elon Musk gikk selv ut og advarte mot at det er stor fare for at Starlinks terminaler blir mål for Russland. Han har bedt brukere av utstyret om å ta forholdsregler. Brukerne bør bare slå på utstyret når det er nødvendig, og de bør plassere antennen så langt unna folk som mulig.

– Ved hjelp av droner eller overvåkningsfly med sensorer, kan russerne peile inn Starlink-terminalene, sier forskningsleder Joakim Flathagen ved Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI) til Bistandsaktuelt. Han sier det er en teoretisk mulighet for at slikt utstyr både kan hackes og spores.

– Men jeg tror ikke de russiske styrkene vil ønske å ramme en kapasitet som i all hovedsak er sivil. De vil heller rette innsatsen mot militære mål. Med mindre utstyret blir utstrakt brukt av ukrainske styrker, da vil de ønske å bruke tid og krefter på å ramme dem.

Han peker på at journalister, regjeringer og humanitære organisasjoner har brukt dette lenge.

– Hvis kommunikasjonen er slått ut, vil du kunne få en viss kommunikasjonsevne ved å koble deg til et satellittsystem, men det vil ikke være nok kapasitet til å erstatte behovet for internettkommunikasjon i en større region.

– For humanitære organisasjoner er satellittkommunikasjon essensielt. En satellitt-tjeneste som har global dekning er enormt viktig for de som har jorda som arbeidsområde, som for eksempel journalister og hjelpeorganisasjoner, sier Flathagen.

Pietro Galli er teknologidirektør i Flyktninghjelpen. Her er han fotografert under en konferanse i 2019.
Pietro Galli er teknologidirektør i Flyktninghjelpen. Her er han fotografert under en konferanse i 2019.

– Vil alltid ha mer enn ett system

Pietro Galli i Flyktninghjelpen sier sikkerheten til de ansatte er viktig. – Vi vil alltid ha mer enn ett system for å følge deres bevegelser, og hjelpe dem om de er i fare.

– Vi arbeider i over 30 land og det kan være vanskelig å kommunisere. I Sentral- og Vest-Afrika er det ikke mobilnett alle steder. Og mange ganger faller det ut på grunn av strømbrudd eller andre ting.

Så satellitt-kommunikasjon er definitivt viktig.

Teknologidirektøren peker på at Elon Musks satellitter bruker en lavere bane enn andre. Derfor kan meldingene gå fortere mellom satellittene og terminalene.

– Så vi begynte å se på muligheten for å knytte oss til Starlink lenge før krigen i Ukraina. Men Afrika er ikke dekket av Starlink, så vi har ventet på å at de kommer dit.

Han sier de foreløpig ikke har mange nok satellitter til å dekke hele planeten. Men nå som Starlink er operative i Ukraina, vurderer de å knytte seg til dette nettverket.

– Vi ser på det som en mulighet til å ha det som et backup-system.

Sammen med 50 andre bistandsorganisasjoner har de et prosjekt der de vurderer muligheter og risiko ved ulike systemer. Han sier at satellittsystemene er dyre.

– Vi er oppmerksomme på farene ved å bruke slikt utstyr der det er konflikter, og at man kan bli et mål. Men vi vil ikke bruke det ukritisk. Først gjør vi en risikovurdering utfra hvordan trusselnivået og farene for angrep er der vi jobber.

Jakob Røthing (til høyre), som er programsjef for Røde Kors, var nylig i byen Khmelnytsky. Ekteparet Eugene Khoptinskiy (bak) og Bohdana Furman (til venstre) ble frivillige i Røde Kors to dager etter at krigen startet.
Jakob Røthing (til høyre), som er programsjef for Røde Kors, var nylig i byen Khmelnytsky. Ekteparet Eugene Khoptinskiy (bak) og Bohdana Furman (til venstre) ble frivillige i Røde Kors to dager etter at krigen startet.

Røde Kors vurderer også muligheten

Programsjef Håkon Jakob Røthing forteller at Røde Kors også ser på muligheten for å knytte seg opp mot Starlink.

