Utgifter til flyktningmottak og norskkurs i norske kommuner hører ikke hjemme på Utenriksdepartementets budsjett, mener daglig leder i Atlas-alliansen Morten Eriksen.
Utgifter til flyktningmottak og norskkurs i norske kommuner hører ikke hjemme på Utenriksdepartementets budsjett, mener daglig leder i Atlas-alliansen Morten Eriksen.

Ukraina-krigen og bistanden:

– Norges mottak av flyktninger må ut av bistandsbudsjettet

– Det er på tide å tenke nytt om budsjettopplegget for flyktninger i Norge, sier bistandsveteran og daglig leder i Atlas-Alliansen Morten Eriksen. Han mener all finansiering av norske flyktningmottak bør ut av bistandsbudsjettet.

Publisert Sist oppdatert

Utspillet kommer i kjølvannet av at norske politikere er uenige om hvordan tiltak for Ukraina-flyktningene skal finansieres. Regjeringen og stortingspolitikere diskuterer om slike ekstraordinære kostnader helt eller delvis skal finansieres over det ordinære bistandsbudsjettet.

Det er enighet i regjeringen om at penger fra bistandsbudsjettet kan brukes på ukrainske flyktninger, bekreftet statsminister Jonas Gahr Støre sist uke på en pressekonferanse om Ukraina-krigens konsekvenser for Norge.

Han opplyste samtidig at det er satt av en ekstraordinær bevilgning til tiltak for å motta flyktningene. Under revidert budsjett vil flere detaljer om finansieringen komme, men Støre utelukker ikke å bruke av bistandsbudsjettet, skriver NTB. Det er OECDs regelverk som muliggjør at første års utgifter til for eksempel bosetting og norskkurs kan registreres som internasjonal bistand.

– Syria og Sahel trenger fortsatt vår solidaritet

Bistandsveteran Morten Eriksen synes det er flott at Norge tar imot Ukraina-flyktningene, men han har sett seg lei på at hver gang en uforutsett flyktningkrise dukker, så blir det skapt usikkerhet rundt bevilgningene til internasjonal bistand. Sist det skjedde var i 2015-16 da flyktninger fra blant annet Syria ankom Norge i uvanlige store antall.

– Denne posten, som handler om utgifter i Norge, bør ut av bistandsbudsjettet og heller ligge under andre departementers budsjettansvar, sier Eriksen.

Han viser til at behov og kriser ute i verden består og er alvorlige uansett om det er krig i Ukraina eller ikke.

– Syria, Afghanistan, Jemen, Etiopia, Malawi og Sahel. Dette er kriser som består uavhengig av Ukraina, og der mennesker fortsatt trenger vår solidaritet. Vi må for enhver pris unngå at mennesker i nød settes opp mot hverandre. Det skjer dersom humanitær eller langsiktig bistand til utsatte grupper i utviklingsland må kuttes for å finansiere flyktningmottakene i Norge, sier han.

Ukraina-krigen har forsterket andre kriser

Eriksen påpeker at krisene ute i verden til og med er forsterket som følge av Ukraina-krigen. Det har skjedd ved at prisene på viktige varer har økt kraftig. Samtidig tjener Norge enorme beløp som følge av økte oljepriser.

OECD-reglene

  • For at et tiltak skal regnes som bistand, må det følge internasjonale retningslinjer for offisiell utviklingsbistand (ODA). Retningslinjene er fastsatt av OECDs utviklingskomité (DAC).
  • Støtte til livsopphold av flyktninger i giverland kan regnes som bistand. Det gjelder kun de første 12 månedene av oppholdet. Disse utgiftene har ikke blitt registrert geografisk de siste årene.
  • Frivillig gjenbosetting av flyktninger i et utviklingsland kan også regnes som bistand. I disse tilfellene blir støtten registrert under returland (hjemland).
  • Utgiftene dekkes i første omgang over budsjettene til Justis- og beredskapsdepartementet, Kunnskapsdepartementet og Barne- og familiedepartementet og refunderes deretter av Utenriksdepartementet.

– Det blir helt feil om Norge som ett av verdens rikeste land - og som krigsprofitør - skal belaste bistandsbudsjettet for flyktningmottakene på Råde i Østfold og andre steder i landet. Samtidig som økte priser på energi, kunstgjødsel og mat gir vanlige folk i utviklingsland en ekstra økonomisk belastning, sier han.

Bistandsveteranen minner om at Norge nylig – under koronapandemien – klarte å finansiere flere ulike krisepakker, uten at det var snakk om å skaffe inndekning over allerede vedtatte budsjetter.

– OECD er uinteressert i hvem som betaler

– Når spørsmålet om inndekning via bistandsbudsjettet dukker opp i denne sammenhengen, er det jo bare fordi at OECDs utviklingskomité åpner for at utgiftene det første året kan godkjennes som bistand. Men OECD oppfordrer jo ingen land til å kutte i sine budsjetter eller å stanse utbetalinger relatert til eksisterende bistandskontrakter eller langsiktige planer. OECD stiller heller ingen krav om at disse utgiftene skal stå på et spesielt departements budsjett, sier Eriksen.

Den avtroppende lederen av Atlas-alliansen kaster samtidig fram en idé om at posten Flyktningtiltak i Norge, uansett hvilket budsjett den står på, må koples opp til en type fond. – Det varierer jo veldig hvor mye som brukes på denne posten. I år med få flyktninger til Norge burde man kunne overføre midler til et senere år, sier han.

Atlas-alliansen er en stiftelse som jobber med å bedre levevilkårene for funksjonshemmede i fattige land, og bekjempe farlige sykdommer som tuberkulose, meslinger og malaria. Eriksen går av som daglig leder 1. april.

Powered by Labrador CMS