– Ulempen nå er først og fremst at det foreløpig er dårlig tilgjengelighet, sammenlignet med vanlige landbaserte tjenester. Men det er et langt bedre og billigere alternativ enn andre satellittbaserte tjenester.

Han sier kommunikasjon er viktig for sikkerheten.

– Alle steder vi jobber har vi et radiorom som registrerer våre bevegelser. Norges Røde Kors jobber stort sett i krig og konflikt, og det er viktig å vite hvor alle er hele tiden. Hvis ikke noen hører fra oss, kan de se etter oss på stedet vi sist ga lyd fra oss. Derfor er det viktig å rapportere både hvor vi er, hvor vi skal og hvor lenge vi er der.

Han sier det av ulike grunner er nyttig å ha flere kommunikasjonsmidler, også for å få nødhjelp inn i et område.

– Men for oss er backupene først og fremst knyttet til sikkerhet og krisehåndtering. Det kan være alt fra mindre ting som veisperringer eller en ulykke, til mer alvorlige hendelser som eksplosjoner eller skuddvekslinger i nærheten.

Røthing sier det er en mulighet for at kommunikasjonen blir fanget opp av ulike aktører.

– Fra vårt ståsted er det ikke nødvendigvis et problem at vi blir overvåket, vi ønsker at de ulike aktørene vet hvor vi er og er medansvarlige for vår sikkerhet. Røde Kors-emblemet gir beskyttelse og står for humanitære verdier som alltid ligger til grunn for det vi gjør. Ved at de vet hvor vi er, vil de væpnede aktørene kunne gi oss garantier slik at vi kan utføre jobben vår, sier Røthing til Bistandsaktuelt.

Internett er viktig for samfunnet

Forskningsleder Joakim Flathagen ved Forsvarets Forskningsinstitutt.
Forskningsleder Joakim Flathagen ved Forsvarets Forskningsinstitutt.

Joakim Flathagen ved FFI peker på at en angriper ved å slå ut internett lettere kan spre desinformasjon, skape panikk og prøve å få kontroll. Viktige samfunnstjenester, som banker, butikker og strømforsyning, kan bryte sammen.

– Internett er viktig for statsapparatet, blant annet for å kunne formidle sitt bilde av situasjonen til allierte og andre. For eksempel er kommunikasjon gjennom bilder og lyd helt avgjørende for president Zelenskyjs kommunikasjonsstrategi.

Han sier at Starlink kan gjøre det enklere for presidenten å operere fra nye lokasjoner.

Flathagen beroliger med at dagens kommunikasjonsinfrastruktur er lagd på en robust måte som gjør at det er vanskelig å ta ut alt. Det er mange alternative føringsveier.

– Men en region kan være sårbar når det foregår kamper. De kan mangle strøm, vedlikeholds-personell og utstyr, sier Flathagen.

Forskningslederen peker på at det allerede finnes andre typer satellitt-teknologi. Forsvaret har brukt satellittkommunikasjon siden 70-tallet og oljeindustrien har også brukt det lenge.

– Men kommersialiseringen av verdensrommet er ny. Det har fått prisen ned, sier han og trekker fram andre private globale aktører som Iridium og OneWeb.

Flere måter å sabotere på

Flathagen sier det er tre måter å ødelegge kommunikasjonsteknologi på: enten ved fysiske virkemidler, som sabotasje eller missiler, ved cyberangrep eller ved elektronisk krigføring. Det siste går ut på å benytte radiosignaler til å forstyrre, såkalt jamming, av motstanderens radiokommunikasjon. Jamming brukes ofte ved militær framrykking.

– Geostasjonær satellittkommunikasjon kan i teorien forstyrres fra bakken med jamming. Men de som jammer må ha kraftig utstyr for å forstyrre selve satellitten eller være noenlunde i nærheten av satellitt-terminaler på bakken.

Flathagen sier geostasjonære satellitter er mer sårbare enn Starlinks satelitter, som roterer rundt jorda i et stort antall.

– Med Starlink er det utrolig krevende om ikke umulig å ødelegge hele kapasiteten. Satellittene snurrer rundt hele jorda og nedlastningen foregår flere steder i verden.

Powered by Labrador CMS